Guds kalender i Bibelen

 
 
Til høytidsoversikten
Til Hovedsiden

Guds kalender og Hans ord i Bibelen om denne. 

Innledning
Du som leser synes kanskje ikke dette med kalender og riktige tider i forbindelse med Guds høytider er så nøye. Men du tenker sikkert ikke slik om kalenderen du bruker når du planlegger sommerferie eller er bedt bort i stort selskap? Eller hva om noen feiret 17. mai den 12. juni? 

Gud er en Gud av orden, og det er alltid en dypere mening også i ord i Bibelen som har med tid å gjøre. Derfor har han også vært nøye med å sette tydelige datoer for sine høytider. Det skal vi ikke forandre på –

Før du begynner, husk at dagen i Guds tidsregning begynner etter solnedgang, og det er blitt helt mørkt – i Israel. I Norden har mange sabbatsholdere av forståelige grunner blitt enige om å sette en fast tid som ligner mest mulig på solnedgangstiden i Jerusalem gjennom året. Denne tiden er i Norden satt til kl. 1800. Men det er ikke noe problem å skaffe seg en kalender fra Israel hvor solnedgangstidene står. Vi kan formidle slike kalendere ved henvendelse hit. Kan hende vi legger tidene for sabbatene inn på møtetavla etter hvert.

 

Kort versjon om kalenderen:

Det finnes 3 kalendere som brukes i jødisk, messiansk og kristen sammenheng i Vesten. 

1.   Den Gregorianske fra 1582, en revidert, juliansk kalender med faste tider for høytidene. Opphav: pave Gregor den 13. Brukt av hele verden.

2.   Den «hillelske» fra 400 tallet e.Mf./e.Kr., en beregnet kalender etter rabbi Hillel den 2. Brukt av de fleste jøder. Den gregorianske trykkes gjerne i samme kalender som referanse. Offisiell høytidskalender i Israel.

3.   Den bibelske, basert på observasjon av nymånen og avivt bygg i Israel. Brukt av jøder og bibeltro folk ellers som kun har Bibelen som kilde for sin tro.

·     Den gregorianske er uaktuell for bibeltro mennesker som vil holde Guds høytider i Bibelen og ikke de som stammer fra den katolske kirke. Som referanse er den selvsagt nødvendig siden alt er datert etter denne i dag. 

·        Den hillelske kalender er ortodoks jødedoms forsøk på å komme så nær den bibelske metoden som mulig. Da de ble jaget fra landet sitt og ut i diasporaen (landflyktighet), var det nødvendig for dem å beregne en kalender mest mulig i samsvar den bibelske kalenderen slik at de kunne holde høytidene så nær den riktige tiden i Israel som mulig.

·        Den bibelske metoden er basert på observasjon av nymånen i Israel. Å bestemme årets begynnelse skjer ved å observere byggets modenhet, som skal være aviv (festet seg i akset) når det er nymåne. Dette skjer normalt i mars – april. Denne kalenderen er basert på at Gud selv holder kalenderen à jour ved at han bestemmer når bygget er avivt!

Dagens situasjon blandt jødene.
I dag holder Israel og jødene rundt om i verden seg til den justerte, hillelske kalenderen. Men noen i Israel har begynt å holde kalenderen slik den er beskrevet i Bibelen. Dette er blitt mulig fordi jødene igjen har sitt eget land, i det minste deler av det. Derfor kan den bibelske metoden brukes og de som er interessert i denne kalenderen kan abonnere på nymåneobservasjonene fra Israel og derved også få bibelsk korrekte kalender for feiring av høytidene KLIKK HER.  

Vil bibelsk kalender igjen bli innført i Israel?
Det er et ønske fra mange messianske troende at jødene snart skal begynne å holde den bibelske kalenderen igjen. Slik det er nå, opplever jødene at de feirer høytidene på forskjellige tider (selv om de ofte er ganske nær hverandre), alt etter om de vil gjøre som flesteparten av dagens jøder gjør, eller de vil følge den bibelske metoden.

Den bibelske kalenderen.
Den bibelske kalenderen har ingen faste dager for høytider slik som den Gregorianske/katolske. Når det nye året er fastslått (ved observasjon), er alle høytidene basert på telling av dager og måneder med utgangspunkt i denne første månedens første dag. Den bibelske påsken, f.eks., faller på den 14. aviv (aviv er navnet på den første måneden).

