Innledning

Soningsdagen, Yom Kippur, er den 5. høytiden i Guds 7 såkalt Store
Dager eller Store Sabbater. Den ble innstiftet sammen med de andre
høytidsdagene under ørkenmarsjen, etter utgangen av Egypt (3 Mos 16).
Senere, da israelittene mottok Torahen, Moseloven, Loven, ble høytids-
dagene innlemmet der (3 Mos 23). 

4 av 7 høytider
Til nå har vi omtalt 4 av høytidene i egne artikler. De er nevnt etter hverandre i Skriften og det de peker mot og er til minne om og påminnelse om (fremtid)
henger sammen med hverandre:

Påsketiden.
Yeshuas paktsmåltid og senere korsfestelse. Dette var på beredelsesdagen, altså dagen før høytiden. Etter solnedgang denne korfestelsesdagen, begynner De usyrede brøds høytid. Denne høytidsdagen innledes med Sedermåltidet, påskemåltidet, til minne om utgangen av Egypt, eller utgangen av synd i nytestamentlig lys (Egypt er bildet på synd). Syv dager etter følger den siste dagen i De usyrede brøds høytid, som også er en høytidsdag med hvile fra arbeidet og sammenkomst om Guds Ord. Påsken er også forbundet med årets første innhøstning av bygg i Israel. Det er et viktig bilde på Guds innhøstingsplan av hellige ─

Du kan lese om hele påskens opphav og utvikling på denne hjemmesiden her.

Pinsen.
Det telles 50 dager etter ukesabbaten i De usyrede brøds dager. Da er det pinse. Den faller alltid på dagen etter en ukesabbat (søndag). Den er også en innhøstingshøytid (hvetehøsten i Israel) og i nytestamentlig lys er den er minnedagen om da Guds Ånd flyttet inn i de første troendes hjerter (disiplenes) som en del av Den nye pakts løfter (Jeremia 31:31-> og Joh 14:26). Da ble disiplene den første del av den første «avlingen» som en gang skal samles inn av Yeshua når han kommer igjen.  

Basunhøytiden.
Da er vi kommet til den første dag i den bibelske sjuende måneden vanligvis i september/oktober. Da feirer vi den 4. store sabbaten, Basunhøytiden, på den aller første dagen. En høytid til påminnelse om Yeshuas gjenkomst. Om den kan du lese i heftet om Basunhøytiden her. 

Nytestamentlig lys over høytidene.
Allerede etter disse fire høytidene og feiringene av dem kan vi forstå at Gud har lagt mer mening i dem enn at vi skal ta fri fra vårt arbeide og komme sammen og feire dem. Vi begynner å se at hans plan for frelse til alle mennesker ligger «gjemt» i dem, symbolsk! Vi begynner også å skjønne at dette ikke er jødiske høytider, men Gud, Yehovas høytider (3 Mos 23:2 og Esekiel 44:24) og at de er gitt til alle mennesker som tror på hele Bibelen til minne om eller påminnelse om noe som har skjedd og noe som skal skje.

 Før vi går videre:

Da Yeshua ropte ut på korset, «Det er fullbragt», var det soningsverket han hadde fullbragt. Med det tok han på seg den forbannelsen som Adams fall i Eden (arvesynden) medførte for menneskeheten og bar den inn i døden med seg. Likeså ble skyldbrevet som Torahens (Guds Lovs) bud hadde på oss, hengt på korstreet.

På dette ”dokumentet” hadde Guds nedskrevet sin dom over oss. Det dømte oss til døden fordi vi syndet og synder. Men med Yeshuas soningsdød, slettet han ut denne dommen! Merk at Yeshua fjernet ikke Loven (Torahen), altså Dommeren, ei heller høytidsdagene (Matteus 5:17–20). Det han fjernet var straffen som var utmålt over oss.

Denne soningen gjør at om vi tar i mot Guds tilbud om frelse ved tillitsfull tro til og på Yeshua og vi ønsker å følge Guds Standard i livet (Åpn 14:12), kan få begynne et nytt liv, et liv som vil føre til et evig samvær med Universets Skaper. Døden skal ikke være mer og en tilværelse så ufattelig at den menneskelige tanke ikke kan skjønne det følger (1 Kor 2:9).

