←Til
artikkelsiden
←Til
hovedsiden
Jonategnet!
Hvordan kunne Yeshua si at han skulle ligge tre dager og tre
netter i graven, og så lå han, i følge kirkens lære, bare to netter og en
dag? Bare halvparten av tiden? – Betyr det i så fall noe? Mange bryr seg
kanskje ikke så mye om slike detaljer i Bibelen. Med rette sier de at
det er Frelsesverket som Yeshua gjorde som er viktigst. Men Gud hevder at
Han er en Gud av orden (1 Korinterbrev 14:33), da
skulle vi også være det, for vi er skapt i Hans bilde, står det. Det
betyr at vi ligner på Ham. Hvis vi er likeglade overfor detaljene i
Bibelen er det lettere for falske forkynnere og falske ”messiaser” å
lede oss bort fra sannheten i den. Han har dessuten sagt at vi skal
gjøre som han sier om vi vil oppleve et velsignet liv og et evig liv.
Troløse krever tegn
Yeshua snakker om et tegn han vil vise
en ikke-troende verden, Et tegn som er viktigere enn vi aner. Det er
avgjørende som bevismateriale overfor den som ikke tror. La oss se i
Matteus 12:39-40. Fariseerne, som alltid lette etter noe å ta
Yeshua for,
ba ham en gang om å gi dem et sikkert tegn som kunne vise dem at han var
Messias. Yeshua svarte dem:
"En ond og utro slekt krever tegn; men den
skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For som profeten Jona var
tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal
Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp.”
Dette
3-døgns-tegnet måtte gå i oppfyllese som bevis for ”en ond
og utro slekt” at Yeshua var/er Messias. Hvis ikke kan verden, med full
rett kalle Yeshua en bedrager! Sann tro er ikke avhengig av
tegn og under. Å tro er visshet om noe en håper
(Hebr. 11:1). Om Jona
kan vi lese i Jona-boken i Bibelen.
Mennesketradisjoner
Men de fleste av dagens kirkesamfunn
lar ikke Yeshua ligger mer enn to netter og en dag i graven (36 timer)!
Fra solnedgang fredag til søndag morgen er det slett ikke 3 døgn (72
timer) - For at dette skal ”passe” må det bortforklaringer til.
Forklaringen er ofte den at visse jødiske tradisjoner sier at en
påbegynt dag er en fullendt dag! Til det er det å si at noen retninger
av jødedommen, har "lagt til og trukket fra" Skriftens Ord og derfor
ikke kan brukes som et absolutt sannhetsvitne.
Akkurat som mange kirkesamfunn har gjort senere. Det er kun Guds Ord i
Bibelen som er vårt kildemateriale, tolket av Guds Ånd. Ingen
menneskebud og tradisjoner, filosofi og "visdom" skal brukes i å tolke
Ordet. Det tolker seg selv ved Guds Ånds veiledning til den som leter i
oppriktighet (2 Tim 3:16; 2 Pet
1:20-21; Jakob 1:5).
En troende
skal ikke følge slike menneskelagde bud og tradisjoner, sa Yeshua
(Markus
7:6-9). De skal gjøre som Bibelen formaner og ikke legge
noe til eller trekker noe fra dette Guds Ord
(Forkynneren 3:14).
Gud er nøye med tid.
Det er altså viktig også å være nøye
med tider, bud og lov i Guds Ord. Blandt annet er profetiene i Bibelen
avhengig av slik nøyaktighet. Gud skapte ikke sol og måne kun for å gi
oss lys, men også for at: … de skal skille mellom dag og natt og være
merker som fastsetter høytider, dager og år
(1 Mosebok 1:14).
”Har ikke dagen 12 timer?”, spør Yeshua i
Johannes 11:9. Da har også
natten 12 timer og døgnet 24 timer. Bibelen, og Yeshua som har skapt alt,
vet hvor lenge tre dager og tre netter er. Det er 72 timer. Ingen
mennesketradisjon kan rokke ved det.
