Hvorfor kom Yeshua?                                              

Et slikt spørsmål var unødvendig å stille for noen tiår siden for dette var barnelærdom. Men i dag er det faktisk mange som ikke vet hvorfor og jeg har til og med hørt noen si: "Hvorfor alt dette Yesuspratet"!

Svaret på spørsmålet er langt dypere enn dette vi kommer til her, men dette er et viktig element  hvorfor han kom. Så kommer vi til flere momenter etter hvert.

Vi kjenner kanskje til andre navn eller titler på Jesus (Vi kaller ham fra nå av ved hans rette, hebraiske navn, Yeshua, som betyr Gud frelser). Disse titlene gir oss delvise svar på spørsmålet. Opp gjennom historien har det vært slik at navnet til en person skulle fortelle om dennes karakter eller egenskap. Det var gjerne foreldrenes ønske at personen skulle bli slik navnet indikerte. I Bibelen er det fullt av slike eksempler. Et av Yeshuas mange titler er "Forsoner", og i dette navnet ligger den største hemmeligheten eller forklaringen på hvorfor Yeshua kom til Jorden. Han skulle forsone noen med noen. Kort fortalt kom Yeshua for å forsone menneskeheten med Gud Sin Far. Menneskeheten var fortapt om ikke Yeshua tok på seg denne oppgaven. Ved syndefallet til Adam og Eva kom døden inn i Guds plan for Skaperverket. Men Gud ville ikke at det skulle ende slik. Derfor kom Yeshua for å gi oss en ny mulighet til å komme tilbake til Gud.

Dette var kortversjonen. Vil du vite mer kan du fortsette med et dypdykk her:

          Om "begynnelsen" står det i 1. Mosebok, og senere flere steder i Bibelen. De fleste kjenner til beretningen om hvordan menneskene ble skapt på den 6.dagen i skapelsesakten. Om selve skapelsen vil vi henvise til en annen artikkel.

          Da alt var "i orden" hvilte Gud, på den syvende dagen (senere kalt Sabbaten). De to første menneskene, Adam og Eva levde i Eden, et paradisisk sted. Antagelig i Midt-Østen området. De levde i nærkontakt med sin Skaper. De "vandret med Gud" og vi må regne med at Han fortalte dem alt de trengte å vite for å utnytte Jorden på en økologisk måte. De hadde tilgang til alt det skapte og rådet over det. Gud satte kun en begrensing: De måtte ikke røre frukten på treet som ga kunnskap om godt å ondt. Gjorde de det ville de miste sin fantastiske tilværelse. Til alle tider har det vært spekulert i om dette er et bilde på en fristelse eller om det var et tre med vakker frukt, og dermed en fristelse å overvinne.. Det som er helt sikkert er at det var et forbud, fra Gud selv. Det er det vi skal lære av og som har betydning her.

          Vi skulle tro at dette var en grei sak å adlyde. Det var nok av herlighet å nyte i Eden om de ikke også skulle behøve å ta av frukten på dette treet. Men vi vet hvordan det gikk. Vi kjenner alle til begrepene "Syndefallet" og "Arvesynden" osv. For disse to forfedrene våre klarte ikke motstå fristelsen. Ved å lyve på Gud lokket Satan (som i fortellingen er beskrevet som en slange) Eva til å ta av frukten. Hun fristet så Adam til å spise også. Fallet var et faktum! Les fortellingen selv og se hva som skjedde. Synd og Gud kan ikke leve sammen. Adam og Eva ble forvist fra Eden og med dem kom forbannelsen over hele menneskeslekten og over Jorden. La oss se  i 1.Mosebok 3:14-24 hva dette går ut på:

 - Da sa Herren Gud til slangen: "Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet framfor alt fe og alle ville dyr. På buken skal du krype, og mold skal du ete alle dine dager. Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen."  Til kvinnen sa han: "Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg." 

Og til Adam sa han: "Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli." 

Adam kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever. [Eva: Navnet ligner det hebr. ord for liv.] Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med.  Herren Gud sa: "Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!" 

Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre -

           I Eden var det, som vi ser, også et annet tre. Det ble kalt "Livets tre" eller "Livstreet". Frukten av dette treet ville gitt Adam og Eva evig liv, som er Guds endelige gave til menneskene, om de lyder Ham og elsker Ham. Dette treet symboliserer Guds Hellige Ånd.

          Synden var nå kommet inn i verden, og Gud kunne ikke gi evig liv til syndere. Siden Adam og Eva syndet måtte de fjernes fra dette treet, ellers ville synden få evig liv. Det vil si at menneskene aldri kunne komme tilbake til Gud!

Men Gud vil ikke at menneskene skal går fortapt. Tvert imot!:

 ... Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse (2. Peters brev 3-9).

           Legg merke til at Gud faktisk lagde klær til de to!

          Gud hadde heldigvis en frelsesplan, men den skulle gå over mange årtusener, en laang tid for et menneske, men for Gud er tusen år som en dag (2. Peters brev 3:8).

           Den første menneskehet fulgte sine forfedre og deres synd ble verre og verre. Dette samfunnet ble så perverst og så ugudelig at Gud besluttet å fjerne dem fra jorden. Vi kjenner historien om vannflommen som utryddet alt liv på jorden - bortsett fra åtte personer. Dette var Noah, hans kone, tre sønner og deres hustruer. Grunnen til at disse fikk leve var at "Noah vandret med Gud" og gjorde det Gud sa til ham (1. Mosebok 6-9).