En ting til skjedde i påsken: Da han selv ble ofret som offerlam for hele verdens synder, innfridde Yeshua ofringspraksisen som tilhørte den første pakt fra Sinai. Da falt også det aronske og levittiske prestembetet bort og han ble selv verdens yppersteprest etter sin oppstandelse. Han er det nye prestedømmet som Hebreerbrevet kaller, «etter Melkisedeks vis».  Dette kan du lese om i heftet om påsken, og på hjemmesiden her.

 

                                                                               ----- ש -----

 

Soningsdagen, Yom Kippur

 

Om soning.
I denne artikkelen skal vi nå gå inn i Soningsdagen (Yom Kippur). Det er den 5. av Guds sju årshøytider. Den kommer 10 dager etter Basunhøytiden (Yom Teruah) som innleder høst-høytidene. Vi skal se om også Soningsdagen har noe å fortelle oss om Guds frelsesplan sett i nytestamentlig lys. Dette var for israelittene i Skriftenes tid en høytid til stor ettertanke, med full faste og innstendig bønn . Og for religiøse, ja nærmest alle jøder er den også i dag den mest hellige høytiden i Israel.

 

Israelittene fikk på denne dagen sonet sin synd som nasjon og enkeltpersoner for Guds alter, og deretter ble syndene lagt på en «syndebukk» som ble ledet ut i ørkenen og sluppet der for aldri å komme igjen. Vi skal huske at påsken den gang ikke ble forbundet med soning for synd og et påfølgende ”nytt liv” uten synd. Denne betydningen kom med Den nye pakt.

 

Påsketiden var og er for ikke-Yeshuatroende jøder fremdeles, til minne om da Gud reddet dem fra dødsengelens uhyggelige ferd gjennom Egypt, og den er til minne om utgangen av Egypt. Derfor var og er det Soningsdagen, Yom Kippur som er deres årlige høytid hvor folkets synder ble sonet for og fjernet. Her hadde en yppersteprest og to geitebukker en ytterst viktig rolle. Det skal vi se på litt lenger nede på siden.

 

Skyggebildet, hva peker det mot?

Som med de andre høytidene forstår vi at også Yom Kippur må peke mot noe som skal skje etter at Yeshua er kommet tilbake. Det er flere meninger om hva — La oss se om vi kan finne bakgrunnen for hvorfor vi som tror på Yeshua - og dermed har inngått den ny pakt med Gud - også skal feire Soningsdagen. Hvorfor trenger vi faste og be innstendig denne dagen? La oss innlede med disse Guds fortrøstningsfulle ord om sin nåde og tilgivelse til alle som vil vende om og ta til troen på ham som har gjort tilgivelsen mulig, Yeshua Ha’Mashiah (Yeshua Messias):

Det er Yeshua som soner og forsoner.

For likesom mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet (Adam), skal nå mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet (Yeshua). 20 Loven kom til for å gjøre fallet større. Men der synden var stor, ble nåden enda større. 21 Og som synden har hersket helt til døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Yeshua Messias, vår Herre.
Romerbrevet 5:19‑21

Men hvis Yeshua sonet i påsken, hvorfor da enda en soningshøytid om høsten? 

Soningsdagens opprinnelse i Tanakh og dens oppfyllelse etter
Den nye/fornyede pakt ved Yeshua.

 

Opprinnelsen

På Soningsdagen, den 10. dagen i den 7. måneden, kom hele Israelsfolket sammen foran Tempelet med det ene formål å bli renset for sin synd. Dette var en årlig hendelse som Gud har påbudt sitt folk å gjøre. Det er pålagt full faste dette døgnet (3 Mos 23:2, 27-32; 3 Mos 16).

 

Øverstepresten hadde bare lov til å gå inn i Det aller helligste i Tabernaklet og senere Tempelet en gang om året. Det var på nettopp Soningsdagen. Men han kunne ikke komme inn dit uten blod. Ja denne dagen ble hele tempelet med alteret og alle ting stenket med sonende og rensende blod. Les om blodets betydning i  (Hebreerbrevet 9:22). Nesten all synd må etter Loven renses med blod (2 Mos kap. 29-30 osv)

 

Guds og menneskers renhet.