Obs: Vi skal
vite at Guds kalender regner dagens begynnelse ved solnedgang. En onsdag
begynner altså ved solnedgang dagen før, på tirsdag
(1 Mosebok 1:5).
Årssabbatene
Gud har gitt oss 7 høytider gjennom
året. De kalles ”Store Dager”, ”høyhellige sabbater” m.m. Disse står
beskrevet i 3 Mosebok 23 og det gjentas senere om dem flere ganger i
Bibelen. Den første høytiden i påsken er den første av disse 7 årssabbatene.
Påsken består av 2 helligdager: Den første og den siste dag i De usyrede
brøds dager. Nattverden eller paktsmåltidet som Yeshua innstiftet
ble spist dagen før den første
høytidsdagen. Det var et vanlig måltid, selv om oversettere har kludret
dette til slik at det kan se ut som om det var påskemåltidet de spiste.
Men påskemåltidet eller seder som det heter på hebraisk, ble spist med
usyret brød på høytiden dagen etter paktsmåltidet. Vi kommer tilbake til disse detaljene.
Keiser Konstantins forbannelse
Den romerske keiseren Konstantin hatet
jødene. På kirkemøtet i Nikea i år 325 erklærte han:
- Det er
opplagt galt å følge jødene i deres feiring av denne høytiden (påsken),
fordi deres hender var flekket av skyld … disse jødenes forkvaklede sinn
må være forblindet. … La oss derfor ikke ha noe felles med dem, de er
våre fiender. … Unngå all kontakt med deres onde retning. … Disse som,
etter å ha forårsaket Jesu død, gale som de er, ikke lar seg lede av
sund fornuft, men av en hemningsløs lidenskap hvor enn deres iboende
galskap fører dem. … De er et folk fullstendig moralsk fordervet. …
Derfor må denne feilen (at de første troende feiret påske på
bibelsk korrekt tid) rettes, slik at vi ikke lenger har noe felles
med disse parasittene og morderne av Vår Herre. … Vi må ikke ha en
eneste ting felles med jødenes falskhet –
Her passer det
med et utropstegn! Vi har typene i dag også. Ikke minst Irans
president -
Men med denne
foraktelige uttalelsen kuttet det som skulle bli ”Kirken”, moren til de
fleste kirkesamfunn i dag, båndene til sine hebraiske, bibelske røtter –
Det ble forbudt å feire noe jødisk, enda de fleste av deres skikker og
tradisjoner var pålagt dem av Gud. Høytidene er Guds høytider og vi skal
se at de gjelder også bibeltro hedninger, Israels medarvinger etter den nye pakt!
Til alt
overmål betegnes Konstantin i dag som en av den kristne kirkens ”fedre”!
Påsken endres.
Konstantins forbud førte altså med seg
at høytidene som Gud har gitt oss i Bibelen og som også de første
kristne feiret, ble forbudt. Den kirken som etter dette manifesterte seg
som ”Romerkirken” på 300 tallet innførte innad et maktsystem som ligner
på et keiserdømme. De innførte sin egen kalender og sine egne høytider.
Ja, den forandret eller avskrev Guds bud i Tanakh/GT og forandret enda til
de ti bud! Denne arven har kristenheten og verden båret med seg til
denne dag, reformatorer til tross. Jødehat og antisionisme er faktisk
utbredt blandt flere av dem som kaller seg kristne også i dag.
Konstantins forbud ble en lov de adlød så gjerne.
Jødene kunne
ikke bry seg om dette, heller ikke de sanne troende. ”En skal lyde Gud
mer enn mennesker” (Apostelgjerningen 5:29). Derfor var blandt annet
bibelsk feiring av høytidene med på å stigmatisere jødene og de etter
hvert få Troende som gjorde det. De ble forfulgt og drept av ”Kirken” og
hennes døtre (protestanter).
