Et Bibelen Sier dypdykk-
Enoks unike historie, er han i Himmelen?
Aller først - Jesus eller Jahshua som han heter på hebraisk (alternativt Jeshua) - Sa følgende om den tanken at noe menneske er i Himmelen:
"Ingen annen er steget opp til
himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i
himmelen."
(Johannes 3:13).
Enok er den første av Bibelens personer som synes å ha kommet til Himmelen. Den Himmel der Gud og Jesus og de himmelske vesener er. Når Bibelen ble (og blir) oversatt til de forskjellige språk og av oversettere med allerede fikserte syn på hva Bibelen forteller, kan oversettelsen bli farget av deres syn. Det er slik at grunntekstens ord ikke alltid kan oversettes med et tilsvarende ord på et gitt språk. Det kan hende at et ord må forklares med en hel setning for å uttrykt hva som er ment på originalspråket, enten hebraisk eller gresk, som er Bibelens to skriftspråk.
Hvis f.eks. en katolikk eller lutheraner eller pinsevenn oversetter hebraisk grunntekst, eller gresk for den del, vil hans innlærte syn kunne prege oversettelsen. I vårt tilfelle her, med Enok, vil en oversetter som tror at gode, Gudstro mennesker går direkte til Gud i Himmelen etter sin død, velge det ordet som passer med denne tanken når de kommer til et tolkningsvalg, og de kan til og med legge til et aldri så lite hjelpeord eller to! Her i fortellingen om Enoks helt spesielle livsavslutning, har nettopp dette skjedd. Den vanskelige setningen er:
" Enok vandret med Gud. Så ble han borte;
for Gud tok ham til seg.
(1. Mosebok 5:24) (1978).
La oss se på noen oversettelser av Hebreerbrevet 11:5, hvor forfatteren viser til hendelsen :
1978: "For sin tros skyld ble Enok rykket bort uten å dø. Ingen så ham mer, for Gud hadde tatt ham til seg. Før han ble rykket bort, fikk han det vitnesbyrd at han behaget Gud."
1930: "Ved tro blev Enok bortrykket, så han ikke skulde se døden, og han blev ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han blev bortrykket, fikk han det vitnesbyrd at han tektes Gud;"
Eng. King James: "By faith Enoch was translated that he should not see death; and was not found, because God had translated him: for before his translation he had this testimony, that he pleased God."
Ordet i 1978 som er oversatt "tok ham til seg", både i GT og NT, eller som det står i engelsk King James: "for God took him", er på hebraisk
laqach, som betyr godta, føre bort, gripe, velge ut m.fl.
I Hebreerbrevet er det tilsvarende greske ordet metatithêmi. Ordet
betyr å overføre, flytte fra et sted til et annet, transportere, bytte side,
fjerne.
Allerede da ser vi at oversetteren har lagt til mening når de
sier at Gud tok ham til seg (1978). Det står det ingenting om i
grunnteksten. King James skriver: 1 Mos 5: 24 "And
Enoch walked with God: and he was not; for God took him." Gud "tok" ham.
Underforstått vekk fra der han var. Det er alt KJ sier.
La oss gå nøyere inn på det hele.
Vandre med Gud og "levetid", hva betyr det?
"Da Enok var 65 år, fikk han sønnen Metusjalah.
Enok vandret med Gud i 300 år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk
sønner og døtre. Hele Enoks levetid ble 365 år."
(1. Mosebok 5:21-23)
Å vandre med Gud er et uttrykk vi finner i Tanakh (GT) om gudfryktige mennesker, "gudesønner", de som tror på og gjør det Herren sier:
Menneske, Herren har jo sagt deg hva
godhet er, og hva han krever av deg:
at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din
Gud.
Mika 6:8
Enok var en slik mann. Han hadde slik tro som det står om i Hebreerbrevet 11:6:
Uten tro er det umulig å behage Gud.
For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som
søker ham.
Hebreerne 11:6
Etter at Enok fikk Metusjalah fikk han denne troen og dermed et intimt tillitsforhold til Gud. Det varte i 300 år og så døde han! Døde? Nei, ble han ikke tatt bort av Gud? Jo, han ble tatt bort av Gud, men han døde først - Når Tanakh om noen skriver: hans levetid ble ... så betyr det at dette var livslengden til vedkommende. Uttrykket er brukt nærmere 30 ganger i denne betydningen. Enok var intet unntak. Moses skrev dette og betydningen var klar. Enok fikk leve i 365 år, og Moses sier ikke noe om at han fortsatt vandret etter det.
"Bortrykke, overføre, ta til seg, transportere, flytte"?
Hebreerne 11:5 sier, og jeg bruker heretter engelsk King James, og oversetter
direkte derfra, fordi denne er den riktigste å bruke.
"Ved tro ble Enok overført for at han ikke skulle se døden, og ble ikke funnet, fordi Gud hadde overført (flyttet, tatt) ham, for før hans overflytting hadde han det vitnesbyrdet at han behaget Gud."