Påskemåltidet (sedermåltidet) som innleder De usyrede brøds dager begynner på den 15. aviv og varer i 7 dager. Ukesabbaten innenfor denne perioden danner utgangspunktet for tellingen 50 dager fram til pinse. Datoene for de fire høsthøytidene er henholdsvis den 1. – 10. – 15. og 23. dagen i den 7. måneden.

Mer om den bibelske kalenderen.

Den første måneden må være riktig.
Å fastsette feiringen av de bibelske høytidene på de tider Gud har fastsatt dem i Bibelen er alt avhengig av rett fastsettelse av når året begynner i Israel. Alt vi leser om i Bibelen foregår i Israel eller hennes nærhet, og i den samme tidssonen. Med tidssone menes det samme som vi mener i dag: Vi deler verden inn i tidssoner. Alle som har reist øst eller vestover vet at vi stiller klokka etter hvilken tidssone vi kommer til. Utgangspunktet for våre dagers tidsfastsettelse ligger i Greenwich utenfor London. Denne lille byen ligger på 0-nullmeridianen (lengdegraden) og er senteret for all klokkesynkronisering i verden (http://wwp.greenwichmeantime.com/). Denne standarden kalles GMT (Greenwich Mean Time).
Greenwich fikk denne uhyre viktige «utnevnelsen» i 1884.

Guds «Greenwich».
Men Guds «Greenwich» er Israel, eller enda riktigere, Jerusalem. Hans frelsesplan er knyttet til hennes tidssone og til hennes folk – som et utgangspunkt. Hele hans frelsesplan sentreres rundt dette lille området lengst øst ved Middelhavet, denne nasjonen og den lille, evige byen Jerusalem! Litt spennende er det at Norge faktisk ligger i samme tidssone som Israel. Nymåne i Israel er derfor nymåne også i Norge!

Så lenge israelittene bodde i Jødeland/Israel (Josva 1:3-4) var det en enkel sak for dem å bestemme årets begynnelse etter Guds forordning. Det var første etter at de ble fordrevet fra sitt land mellom år 70 og 135 e.Mf. at det ble behov for en beregnet kalender siden det å observere nymånens første tynne «høyreparentes» og byggets rette modenhet (aviv) i Israel ikke lenger ble mulig. For å vite hva vi snakker om skal vi først ta for oss den originale, bibelske metoden for tidsfastsettelse og ikke de menneskeverk som senere kom til.

De to elementene som skal til for fastsettelse av nytt år i Israel.
Vi har allerede så vidt nevnt de to elementene som Gud har sagt skal brukes for å bestemme årets begynnelse. Israel var området, nymånen og bygget (kornslaget bygg) var elementene.

Hva er månen der for?
Gud har faktisk satt månen på himmelen med tidsfastsettelse og sine høytider i tankene:
 

Gud sa: "Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, tider og år.
1. Mosebok 1:14
 

Hva har avivt bygg med kalenderen å gjøre?
Vi ser derfor at alle Guds henvisninger til høytidene (hebr. mow`edim eller chag) og ukesabbaten (shabbath) tar utgangspunkt i nymånen og at årets begynnelse bestemmes av nymåne og byggets rette modenhet. Bygget, som er vårens første korngrøde i Israel, sådd om høsten, skal være aviv på samme tid som nymånen viser seg. Da er det nyttår. Dette skjer om våren, i den gregorianske kalenderens mars-april.

Aviv
er beskrivelsen av når akset ikke lenger er melkeaktig og flytende, men har begynt å fastne. Ja, måneden selv heter faktisk Aviv, som også betyr vår. Når den første nymånedagen var fastsatt gikk basun eller shofarblåserene opp på muren av tempelet i Jerusalem og blåste så det gjallet i åsene rundt byen. Derfra ble signalet blåst videre av shofar eller trompetblåsere fra fjell og åstopper, til nyheten i løpet av kort tid hadde spredt seg over hele landet. Slik kunne nymånedagen feires samtidig over hele landet!