I dag har
”Kirken” problemer med å forklare dette at høytidene og mange andre ting
i Bibelen er fjernet eller fortrengt fra deres katekismer og
læresetninger. Når noen vil forklare, ender de nesten alltid opp med å
si at dette var jødiske skikker eller høytider bare ment for
israelittene og ikke for den kristne kirke. Eller de sier at paven har
rett til å endre Bibelen! Men disse påstandene finner ikke støtte i
Bibelen. Les nøye Matteus 5:17-20 –
Yeshua holder ord.
Yeshua beviste at han var Guds Sønn,
Messias. Selv for ikke-troende. Han lå tre hele dager og netter i
graven, som det var forutsagt (jonategnet). Forklaringen er at Han ikke
ble korsfestet på fredag før solnedgang, og han sto ikke opp søndag
morgen – Det fører for langt å vise det her, men de fleste som kjenner
Bibelen og historien er kommet til at Yeshua begynte sitt virke i år 27. Han
forkynte i 3,5 år og ble korsfestet i år 31. Påsken (Pecach) i år 31 falt på den
25. april, en onsdag. Dette vet jødene fordi de har nøye holdt rede på
kalenderen helt siden Gud gav dem den. Dessuten kan NASA bekrefte det!
Denne dagen, den 14. aviv (som
også har fått det babylonske navnet nisan!) forberedte jødene påsken (”beredelsesdagen”,
Markus 15:42 i 1930
Bibelen). Da slaktet de påskelam og fjernet alt som var gjæret (syrnet)
fra hjemmene sine. Slik minnet de sin utgangen av Egypt. Denne dagen ble også
Yeshua ”slaktet” (korsfestet). Han var det endelige, feilfrie påskelammet
som sonet for alles synd (les Hebreerne kap. 7 til 10:18).
Kvelden før,
som var begynnelsen på den samme dag, den 14. aviv etter Guds kalender,
spiste han paktsmåltidet med sine disipler. Dette som senere har fått
navnet
Nattverden eller Lords Supper på engelsk. Under dette måltidet inngikk han en evig pakt med disiplene
og dem som senere kommer til tro. En pakt han omtalte som:
”Den nye pakt, i mitt blod”.
Det var viktig
for jødene å få Yeshua ned av korset før solnedgang og selve høytiden med
de usyrede brøds dager
begynte, for de kunne ikke begrave noen på denne årets første
høyhellige, Store Dag. Derfor ble bena på de korsfestede slått av for at
de skulle dø fortere (de ble hengende kun i de naglede hendene), men
ikke på Yeshua. Han var allerede død. Han gav sitt liv, ingen tok
det (Joh 10:18)! Derved ble påbudet fra
Egypt-påsken, om at det ikke skulle brytes ben på påskelammet, løftet over
på Yeshua, det siste og endelige, lytefrie påskelammet
(2. Mos 12:46).
Yeshua ble
gravlagt rett før solen gikk ned og påskehøytiden tok til,
antagelig i all hast, denne onsdag kveld den 14.aviv. Han lå deretter i graven
i tre dager og tre netter, som forutsagt og sto opp igjen helt på
slutten av ukesabbaten, lørdag.
Yeshua var stått opp søndag morgen.
Kvinnene som ved daggry søndag morgen
ville til graven for å stelle Yeshuas legeme, kjøpte sine salver fredag,
dagen etter den høyhellige påskesabbaten, påskehøytiden var over torsdag, og på lørdagen,
ukesabbaten, holdt de seg i ro som Loven krever
(Lukas 23:56). Bibelen
sier ikke at Yeshua sto opp søndag morgen. Da kvinnene kom til graven
ble de fortalt av engler at Yeshua var stått opp, som han
hadde sagt (Matteus 28:6).
Yeshua hadde derved bevist at han var
Guds Sønn også for dem som krever tegn for å tro –
Jøder og kristne på samme tre
Vi håper på, ved denne og lignende
artikler, å gjøre den som kaller seg kristen oppmerksom på at
den nytestamentlige lære ble radikalt forandret på 150-300 tallet e.Kr. Paulus
snakker om et tre i Romerbrevet 11. Dette oliventreet symboliserer
Herren og røttene står i Det gamle testamente eller riktigere,
Tanakh, som er den hebraiske forkortelsen for Mosebøkene,
Profetene og Skriftene, det vi misvisende kaller Det gamle testamente.