Det står ingenting om at Enok ble tatt til Himmelen. Det er noe oversettere har lirket til i tekstens slik at vi underforstått skal skjønne det slik. Gud tok Enoks legeme og flyttet det. Arndt-Gingrichs Greek-English Lexicon of the New Testament 1969 utgaven, skriver om det greske ordet metatithêmi at det betyr: bringe eller overføre til et annet sted (side 514). Vi finner det samme greske ordet brukt i Apg 7:16 der det står om at Jakobs ben ble flyttet over til Sikkem og der lagt i Abrahams grav. Jakobs ben ble transportert dit for å gravlegges. Det er det Moses sier om Enok også. Gud førte bort Enoks legeme for å gravlegge ham, sin venn. Derfor ble han ikke funnet.
I 5 Mosebok 34:6 ser vi at også Moses ble begravet av Gud og at ingen vet hvor det gravstedet er. Enok, som i likhet med Moses var Guds venn og tro tjener i en ond verden (førflodsamfunnet), gikk ikke over i noen himmelsk tilværelse (husk Jahshuas ord om dette i åpningen av denne artikkelen). Han ble ført bort og begravet av Gud. Hvor hen visste ikke Moses og heller ikke vi. Han ble 365 år.
Troende er allerede i Guds Rike, "på papiret"!
Kolosserne 1:13
For han har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss
over i sin elskede Sønns rike.
Bibelen sier her at sanne troende allerede er overført til Guds Rike. Men troende dør jo likevel - Altså er det fra Guds side gitt oss visshet om at de frelstes lønn, når de står opp igjen, er en plass i Guds Rike. Det greske ordet her for satt over er ikke helt identisk, men det betyr ikke noe her, for det er selve tanken og opplysningen som er viktig. Selv om troende fremdeles er i mørket, i verdens mørke er de likevel satt over i lyset ved sin tro.
Enok fikk heller ikke oppleve lønnen, den er framtid. Enok
døde.
I Hebreerbrevet 11 ser vi at heller ikke Enok,
som er en av flere som der blir spesielt beskrevet som troens folk, fikk motta
det han var lovet (vers 39). Forfatteren skriver
hvorfor også. I vers 40 står det at Gud ikke ville
at disse, de sanne og trofaste som er beskrevet i Tanakh, skulle nå fullendelsen
(den endelige frelsen) før de kunne gjøre det sammen med dem som blir frelst og reist opp ved troen på
Jesus - Jahshua! For alle må gjennom en oppstandelse før dommen
(Hebr. 9:27). Enok og alle de andre som får lignende
vitnesbyrd som ham i Tanakh, vil altså få sin arv, sin lønn, det evige liv, når
Jahshua reiser dem opp på Herrens Dag, hans gjenkomstdag, sammen med alle de Jahshua- og bibeltro. Alle disse som Bibelen kaller
førstegrøden av de
oppstandne står opp av graven da (Åpn 20:5-6).
Hebreerne 11:13
I tro døde alle disse (inkludert Enok) uten å ha vunnet
det som var lovt. De bare så det langt borte og hilste det, og de bekjente at de
var fremmede og utlendinger på jorden.
Hva mente Gud med denne setningen:
Hebreerbrevet 11:5 (1930 og KJ)
- så han ikke skulle se døden, -
Vi vet nå at Enok døde 365 år ung (til den tid å være!). Så han fikk se døden. Men Bibelen opererer med to typer død. Den ene må alle gjennom, som en del av den forbannelsen Adam og Eva bragte over menneskeheten ved sin synd (Hebr. 9:27). Men den andre døden er den som er evig, fortapelsens død. Den som i NT kalles for Ildsjøen, av gr. Gehenna (Åpb 20:6) og som er enden for den som synder mot Guds Ånd. Merk at setningen står i framtid, (kondisjonalis, skulle). Enok skulle ikke se døden en gang i framtiden. Finnes det noen død vi kan unngå? Ja, fortapelsens, den såkalte annen død (Åpn 20:6), kan vi unngå. Jahshua sa:
"Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som holder fast på mitt ord, skal aldri i evighet kjenne døden." (Johannes 8:51)
Det samme sier han i Joh 11:26. Den døden Enok ble tatt unna er den døden han, og alle andre i framtiden kan unngå, under visse betingelser. Betingelsene er beskrevet enkelt i bibelverset ovenfor, og i hele NT ellers: Tro på, ha tro til Gud (Jesus) og hold Guds bud (Åpn 12:17 og 14:12). Enok innfridde disse kravene! Enok hadde tro og tiltro til Gud, han vandret med Gud, står det så vakkert om forholdet han hadde til Gud. Og Gud hadde behag i ham. Når vi holder oss til Guds ord og lyder det, lyder vi Jahshua også for Jahshua sa at han ikke talte sitt eget, men det som hans Far påla ham å si (Joh 14:10). Enok må ikke omvendes og tro på Jesus for han var allerede hellig og utvalgt ved at han trodde Gud. Ja, Enok fikk til og med se Jahshuas gjenkomstdag (Judas 1:4) i et syn, akkurat som Abraham, fordi Gud lot dem få det. Fordi de trodde Gud.