Hvis bygget ikke var avivt ved nymåne denne måneden hadde presten ikke kunnet svinge noe modent førstegrødenek for Herren under påsketiden i De usyrede brøds høytid, ca 15 dager senere. Men det måtte de gjøre i følge Guds forskrift om dette. I dag vet vi at denne svingingen (viftingen) av neket pekte mot Yeshua/Jesus. Yeshua ble selv oppfyllelsen av denne første del av «førstegrøden» (av de oppstandne) 1450 år etter utgangen av Egypt (1 Kor 15:20).  Det var den framtidige begivenheten Gud hadde lagt inn i denne seremonien med det første byggneket!

Det er Gud som bestemmer når året skal begynne. Tiden er hans -
Følgen var at om bygget ikke var aviv ved denne vårens første nymåne, ble det inneværende året forlenget med en måned og påsken falt da på den 14. dagen, måneden etter - Slik ble hele reguleringen av kalenderen lagt i Guds hender! Det er mennesket som sår og høster, men Gud som gir veksten leser vi i (1 Kor.3:7). Han regulerte årene ved å modne denne avlingen i rett tid!  

Bibelens Gud har altså sagt nøyaktig når høytidene skal feires og han har hånd om dette. Han bruker sitt skaperverk som redskaper for tidsfastsettelse – Månen med sin faste bane og kornets vekst som ligger helt i hans hånd. Denne avlingen har altså stor, åndelig symbolverdi i seg. Det kan du lese om i artikkelen om påsken her. (link)

Hvorfor så «unøyaktig» Gud?
Det er for oss en tankevekker at alle de beregnede kalendrene, både den jødisk/rabbinske og de romerske ikke «går opp» nøyaktig, men må ha justeringer under veis i form av skuddår og ulike lengder på månedene. Hvorfor kunne ikke Gud lage det slik at året var lett å dele opp nøyaktig i f.eks. 12 måneder av nøyaktig 30 dager? Han hadde ikke hatt noe problem med å gjøre det da han plasserte alt i sine baner! Kan det være at han vil at vi skal overlate dette med tiden til ham? Hans kalenderfastsettelse står i Bibelen. Hadde ikke israelittene/jødene vært ulydige slik at de mistet kontakten med sitt land inntil for 60 år siden, så hadde vi troende antagelig ikke behøvd å følge romerske eller rabbinske kalendere med deres feil.

Det er virkelig å håpe at Israel igjen vil begynne å observere de to «ingrediensene» som Gud har foreskrevet for å fastsette årets begynnelse i stedet for fremdeles å følge den beregnede kalenderen fra 400 tallet e. Mf. Den var en nødløsning selv om den ofte er ganske nær den sanne kalenderen.

Guds frelsesplan bruker jordbruket i Israel som bilde!
Når vi leser i Bibelen, ser vi at jordbruket i Israel ofte blir brukt i profetier og lignelsene. Guds frelsesplan følger også symbolsk innhøstingene i Israels jordbruk. Det er svært viktig å vite dette for da forstår vi mer hva de forskjellige lignelsene egentlig snakker om. Guds høytider er derfor også knyttet til tidspunktet for innhøstingen av de forskjellige avlinger i løpet av året i Israel.

Nummer og ikke navn –
Når måneden aviv er fastlagt er det ikke noe problem å bestemme de andre månedene i året. Det avgjøres av nymånen. (I dag har vi selvsagt også svært nøyaktige beregninger som forteller om solen og månens tider og faser). Likevel vil vi sjekke det mot bibelsk kalender. Det står om de siste tider at det skal skje mektige ting på himmelen, også derfor skal vi følge med hva som skjer der oppe!

Bibelen har ikke originalt hebraiske navn på mer enn 4 av månedene, og disse navnene kom til senere enn Moseloven/Torahen. De andre månedene blir heller benevnt med et ordenstall: Den tredje, den syvende… måneden, osv. Månedene som har hebraiske navn er den første - Abib/Aviv, den 2. - Ziv, den 7. - Etanim og den 8. - Bul.

Etter fangenskapet i Babylon fra år 586 f.Mf. fikk månedene babylonske navn (!) som også brukes i dagens Israel. Har Gud sagt at det er greit?