Yeshua kalte Tanakh "De hellige Skriftene".Sevjen i treet er Den
hellige Ånd. Ved å være gren på dette treet blir en regnet som Guds barn
og en er arving til Guds Rike etter løftene som først kom til den
troende Abraham (Les grundig om hvorfor Abraham ble alle troendes
stamfar i 2 Mosebok 12).
Det første Guds folk var israelittene, Jakobs ætt, hvor bare
jødene var igjen i Israel på Yeshuas tid. Dette er fremdeles Guds folk, men
vi hedninger har ved troen på Yeshua blitt podet inn på dette hebraiske treet
og fått del i løftene og paktene Gud gav israelittene!
Treet i Romerne 11
La oss se hva Paulus sier om grenene på
dette treet, på hans tid: - versene 17-18 i Romerne 11:
”Noen av grenene
er nå brukket av (de av jødene som forkastet Yeshua som Messias),
og du
som var en vill oljekvist, (hedningene, deg og meg)
er blitt podet inn
blant grenene (de av jødene som trodde og fulgte Yeshua, disiplene m.fl.)
og har fått del i sevjen fra roten (Guds ånd og løftene til Abraham).
Men innbill deg ikke at du er bedre enn (de opprinnelige, jødiske)
grenene.
Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men
roten som bærer deg!”
Men ”Kirken” har ikke brydd seg om dette.
På tross av denne klare talen ble det
på 300 tallet i realiteten plantet et nytt, latinsk tre med røtter
delvis i Bibelen og delvis i babylonske og egyptiske myter, okkultisme
og tro.
Jødene ble av
Romerkirken forkastet som Guds folk, ja, det var, som nevnt, forbundet
med straff å ha noe med det de kalte ”jødiske skikker” å gjøre. Bare de jødiske
disiplene og noen ellers i den første Menigheten ble akseptert. Disse, på tross av at de
aldri kalte seg kristne og hadde fulgt Guds Lov, Torahen, i alt, ble etter hvert kanonisert til helgener i denne
kirken. Peter, ble gjort til biskop av Rom, enda Romerkirken ikke var
til da Peter døde under kristenforfølgelsene på 60 tallet.
Høytidsdager,
matlover, hygienelover mm. ble avvist som ”jødiske”, selv om det var
Guds bibelske lover til alle mennesker. Bibelens kalender, ja selv de ti
bud ble endret. Om Peter ligger under Peterskirken som ”Kirken” gjerne
vil ha det til, vet vi ikke. Men gjør han det, og hadde han visst det,
ville han ha fått sjokk!
Hvilket tre vil vi velge å være gren på?
Paulus advarer altså oss hedninger som
har fått komme til tro på Yeshua og Bibelens Ord, at vi ikke må innbille
oss at vi er noe bedre enn jødene! Det er dem vi kan takke for at vi i
dag ikke tilber stokk og stein. De har gitt oss Bibelen, av deres ætt
kom jøden Yeshua. Det er dem Frelsen kommer fra
(Johannes 4:22)!
Denne
advarselen var noe Konstantin ikke brydde seg om. Antagelig kjente han
ikke Skriften, for han var ingen lærd kristen, men en slu strateg. Paulus
forsikrer oss om at også de andre grenene av Israels ætt, de som ikke
skjønte (og skjønner) at Yeshua er Messias, skal podes
X tilbake på dette treet som de naturlig hører hjemme
(Romerbrevet 11:23-24). Det vil skje når
Yeshua kommer igjen. Da vil
sløret bli tatt bort fra øynene på dem
(2 Korinterbrev 3:16), og de vil
se ”ham de har gjennemstunget” og de vil gråte av glede fordi de vil
forstå hvem han er og alltid har vært (Åpenbaringen 1:7)!