Hvorfor måtte også alteret og det innvendige ellers i tempelet renset på denne måten? Det var fordi alt som ble brukt i ofringene gjennom året var brukt av urene, ufullkomne mennesker. Selv om prestene var badet og kledd i klær som Gud hadde designet for dem når de gjorde tjenesten i tempelet, var de likevel «urene» etter hans standard.

 

Vi vet at «kjøtt og blod ikke kan arve Guds Rike» (1 Kor 15:50). Det er fordi vi som mennesker i ”kjød” aldri kan bli rene nok for Gud Fader. Vår menneskenatur, vårt kjød og humanistiske sinn, slik vi er «i oss selv» hindrer oss i det (Rom 8:7-8). Vi mennesker er syndere som av natur står ham i mot, selv om mange synes de slett ikke er så verst og ikke ser på seg selv som spesielt syndige — Men Gud som kjenner oss innerst inne vet noe annet ─

 

Israel som det eneste utvalgt folk, og nasjon!

På grunn av deres syndige natur var det nødvendig for Yehova at israelittene hadde en mulighet til å få lagt av seg sin syndeskyld – som folk. For hver enkelt person blandt dem skjedde soning for synd ved de ulike ofringene. De kan vi lese om i Moseloven, Torahen.

 

Men Yom Kippur var altså dagen da hele folket kollektivt, som nasjon skulle sone for sin synd, denne ene gangen i året. Israel, eller Jakob (12-stammene), er den eneste nasjon, Gud noen gang har utvalgt seg (Jes 44:1; 5 Mos 7:6-7)! Alle andre folkeslag må bli, åndelig sett, jøder, i betydningen Guds utvalgte, innpodet i Jakobs tre, for å bli frelst
(Rom 2:13-28). Denne foreningen eller innpodingen eller pakten skjer ved omvendelsen og troen på Yeshua som soningsoffer og frelser og deretter dåpen som en ytre paktshandling.

 

Gud Yehova valgte seg altså et folk fra Abrahams ætt fordi Abraham trodde Gud i alt (Jakob 2:23). Dette folket blir i Bibelen kalt, Jakob, Jakobs Hus eller Israel. Abraham var bestefar til Jakob, Isak var Jakobs far og Esau var hans bror. Yehova kalte Jakobs sønner (12 brødre) ut av fangenskapet i Egypt og gav dem sin pakt på Sinai og med denne fulgte hans Torah, hans undervisning, lover og forskrifter slik at folket kunne vite hvordan de skulle leve og bli velsignet av Gud.

 

På tross av paktens løfte om velsignelser ved lydighet til Gud, var folket ulydige og syndet. De ble senere splittet og spredd ut i verden blandt folkeslagene (diasphora). Først israelittenes i Judea og Samaria, deretter jødene/judeerne i Juda.

 

Da Yeshua sto fram, var fremdeles jødene, eller judeerne, igjen i Israel, men de var villfarne som «får uten en hyrde» 

 

 Da nå Yeshua gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han syntes inderlig synd på dem,
for de var som sauer uten hyrde.
Og han gav seg til å lære dem lenge og grundig.
Markus 6,34 

 

Ofringene

Vi vet at soningssystemet med ofringene i Den første pakt var midlertidig og at det pekte fram mot noe svært stort i Guds frelsesplan. Det pekte mot Yeshua og hans endelige soning for oss. Yeshua kom, sonet for alle ved sitt blod og ga sitt folk, jødene først, en ny pakt som utruster mennesker med bedre «verktøy» til å stå syndens far, Djevelen, i mot: Han ga og gir sin Ånd i hjertet på den troende.