          Menneskeheten gikk videre med Noahs sønner. Bibelhistorien og historien forteller oss om en menneskehet som stort sett har villet kare til seg og som gjerne drepte hverandre for å få det til. Men Bibelen forteller også at Gud fant en tilsynelatende vanlig mann han kunne bruke til å føre sin frelsesplan videre. Han het Abram og fikk senere navnet Abraham. Han ble valgt ut fordi han "trodde (på) Gud". Gud gav derfor Abraham et fantastisk løfte:

Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes (1. Mosebok 12: 3).

          I tillegg gav Gud Abraham det løftet at hans slekt skulle bli tallrik som stjernen på himmelen. I uttrykket: " i deg skal alle slekter velsignes" ligger en forutsigelse, en profeti om at en av Abrahams ætt skulle stå fram og ha den posisjon at han kunne velsigne alt folk. Med andre ord en som kunne forsone alt folk med Gud!

          Gjennom Abrahams sønnesønn Jakob (også kalt Israel) fikk verden et folk som vi kjenner som israelsfolket. Dette folket består av 12 stammer etter Jakobs 12 sønner. Dette folkets historie er skrevet ned for at vi skal lære av det. Deres historie viser så godt at menneskeheten ikke har endret sin "grunninnstilling" og sitt vesen siden den gang. Gud valgte likevel ut dette folket og gav dem en lov og forskrifter å holde seg til. Holdt de denne loven, ville Gud velsigne dem og ved det skulle andre folkeslag se hvilke velsignelser som kommer over dem som er villig til å følge Herren. Ved det ville etter hvert hele verden vende seg til "Abraham, Isak og Jakobs Gud". Israelsfolket sa ja til en avtale med Gud om dette:

 Da Moses kom og bar fram for folket alle Herrens bud og alle rettsreglene, svarte de samstemmig: "Alle de bud Herren har gitt oss, vil vi holde
( 2. Mosebok 24: 3.)"

 Men slik gikk det ikke. De brøt Guds lover og lot seg friste av nabofolkenes gudsdyrkelse og ikke minst av deres kvinner! Begge deler kalles i Bibelen hor. Til slutt brøt Gud med dette "mønsterfolket". De klarte ikke sin del av avtalen (Sinaipakten). Deres soning for synd overfor Gud skjedde ved bruk av dyreofringer. Et enormt presteskap utførte disse tjenestene for folket. Vi kan lese om hvordan ofringene foregikk og hvilken betydning øverstepresten hadde. Men ofring til tross, Gud hadde ikke behag i folket for det syndet grovt og deres hjerter var langt fra Ham. Mennesket slik det er i seg selv, klarer ikke å holde Guds standard:

 Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det;
det kan bare bedømmes på åndelig vis
(1 Korinterbrev 2:14).

Det så håpløst ut for menneskeheten -

Men da står Yeshua fram!

         Gud elsker sitt skaperverk (Johannes 3:16) og Hans frelsesplan fortsatte. Noe måtte forsone menneskene med Ham slik at forbannelsen fra Adams tid kunne bli brutt. Synd må gjøres opp, og Gud ville at det skulle skje en gang for alle. Ingen dyreofringer kunne klare dette. Da Yeshua døde på korset bar Han fram sitt eget legeme, som et feilfritt (syndfritt) offerlam for Guds alter og vi vet at dette offeret ble godtatt av Gud. Yeshua var sin egen yppersteprest da Han gjorde dette, og Han fikk fra da av tittelen "vår yppersteprest" blandt de mange andre titlene han bærer i Bibelen. La oss se på hva som skjedde:

 

Om Adam og Messias:
La oss sammenligne dette med det som skjedde da synden kom inn i verden. Synden kom på grunn av ett menneske (Adam), og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet...
... vers 15 Men det er likevel annerledes med Guds nådes gave enn med Adams fall. På grunn av den enes fall måtte mange mennesker dø. Men Guds nåde er uendelig mye større: Den er en gave, og den gis til de mange i rikt mål på grunn av det ene menneske Yeshuas Kristi nåde... Versene 17-19 : ... Døden fikk herredømme på grunn av et eneste menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de eie livet og få herredømme ved den ene, Yeshua Messias, de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave.  Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet.
(Romerne 5:12; 15; 17-19)

Hebreerbrevet 9: 11-14 forteller flere detaljer om dette frelsesverket:

 Men da Messias kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det telt (Guds tempel i Himmelen) som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene (offerpraksisen tidligere), hvor meget mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst (feilfritt) offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud!

          Her fikk vi svaret:

          Yeshua kom for å forsone menneskene med Gud. Han levde syndfritt og innfridde derved lovens krav. I tillegg lærte han oss hva loven egentlig pekte fram mot. Det kan vi lese i bla. Bergprekenen (Matteus kap. 5-7). Da han til slutt lot seg ofre for menneskenes synd, som det siste og endelige syndoffer, ble forbannelsen og atskillelsen fra Gud Fader sonet. Fra da av kan alle som tror dette og tror på Ham som gjorde det mulig, Yeshua Messias,  ha et far-barn forhold til Gud. Slik kan alle som vender om stole på løftene i Bibelen om at Herren vil gi hjelp gjennom det livet de nå lever, og at Han til slutt vil gi evig liv sammen med Ham i evigheten.

Men vi må selv svare "Ja" og la oss døpe på dette valget.

Les om hva dåpen er her

 

  ← Tilbake