Er vi enda ikke overbevist over forklaringen om Enoks forflyttelse? Her kommer enda et dypdykk! La oss se på Hebreerbrevet 11:5 enda en gang, oversatt tilnærmet ordrett fra KJ:
"Ved tro ble Enok overført1 så han ikke skulle se døden; og ble ikke funnet; fordi Gud hadde overført2 ham: for før hans overførsel1 hadde han dette vitnesbyrdet (ord på seg), at han behaget Gud.
Kan vi se at det egentlig er tale om to "overførsler" her? Vi ser at Enok hadde tro og ble derfor "overført". Hvilken tro er det Bibelen sier kan føre til slik overførsel (flytting)? Det er den tro som har til følge det som står i Kolosserne 1:13:
For han (Jahshua/Gud) har fridd oss (fordi vi tror) ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike.
For Enok skjedde denne utfrielsen da Enok var 65 år gammel og ble far til Metusjalah. Da ble han omvendt og begynte å vandre med Gud, noe han fortsatte med i 300 år. Enok forlot, flyttet ut av, det onde samfunnet han levde i og tok del i og over i det kommende Guds Rike. Han begynte å leve etter Guds bud i tro og var til behag for Gud. Så det er hans omvendelse det tales om i det første tilfellet. Dette er en figurativ framstilling av hans omvendelse og frelse. Siden han var Gud til behag i 300 år er han verdig å bli med i den oppstandelsen som kommer når Jahshua kommer igjen.
Men Enok ble også fysisk tatt bort da han døde slik at folk ikke fant ham. Gud begrov ham personlig, slik han gjorde med Moses. Det gjorde han så grundig at ingen noen sinne har funnet deres graver.
Noen tanker om hvorfor Enok døde så ung og
hvorfor Gud tok hans kropp vekk?
Førflodssamfunnet utviklet seg til et forfallets og ugudelighetens samfunn.
Bibelen sier at Gud angret at han skapte menneskene da han så det og han tok
derfor etter hvert bort deres evne til å leve i mange hundre år
(1 Mos 6:->) , for
hvorfor la onde mennesker bli eldgamle!?
Bare noen få holdt seg til Gud, de blir i Bibelen kalt gudesønner eller guder
(Joh 10:35), Det er litt forvirrende, for også
englene blir av og til oversatt med gudesønner, men det er en annen skål.
Enok ble bare halvparten så gamme som den nest yngste blandt de som nevnes fra denne tiden. De fleste fra Adams tid ble alle over 900 år! Lamek, en etterkommer av Kain, altså en av de gudløse i førflodssamfunnet, skrøt av at han hadde drept en mann som hadde såret ham og at han hadde drept en ung mann som hadde gitt ham en smerte (1 Mos 4:23-24), uten at vi vet hva dette var. Mannen han drepte må ha vært Kain siden Gud lovte Kain at han ville bli hevnet syv ganger om noen drepte ham. Hvem var da den unge mannen som Lamek drepte?
Enok ble bare 365 år gammel og må ha blitt betraktet som ung i sin samtid. Enok var ingen populær mann i denne fordervede tiden. Han gikk omkring og snakket om Gud og hans dom i det kommende, nye Riket som han hadde sett i synet Gud gav ham. Som vi vet ble mange av Guds profeter som (mange hundre år senere) kom til en ugudelig israelsk eller jødisk konge for å advare ham, ofte drept. Enok levde farlig. Ved å sammenligne Lameks skrytende uttalelse med Enoks alder kan vi tillate oss å tenke den muligheten at Lamek drepte Enok i sinne eller fikk en mobb til å gjøre det.
Bibelen sier ikke dette rett ut for Lameks skyt kan jo ha blitt skrevet ned for å beskrive den onde ånd som rådet i dette samfunnet. Uansett hva som skjedde, Gud ville ikke at Enoks døde legeme skulle blir vanæret eller stilt ut offentlig av hans drapsmenn (vi tror altså at han ble drept). Gud tok derfor hans kropp bort og begravde ham. Antagelig skjedde bortrykkelsen rett foran nesen på Enoks drapsmenn, hvordan kan ellers noen ha visst at Gud tok ham bort?
Bibelen forteller om lignende hendelser senere. Moses ble begravet av Gud, Elia ble forflyttet til et annet sted ved en stormvind fra Gud og Filip, apostelen, ble forflyttet usynlig fra den etiopiske hoffmannen etter at han døpte ham (Apg 8:39).
← Til Hovedsiden
← Til Artikkelen
↑ Til toppen