 

Den nye pakt

I den nye pakt ved Yeshua, flytter Guds ånd inn i hjertet på den som vender om og tror (Jeremia 31:31->). Vi kjenner dette som påskebudskapet: Yeshua kom til sitt eget folk, et ulydig og stivnakket folk, et folk som var fortapt
(Lukas 19:9-10), forvirret av menneskeskapt religiøsitet. Gud hadde ikke ”kontaktet dem” på 400 år!, akkurat som da de var 400 år i trelldom i Egypt.  Tiden var inne for neste steg i Guds frelsesplan.
Yeshua kom til sine egne for å frelse dem, men bare en Israels rest (disiplene ble de aller første) tok i mot ham.

 

Også vi som er hedninger fikk senere dette tilbudet. Den første hedning som kom inn i den utvalgte flokken var Kornelius med hele sin familie (Apg 10). Det skjedde først ca 10 år etter Yeshuas tilbakevending til sin Far i Himmelen. Vi andre hedninger har blitt podet inn på det samme treet som troende jøder (Rom 11), ved at vi har tatt i mot frelsestilbudet fra Gud ved at vi tror på jøden Yeshua som vår Frelser og ”Befrier” fra Lovens dom over synden.

 

Så burde alt være vel for de Yeshua-troende, som består av alle folkeslag, disiplene var de første? Yeshua har sonet for dem – i påsken! Det har han, men Guds frelsesplan er ikke ferdig med det. Han har gitt flere løfter som han skal holde. For Gud holder alltid sine løfter. La oss granske videre.

 Romerbrevet 11 forteller det meste ─

Romerbrevet 11 er viktig for å forstå dette med at Gud har utvalgt ett folk og gitt dem store løfter. Landløfter for det fysiske folket og frelsesløfter gjennom troen på en som skulle gå ut fra judastammen og en gang stå fram og bli til velsignelse for Israel og hele verden (Yeshua). De ble også først utvalgt for å føre resten av verdens folk til seg når verden omkring ville se hva deres lydighet til Yehova ville medføre av velsignelser.

 

Men store deler av det israelittiske folket sviktet denne oppgaven. De brøt sin del av pakten de hadde med Gud ved å dyrke andre guder som Gud sa ikke var guder, men menneskers verk. På tross av dette og fordi Gud elskerJakob så inderlig, viste han sin nåde ved å tilby en ny løsning, en ny pakt til sitt folk.

 

Romerbrevet 11:15 og versene 23–29.

 

11 Er det blitt til forsoning for verden at de (jødene som ikke tok i mot Yeshua) ble forkastet (egentlig avstøtt), hva må det ikke føre til at de blir (igjen vil bli) godtatt? Jo, liv av døde
(Se også Esekiel 37:1-14)!

 

23 For også disse andre (de avskårede grenene) skal bli podet inn,

dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn igjen.

24 Du (hedning fra folkeslagene, oss!) ble hogd løs fra et vilt oliventre og mot naturens orden podet inn på det kultiverte (hebraiske, Jakobs tre) treet. Hvor mye mer skal ikke de naturlige grenene (jøder og israelitter som midlertidig er hugget av) bli podet inn på sitt eget oliventre, de som av naturen hører til der?

Brødre, jeg vil si dere (troende hedninger) en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand:

En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene (ikke-israelitter av arv) er kommet inn (på treet) i fullt tall.

26 Så, (deretter) skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme,

han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob,

og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder.

28 På grunn av (at de forkastet) evangeliet (om Yeshua og Guds Rike) er de blitt Guds fiender,

for at dere (hedninger) skal få frelsen.

Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud - for fedrenes skyld.

29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.

 

Vi tror at soningsdagen også i nytestamentlig lys peker på jødene og israelittene først og fremst. De ikke-troende av dem. Vi ser av deres historie at de gang på gang vendte seg bort fra sin Gud Jahve, selv om de hadde lovet å gjøre som han sa. Det er ille lesning å se hva de tok seg fore av både fysisk og åndelig hor. Ja, de ofret til og med sønnene sine til Molok, en avgud nabofolkene dyrket. Men Gud er nådig. Han ville bruke deres avguderi som en advarsel til alle som er kommet etter, slik at vi kan lære av hvordan de var og hva straffen ble slik at vi ikke gjør som dem.

 

Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller 1. Korinterbrev 10,11-12!