Litt om dagens kalendere, romersk og jødisk:
Verden følger i dag den gregorianske kalenderen (av 582). Denne har navnet etter pave Gregor den XIII fordi han reviderte den julianske kalenderen fra år 46 f.Kr. ved bl.a. å korrigere for 10 tapte døgn i forhold til den julianske kalender.

Jødene, derimot har ,som vi har nevnt, egen, beregnet kalender i dag. Som nevnt ovenfor, mistet de muligheten til å følge Guds kalenderfastsettelse da de ble forvist fra sitt land av Gud (via romerne) som straff for sin ulydighet til ham.  Men de prøvde å holde Guds kalender selv om de var i utlendighet! Rabbi Hillel den 2. beregnet på 400 tallet e.Kr. denne kalenderen. Den er basert på måne og sol slik de andre er, men da også med de feil som oppstår når vi ikke sjekker den mot Guds metode. Hillel fant imidlertid på at ved å legge inn 7 år av 13 måneder i løpet av en 19 års periode, kom han svært nær et gjennomsnittsår på 365, 24 dager. Siden dette gjøres etter et fastsatt mønster, stemmer ikke alltid dette med kalenderen som er basert på observasjon. Det kan variere med en hel måned!

Som vi husker gjør Gud det samme i sin kalender, men da ved at han bestemmer når årene med 13 måneder skal inntreffe ved at han modner bygget til rett tid!

Vår tids kalender, innviet med jødeslakting!
Du har sikker lagt merke til at vi ikke har nevnt mye om den eksisterende, vanlige kalenderen som verden følger. Den begynner på svarte vinteren, ved midnatt, slik at vi er avhengig av klokke eller timeglass og kunstig lys for å bestemme timen. Alt er dødt og kaldt. Det var Julius Cæsar som bestemte at den første januar, til ære for avguden Janus, skulle begynne året. Denne markeringen ble etter hvert feiret med en ubeskrivelig orgie i ordets rette forstand. Den aller første januar år 46, da denne kalenderen tok til (den julianske), ble innledet med en nedslakting av opprørske jøder i Galilea og det sies at blodet fløt i strømmer i gatene. Det må en si var en profetisk markering av denne romerske kalenderen verden følger – Kanskje det ligger en symbolikk i denne «innvielsen», for verden har fortsatt å forakte og forfølge jødene til denne dag -

Hedenske guder opphavet til månedenes og dagenes navn.
Verdens kalender har hedenske avguders navn på så vel ukedagene som månedene:

Dagnavn:
http://www.pantheon.org/miscellaneous/origin_days.html)
Månedsnavn: http://www.pantheon.org/miscellaneous/origin_months.html                                                                                         

Året er delt opp i 4 verv eller jevndøgn. Dette var viktige dager for folkeslag som hadde solen som gud – Arkeologene kan fortelle oss om alle steinsirklene osv. som ble brukt i denne soltilbedelsen. De kirkelige høytidene som Vesten feirer stammer alle fra hedenske «helligdager» hvor Yeshua er satt inn i stedet for guden hedningene feiret på disse dagene! Dette ble gjort for at overgangen til kristendommen ikke skulle bli så vanskelig for de hedensk romerne -

Guds kalender «umulig» å leve etter.
Den bibelske metoden for kalenderbestemmelse er «selvsagt» en håpløs måte å beregne en kalender på i dagens verden som er styrt av folk som mer opptatt av avtaler, penger, ferier, klokke og forutsigbarhet enn av hva Gud, Universets Skaper og opprettholder, har i sin plan for oss.  Og det er ikke til å legge skjul på at om vi holder oss til Guds metode for fastsettelse av tider, vil vi ikke kunne vite når det nye året begynner før kanskje 15 dager i forveien - Helt uakseptabelt, vil verden si og også mange av oss troende. Og så får de enda en grunn til å kalle oss loviske!

Derfor følger jødene og de fleste av de messianske ikke-jøder den hillelske kalenderen som Israel i dag offisielt følger. Den kan de planlegge etter lenge i forveien (på samme måte som verden kan med den gregorianske kalenderen).

