Er de bibelske høytidene bare for jødene?

Noen avisinnlegg snuser til tider litt på Guds høyhellige sabbater (årshøytider) i Bibelen. Vi går nå (om høsten) inn i tiden hvor vi burde ha gledet oss til å feire de siste 4 av dem til minne om den store, kommende innhøstingen av «sjeler», Høstgrøden.

Hvorfor settes det ikke flere spørsmålstegn ved hvorfor nærmest hele kristenheten følger romerkirkens høytider og ikke Guds? De som kjenner uttalelsene til keiser Konstantin på kirkemøtet i Nikea i år 325 e.Kr., bør ha sett at han forbød kristne å ha noen som helst befatning med det han kalte «jødenes skikker». Han skjellte der ut jødene i en hatefull og foraktelig tale som er helt utrolig! Den kirken som deretter festet seg fjernet Guds helligdager, sabbaten og Guds kalender og forkastet Guds beskyttende matlover (3 Mos. 11) i rent jødehat, og den påsto at Yeshuas soningsoffer hadde fjernet alt slikt. I stedet bød de på «helligdager» som stammet fra Babylon, hvor innholdet var en blanding av nytestamentlig lære, egyptisk mitraisme og gresk filosofi. Bibelens ord ble og blir silt gjennom det vi kaller «kirkefedrenes» tolkning, folk med platonsk og neoplatonsk bakgrunn som ikke forsto Guds tenkemåte i Bibelen.

Menneskebud og tradisjoner
Yeshua sa at vi dyrker ham forgjeves om vi følger menneskebud og tradisjoner (Matt. 15:9). Paulus sa det samme (Kol. 2:16). Ja, Paulus slet med dette at både hedningekristne og jødiske retninger ville ha med sine menneskelagde tradisjoner og skikker inn i Menigheten. Skikker han sa stammet fra grunnkreftene i verden, fra Satan!

Yeshua sa at ikke en tøddel av Torahen (Moseloven) skal fjernes før hele Guds frelsesplan er gjennomført
(Matt. 5:17-20), ikke noe i Profetbøkene heller. Og Paulus, en nidkjær fariseer, trodde og praktiserte alt som står i Tanach (GT) (Apg. 24:14; Rom. 2:20). Han advarte medlemmer i Menigheten om ikke å følge noe menneske og dermed danne partier, retninger som ville virke splittende (1 Kor. 1:12).

Som vi ser er alt dette som det ble advart mot skjedd! Moseloven forsøkes gjort ugyldig enda det bare er Den første pakts lover om presteskap og offersystemet som «gikk inn i» Yeshua (Hebreerbrevet). Enten vi vet det eller ei så følger hundrevis av retninger (partier) i kristenheten mennesketradisjoner og bud året i gjennom i form av søndag og romerkirkens påske osv. Vi spiser alt Gud sier er urent og ønsker antagelig ikke tenke over at Guds matlover fremdeles gjelder, for alt det urene smaker jo så godt (Filipperne 3:19) –

          Ingen i NT fjernet Torahens gode lover. Yeshua levde dem, disiplene gjorde sitt beste for å følge dem også, for summen av dem er den kjærligheten Yeshua viste ved sitt liv. Og vi snakker ikke bare om De til bud. Det å følge Guds lover er faktisk en forutsetning, som en del av troen på Yeshua, han som levde feilfritt etter Loven og viste oss hvilke åndelige dybder det egentlig ligger i den! Disse dybdene kan bare et menneske som har fått Guds Ånd se (1 Kor. 2:15). 

          Det var straffen for våre lovbrudd Yeshua tok med seg på korset, det var ikke Torahen/Loven som ble korsfestet (Kol. 2:14)! Den er fremdeles dommer. Det er Torahen (Loven) som vil bli åpnet når hele verden helt til slutt skal (be)dømmes (Åpn. 20:12).

          Hadde vi fulgt Guds Ord i Bibelen i alt, og ikke silt dens budskap gjennom «kirkefedre» slik at vi følger menneskebud og tradisjoner, ville vi, i tillegg til å nyte den indre fred som Yeshua lovte den som tror, også kunnet glede oss over Sabbaten, og Guds syv årlige høytidsdager slik som våre brødre, jødene gjør. Disiplene og den første menighet gjorde det og hele verden vil holde Løvhyttefesten (som nasjonaldagsfest?) i Guds Rike, «Tusenårsriket» (Sakarja 14:6). Påsken og pinsen har fått nytestamentlig innhold allerede da Yeshua var her første gang.

          Først når vi som kristne får hele Bibelen i rett perspektiv og lever etter dens ord i troen på Yeshua, vil Gud kunne velsigne oss rikelig. I dag holder han oss oppe på grunn av sin ufattelige kjærlighet og fordi vi i hvertfall bekjenner Yeshuas navn. Men betyr ikke det at vi også skal forsøke å leve slik han gjorde (1 Joh 2:6)? Romerbrevet 11 sier at vi er podet inn på ham, sammen med de messiastroende jødene fra den aller første menighet (disiplene). Vi "hedninger" er faktisk «jøder» også, omskåret på hjertet (Rom 2:28). Da skulle vi gjøre som disiplene gjorde, i den samme tro som dem.