 

Likevel, på tross av folkets fall og ulydighet har Gud lovet at de skal bli verdens ledende nasjon og at all verdens folkeslag skal komme til et gjenoppbygget Israel og ferie Løvhyttefesten (Sakarja 14)! Det skal skje når Yeshua har kommet igjen og hele Israel er kaldt tilbake til sitt land og de vil se at han er deres Messias og at han har sonet for dem. De vil da skjønne symbolikken i Yom Kippur og se at både den ofrede bukken og ypperstepresten i Yom Kippurs soningsgudstjeneste hele tiden har pekt fram mot ham! «Liv av døde» kaller Romerbrevet 11: 15 denne ennå framtidige hendelsen!

 

Fram til dette skjer har hedningene sin nådetid til å vende om. Vi er inne i hendingenes tidsalder (Rom 11:25). Israelittene (10-stammeriket i nord) er «forsvunnet», blandet ut i folkeslagene og de fleste jøder er fremdeles i utlendighet, på tross av at de har fått sitt eget land tilbake og mange har flyttet hjem.

 

De resterende vil ikke vende tilbake frivillig nå på grunn av mange forhold, men når Messias kommer igjen vil han overbevise dem om å komme hjem. Ja han vil måtte «tvinge» hjem de som ikke skjønner sitt eget beste
(Jeremia 16:14-16).

 

Da er hedningenes tidsalder forbi! Når Jakob vender hjem og vender om og tror på sin og vår Messias, Yeshua Ha’Mashiah, vil Gud overøse dem med de velsignelser han har holdt tilbake på grunn av deres ulydighet. Da vil Israel bli hele verdens ledende nasjon styrt av Yeshua sammen med de frelste som vil stå opp av gravene ved hans gjenkomst (Åpn 20:4)!

 

Da vil «Jakobs trengsel» endelig være over, da vil jødene/israelittene bli det mønsterfolket Gud lovet Abraham, Isak og Jakob:

 

Se, dager skal komme, sier Yehova, da de (Israel og Juda) begynner å pløye før skurden er slutt, og tråkker druer til kornet skal såes. Druesaften skal dryppe fra fjell og flyte i alle bakker. Da vil jeg vende lagnaden for Israel, mitt folk. Byer som er revet ned, skal de bygge opp og bo i; de skal plante vingårder og selv få drikke vinen, stelle til hager og selv spise frukten. Jeg planter dem atter i egen jord, de skal ikke mer rykkes opp av sitt land, som jeg har gitt dem, sier Yehova din Gud.
Amos 9,13-15

 

Mot den rest som er igjen av dette folket (Jakob/Israel), vil jeg ikke være som før i tiden, lyder ordet fra Yehova, Allhærs Gud. I fred skal de så; vintreet skal bære frukt, jorden skal gi grøde og himmelen dugg. De som er igjen av dette folket, skal få alt dette i eie. Likesom dere har vært en forbannelse mellom folkeslagene, du Juda-ætt og du Israels-ætt, skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så frykt ikke, men fatt mot!

 

For så sier Yehova, Allhærs Gud: Likesom jeg satte meg fore å sende ulykke over dere den gang deres fedre egget meg til vrede, sier Yehova, Allhærs Gud, og jeg ikke endret mitt forsett, 15 har jeg i disse dager vendt om og satt meg fore å gjøre vel mot Jerusalem og Juda-ætten. Frykt ikke!

 

22 Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Yehova, Allhærs Gud, i Jerusalem, og be Yehova om nåde. Så sier Yehova, Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»
Sakarja 8,11-15; 22-23

 

 

Alle som blir igjen av alle de folkeslag som kriger mot Jerusalem («Harmageddonslaget»), skal (etter at de har tapt) år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Yehova, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten. Men om noen av jordens ætter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Yehova, Allhærs Gud, skal det ikke falle regn over dem.
Sakarja 14,16-17 

  

Fram til gjenopprettelsen og forsoningens dag.