Menneskebud  (hebr: takanot) er menneskebud.
At troende vil følge den jødiske kalenderen er forsåvidt bra fordi det er basert på et ønske om å være mest mulig tro mot jødenes skikker i stedet for mot kristne tradisjoner som stammer fra Rom. Men jødenes skikker og tradisjoner er også fulle av tillegg i form av menneskebud og tradisjoner. Det var jo nettopp det Yeshua refset fariseerne og saddukeerne m.fl. for at de hadde laget sine egne skikker til i Guds Ord (Markus 7:6-9).

På grunn av at også jødenes kalender er laget av mennesker, selv om det var i beste mening, er det for tiden en del som tar skrittet helt ut og vil vende tilbake til den originale Guds kalender, basert på observasjon. Disse Troende ønsker heller ikke å følge jødiske retninger hvis de ikke stemmer med Bibelen. I Israel er det igjen noen som har begynt å observere nymåne og bygget slik Bibelen sier. De mest kjente er karaitene. Denne hjemmesiden har som mål å vise begge kalendrene på møtetavla vår -

Intet problem å være oppdatert i dag.
Å «basunere» ut når året begynner er i dag ikke det noe problem, for kommunikasjonsmulighetene er utallige og meldinger skjer på sekunder.  Dermed kan enhver, hvor som helst i verden få tilbake den bibelske kalenderen!

Problemet er da at denne ikke alltid stemmer med hovedstrømmen i Israel, der den hillelske, tradisjonelle råder. Dermed blir dette et samvittighetsproblem for noen messianske, for de vil støtte jødene og holde deres tider for høytidene, i solidaritet og av praktisk grunner, samtidig som de vil høre på Gud. Det er ikke like lett å kombinere dette. Jødene har mye å lære oss i mangt, men også de må følge Guds Ord slik disiplene, deres brødre på Yeshuas tid, gjorde.
Det er Yeshua og disiplene som skal være våre mønstre ikke jødiske tillegg av menneskebud og tradisjoner, med mindre disse er forenlige med bibelsk lære (Markus 7:6-9).
 


Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud! 8 Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus.
Kolosserne 2,7-8

Vær lydig og sterk.
Vårt råd er at vi skal værer lydig mot Gud i alt. Ingen bekvemmelighetstanke eller frykt for å være annerledes enn hovedstrømmen burde styre den Troende. Vi tror ikke Paulus mente at  de troende blandt gojimene (folkeslagene) var ment å gjøre jødene sjalu (misunnelige) ved å feire deres egenlagde kalender og tradisjoner (Romerbrevet 11: 14). Derimot vil vi kunne gjøre dem misunnelige (sjalu) om vi viser dem at vi tror og gjør det som står i deres originalskrifter (Bibelen), og at vi tror at deres «landsmann», Yeshua er deres og vår Frelser.

Når du vil feire i Israel.
Når noen vil til Israel og feire f.eks. påske eller Løvhyttefesten med jødene, er det klart at vi reiser når de holder disse høytidene. Se hva Paulus gjorde i slike tilfeller:


For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven.  For dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem, enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for i det minste å frelse noen.  Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det
.
 
1. Korinterbrev 9,20-23

 

Webadresse for den som vil abonnere på bibelsk kalenderobservasjon
De som vil ha greie på når året og månedene begynner i Israel, basert på observasjon, kan gå inn på Internett og klikke seg til http://www.karaite-korner.org/. Der kan du abonnere på denne tjenesten.

En god kalender finner du også her:
http://www.truthontheweb.org/AT2010.htm.
Som du ser tar den forbehold om Aviv måneden noen steder da de anbefaler å sjekke deres kalender mot observasjonen i Israel. Derfor har de satt opp to alternativer for visse år.

Gjør det du har tro for, men…
Enhver må gjøre det han eller hun har tro til! Be om å få tro og lydighet! Noen har sagt at det å være tro mot Bibelen er å leve som en laks. Den svømmer som kjent alltid mot strømmen. Å følge medstrøms er mest behagelig, men det er vanskeligere å se "de eldgamle stiene":

Men mitt folk har glemt meg, de tenner offerild for falske guder.
De snubler på sine veier, vekk fra de eldgamle stiene,
og slår inn på andre spor, der ingen vei er bygd.

Jeremia 18:15

↑  Til toppen
Til høytidsoversikten
Til Hovedsiden