X
Poding = gartnerbegrep: Å montere en
kvist av et treslag inn i barken på et annet lignende tre slik at det
gror fast etter en stund og blir en del av treet.
Tilgi oss!
Kristne av i dag bør snarest og
samstemt beklage overfor jødene at vi har latt oss forføre til jødehat
basert på løgn og bedrag. Det latinske kristentreet har bloddryppende
grener - Og det har det fått ved å misbruke Yeshuas navn og Bibelens Ord!
Jeg er viss på at Gud aldri vil velsigne det kristne arbeid fullt ut før
de begynner å se på jødene som våre søsken og at vi forstår Bibelen som
en enhet, en sammenhengende ”historie” og at vi tar tilbake Guds bud og
høytider m.m. som gjeldende for oss i dag. Mange av budene og
forskriftene som ble gitt i Tanakh vedrørende presteskap og
offertjenesten, har blitt løftet over på Yeshua, for
han var den de pekte fram mot. Men det kan vi komme tilbake til i andre
artikler om dette.
Yeshua bragte oss ut av "Egypt".
Yeshua tok over eller gikk inn i
påsken som opprinnelig ble innstiftet hos israelittene før utgangen fra Egypt.
"Egypt" er i Bibelen et bilde på synd og verdens systemer, derfor feirer også vi
"utgangen av Egypt". For da Yeshua døde for oss som det feilfrie
påskelammet på korset, ga han oss muligheten for å komme ut av våre
synder. Det vi må gjøre er å vende om fra syndens vei og ta i mot (tro)
Yeshua som vår Frelser og døpe oss for å vise Gud at vi mener det
(Apg 2:38)! Yeshua
innstiftet Den nye pakten i påsken, den som har vin og brød som tegn.
Men han innstiftet ikke noen ny høytid ved det! Han gikk derimot inn i
påsken - pecach og tok på seg offerlammets rolle. Så når vi feirer påske
og De usyrede brøds dager, gjør vi det
til minne om det vidunderlige frelsesverket Yeshua gjorde for oss, noe
som var planlagt hos Gud fra før Jordens grunnvoll ble lagt!
Yeshua
innfridde symbolikken i den høytiden som begynte ved utgangen av Egypt.
Det vil han gjøre med de andre høytidene også, når tiden er inne. Vi
ønsker altså å feire Guds høytider ikke
menneskers, og de skal ikke forgå før ”himmel og jord forgår” og ikke
lenger peker fram mot noe for da er hele Guds plan utført
(Matteus 5:18)!
La oss bli virkelig forsonet med Gud!
Vi kan begynne forbrødringen med jødene
i påsken ved å mildne og ransake våre sinn og våre tradisjoner. Påsken
er en høytid Gud gav israelittene/jødene. Da jøden Yeshua sto fram og til slutt
lot seg korsfeste i vårt sted, for at vi skal kunne få leve, ved tro, da
døde jøden Yeshua for din og min synd på nøyaktig samme tid som jødene
slaktet sine lam, og han lå nøyaktig 72 timer i graven for at de ikke-troende også skulle få sitt tegn
(Matteus 12:39-40). Ved å tro på
Yeshua som vår Frelser og
Forsoner og Påskelam, og gi våre liv til Herrens råd, kan vi arve Guds
Rike sammen med dem som først kom til troen, noen få, men utvalgte
jøder, disiplene og de som har fortsatt etter dem i troskap mot hele
Guds Ord.(1 Peters brev 2:9).
Men påsken er
bare begynnelsen på Guds frelsesplan. De andre bibelske høytidsdagene
avspeiler det som senere skjedde (pinsen) og det som enda ikke er
skjedd (Yeshuas gjenkomst, forsoningen og opprettelsen av Guds rike). Det skal vi ta opp i andre artikler.
↑
Toppen
← Til
Artikkelsiden
← Til Hovedsiden
|