I mens har Gud beskyttet den delen av sitt opprinnelige folk som ikke tok i mot Yeshua ved å forblinde dem slik at de ikke kan fatte Yeshua som deres frelser. Slik kan de heller ikke falle fra frelsen(!). Men etter Yehovas Dag, Yeshuas gjenkomst, skal alle slør og åndelig blindhet som Gud har lagt på dem tas bort fra Jakob, Slik skal han frelse dem, når tiden er inne, hvis de tar i mot Guds ”tilbud”: Sløret over deres forstand for Yeshua som frelser kan vi kalle et «nådens slør»?

 

«Nådens slør»

 

Og Gud sa:

«Gå og si til dette folket (Israel): Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne! Gjør hjertet sløvet av fett hos dette folket, gjør ørene tunghørte, klin øynene til. Ellers kan de, om de ser med sine øyne og hører med sine ører og derved forstår med sine hjerter, vende om og bli helet.»
Jesaja 6,9-10

 

 

Yeshua siterer denne profetien i Matteus 13:14-15, der han sier at profetien er oppfylt ved at store deler av jødene ikke tok i mot ham. Derfor fulgte dette:

 

Da spurte jeg: «Hvor lenge, Herre?» (hvor lenge skal denne forblindetheten vare?) Han svarte:

«Til byene er øde, og ingen bor i dem, til husene er folketomme, og landet ligger som en ødemark.» Langt bort skal Yehova sende folket (sitt), øde og tomt skal det bli i landet. Er det igjen en tidel av folket skal det igjen bli fortært.

 

Men, (det er håp!) som et pistasjetre eller en eik hvis stamme forblir i live etter at lauvet faller av, vil den hellige ætt (Messias Yeshua) bli folkets liv.
Jesaja 6:11-13

  

Paulus forteller også i flere andre vers om dette «sløret».

 

Men de (av jødene som ikke tok i mot Yeshua) ble forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker; sløret er ikke tatt bort, for bare Messias kan ta det bort. Ja, helt til denne dag ligger sløret over deres hjerter hver gang Moses (Torahen/Moseloven) blir opplest.

2. Korinterbrev 3:14-16

 

 

Men, sier Loven, hver gang noen vender seg til Yehova, blir sløret tatt bort

(2 Mos 34:34)

 

Brødre, jeg vil at dere skal forstå denne sannhet som Gud tidligere skjulte, men som han nå har åpenbart, slik at dere ikke tror om dere selv at dere vet mer enn dere faktisk gjør.  En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall.

Deretter skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob.

Romerne 11:25-26  

 

slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag. Og David sier: La deres bord bli en snare, en fallgrav og en straff. 10 La det bli mørkt for øynene på dem, så de ikke kan se, med sine rygger i vedvarende bøyninger.

Romerne 11:8-10

 

Men Gud skal ikke la det være slik til all tid!
Se på de understrekede linjene ovenfor og se også på følgende profeti:

 

Derfor, dette sier Yehova, han som utfridde Abraham, angående, Jakobs hus:

Jakob skal ikke lenger være skamfull, hans ansikt skal ikke lenger bli blekt. Når hans etterkommere ser mine henders verk (Yeshua) blandt dem, vil de holde mitt navn hellig. Ja, de vil helliggjøre Jakobs Hellige og stå i age for Israels Gud. De som har en forvillet ånd skal få forstand og de som klager skal lære sin lekse.

Jesaja 29:22-24

 

Vent på Yehova, Israel!  For hos Yehova er miskunn, hos ham er full forløsning. Yehova vil forløse Israel fra alle deres synder.

Salmene 130: 7- 8 

  

Som vi forstår handler alle disse skriftstedene om at Gud selv forblindet store deler av sitt folk for at de ikke skulle kunne ta i mot frelsen, faktisk for å beskytte dem mot å ta i mot og så falle fra! Dette virker veldig merkelig, ikke sant? Men Gud vil at de og  alle mennesker skal blir frelst og lære sannheten å kjenne (1 Tim 2:4). Og han har en plan som gjør at det vil skje, for den som tar i mot tilbudet. For de samme alle må selv velge Guds eller sin egen vei.

 

Romerbrevet 11 sier at «for en del av Israel er blitt forherdet». Da må vi huske på at disse grenene på Jakob-treet ikke ble hugget av for å kastes på bålet, altså gå fortapt! Nei, de tørket billedlig inn til de ved et gitt tidspunkt i framtiden skal podes tilbake på det treet de satt og igjen få sevjen fra roten slik at de kan bære god frukt for Yehova – om de vil!
Det er dette Romerbrevet 11 forklarer til fulle.

 

Hedningenes fylde

Inntil dette skjer, har Gud i sin nåde gitt også oss hedninger, eller ikke-jøder, tilbudet om å bli podet inn på Jakobs tre (Messias-treet) og ved det få del i paktene og løftene som Gud har gitt sitt folk. Altså er det dette som må skje med oss hedninger, selv om vi ikke naturlig hører inn på dette treet, siden dette treet (Jakob/Israel) er spesielt utvalgt av Gud!

 

Husk, den troende vil da bli podet inn blandt de grenene som ikke ble hugget av, altså blir vi ved tro og tillit podet inn blandt disiplene og den påfølgende, ekte Guds Yeshuatroende Menighet. Den besto i de første ti år bare av jøder! Vi blir ikke podet inn i stedet for de grenene som ble kuttet av da de sa nei til Yehova i Tanakh og Yeshua i B’rit Hadashah, ta ikke feil så du blir medlem av erstatningsteologenes familie! Nei vi blir podet inn på treet, blandt de av grenene som trodde!

 

Den tiden som går fra Yeshua var her første gang og han kommer igjen kaller Bibelen «hedningenes fylde» eller«hedningenes/folkeslagenes tidsalder». I denne tiden vil vi ikke-jøder ha tilbudet om omvendelse til Abraham, Isak og Jakobs Gud ved troen på Yeshua som Messias, og derved få bli med i Den første oppstandelsen, den som skjer når Yeshua Messias kommer igjen (Åpn 20:6).

 

Også noen jøder ser Yeshua som Messias.

Vi ser også at en del jøder tar i mot Yeshua som Messias i dag. Halleluja! Disse kaller seg gjerne for messianske jøder. De er ikke kristne, for de skal ikke innom Romas villfarelse, men holde fast i Tanakh (GT) og Bibelen som helhet uten å skjele hverken mot Talmud eller «katekismer» –

 

Men ikke hovedparten.
Ortodokse jøder, derimot, tror ikke at Yeshua er deres Messias, i hvertfall sier de ikke det, for det får følger for dem hos menigheten deres om de sier noe annet. Sløret er ikke borte - enda - og da vekker Yeshuanavnet anstøt.

 

Mens kristendommen er som en vaseblomst ─ uten sevje fra roten.
På den andre siden har kristendommen skåret av sine hebraiske røtter og faret vill den også. Ja, den er til og med ofte anti-jødisk og anti-Israel i sitt fundament (Erstatningsteologien). Denne forferdeligheten kan du lese om her.

 

Kristendommen vil heller ikke bøye seg for hele Guds Torah eller "Loven", men har erstattet viktige deler av den med sine egne bud og tradisjoner som har rot i Roma og enda lenger tilbake, til Babylon ─ Dette er også et «slør», slik at heller ikke den ser (eller vil se) Guds fulle Sannhet. Derfor er det Jesaja sier dette om hva som vil skje når Herren Messias har kommet tilbake og Guds Rike etableres:

 

På dette fjell (Zion/Jerusalem) skal Messias fjerne sløret som tilhyller alle folk, dekket som er lagt over alle folkeslag. Han skal oppsluke døden for evig. Yehova Elohim skal tørke tårene bort fra hvert ansikt, og han vil ta bort fra hele Jorden den vanæren som hans folk lider. For Yehova har talt
(Jesaja 25:7-8)

 

Og Jeremia sier:

 

Herre, min styrke og mitt vern, min tilflukt i trengselens tid! Til deg skal folkeslag komme fra jordens ender og si: «Våre fedre arvet bare løgn, tomhet (religiøsitet?) som det ikke er noe gagn i
(Jeremia 16:19).  

.

 

Men det er bare Israel som nasjon som vil bli frelst som nasjon – De er fremdeles Guds utvalgte og «stivnakkede» folk, som han elsket først og ikke kan glemme

(Jesaja 49:14-15)!

 

Jakob må renses før landløftet innfris.

Da er vi tilbake til hva selve Soningsdagen peker mot . Hele Jakobs ætt skal få fjernet det sløret som dekker for at de ser Yeshua som Messias i denne nåværende «hedningenes tidsalder». Jakob må vende om og rense seg før Gud kan la ham få landet og velsignelsene som er lovet:

 

og Yehova sa til meg (Abraham): «Jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en samling av stammer. Og jeg vil gi dine etterkommere dette landet til eie for alle tider.»
(1. Mosebok 48:4).
 

Etter Yeshuas gjenkomst.

Fordi Soningsdagen kommer ti dager etter Basunhøytiden, forstår vi at denne blindheten skal heles etter at Yeshua er kommet igjen. Og det er på Soningsdagen, eller på en dag Soningsdagen peker mot, at det skal skje.

 

Hva skal skje?

Hele Israel, hele den utvalgte nasjonen, skal blir frelst og komme tilbake til sin opprinnelige utvalgte posisjon for Gud Yehova ─ om de selv vil. Og det vil de! Vi tror ikke det finnes mange jøder i verden som ikke innerst inne lengter etter det de har lest om seg selv i profetiene i flere tusen år: «Neste år i Jerusalem!»!

 

Hele Jakobs ætt skal bli forenet og leve i fred og overflod i sitt eget land styrt av Messias. De vil Ta i mot Yeshua Messias og få full forsoning og oppreisning etter 2500 år med forfølgelse og trengsler, straffen for deres ulydighet til Gud.

 

Gud har ikke glemt sine løfter og sitt folk og nå skal han hente dem hjem til sitt eget land. Yeshua Messias vil hente dem hjem og de skal se ham som den han er, deres Frelser og Messias.

 

De skal se at den yppersteprest som en gang i året, på Yom Kippur gikk inn i Tempelet og ofret en geitebukk for hele folkets synd, var bildet på deres etterlengtede Messias. De vil forstå symbolikken med de to bukkene, den ene som skulle ofres på alteret og den andre som Asasel skulle ha.

 

   ----- ש -----

La oss nå gå til 3 Mos 16 og lese om hva som skjedde på Yom Kippur, opprinnelig, og så skal vi avslutningsvis forklare hva det som der skjedde peker mot. Dette med ofringer var som du vet Den 1. pakts ordning for soning. Stedfortredende blod av dyr sonet for den enkeltes synd og det var et enormt presteskap og utallige dyr involvert året igjennom. Vi bør ikke bare bla over der det står om dette for alt innen det levittiske presteskapets ordninger for ofring var nøyaktig beordret dem av Gud og vi vet at alt sammen pekte fram mot noe som skulle og skal oppfylles, gis åndelig fylde i Den nye pakt som Yeshua innstiftet. Derfor håper vi du får like mye økt innsikt av det som her følger som vi selv fikk!:

 

 

Forberedelsen til ofringen på Soningsdagen (3 Mos 16:1-13).

 

 En gang i året eller dø!

 

Vi leser fra 3 Mosebok 16:1-13
Yehova talte til Moses etter at de to sønnene til Aron var døde, de som måtte dø den gang de trådte fram for Yehovas åsyn.  Og Yehova sa til Moses: Si til Aron, din bror, at han ikke til enhver tid må gå inn i helligdommen innenfor forhenget (inn til Det aller helligste), fram til nådestolen som er over arken, for at han ikke skal dø. For jeg vil åpenbare meg i skyen over nådestolen.
 (Se også Heb 9:7-25).

 

Kledning, brennoffer og syndeoffer. 

 

3 Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. 4 Han skal kle seg i en hellig underkjortel av lin og ha benklær av lin på sitt legeme og spenne om seg et belte av lin og binde en lue av lin på sitt hode; dette er de hellige klær, og han skal bade sitt legeme i vann før han kler seg i dem. 5 Og av Israels barns menighet skal han få to gjetebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 6 Så skal Aron føre frem sin egen syndoffer-okse og gjøre soning for seg og sitt hus.

(Se også Heb 5:3; 7:27.)

 

De to geitebukkene.