←Til Hovedsiden
←Til
artikkelsiden
Om våre fiender, naboene Sverige, Finland og
Russland –
Ligner denne historien på det som skjer i
Midt-Østen er det tilsiktet.
I de siste to-tre
ukene har angrepene fra Sverige blitt mer og mer sviende og urovekkende. Etter
at vi i fjor evakuerte befolkningen i området øst for Riksveg 3 og Rv. 20 helt
fra Vauldalen til Eda og internerte dem i brakkeleire i det ufruktbare
Øyerfjellområdet, begynte terroristgruppen som vant valget i Sverige, nylig å
beskyte denne leiren og andre områder de kan nå med sine lokalproduserte "Grussam",
kortrekkende raketter.
Vi ga fra oss dette området som vi hadde dyrket opp til en oase på basis av bare morenegrus og furuskog. Med stor personlig smerte forlot vi det for fred, men det tok ikke svenskene lang tid på å utvide terrorceller inn i dette området, slik mange av oss advarte om ville skje. Det var et forsøk på å bytte land mot fred slik verden utenfor mener det bør gjøres. Men det ble altså ikke mer fred fordi om vi gav fra oss Østerdalen. Nå er det bare kaos og ondskap der.
Verdenspressen er ikke interessert i å fortelle vår sak. Derfor hører andre lite om alle rakettene som rammer oss daglig fra området. Men når vi slår tilbake for å fjerne terroristreir og hjernene bak den norskfiendlige indoktrineringen av svenskene, skrives det villig vekk om hvor forferdelig terroristene lider. Men da kalles de ikke terrorister. De lyder finere med "mennesker" eller til nød "aktivister". Ingen må tro at terrorisme er noe edelt. Den svenske terrorgruppen "Svamas", er spesielt lite edel i sin framferd. Den bryter det som er av internasjonale skrevne og uskrevne lover om krigføring, og gjemmer seg blandt sivile når de møtes og når de skyter ut sine raketter. De vet utmerket godt at vi kommer etter dem og at vi har god etterretning som vet hvor de er. Selv om vi prøver å unngå å ramme sivile, er det vanskelig å ikke ramme noen når vi sprenger hus og biler hvor Svamas holder til, og det er som sagt midt i blandt sine egne (uskyldige?) brødre og søstere. De vet det blir fete antinorske presseoppslag av slikt.
Den norgesfiendtlige pressen forteller som regel ikke hvorfor bygninger eller biler blir truffet av våre raketter. Slik det hele presenteres ser det jo ut som om vi liker å drepe naboene våre, kvinner og barn spesielt! Det vi vil er å overleve som nasjon! Men det vil altså ikke våre naboer. I skolen lærer de barna å hate oss og på kartene deres eksiterer vi ikke. De har åpent sagt at de vil kaste oss ut i Nordsjøen og fullende planen til "Demonen".
Vi ble fordrevet fra landet vårt for rundt 1900 år siden. Siden har vi vært kjeppjaget, løyet på, hatet og massakrert i de fleste land vi har kommet til. De sa vi spiste kidnappede barn som påskemåltid og de stengte oss inne i gudshusene våre og tente på. Så mens vi brant opp til lyden av uhyggelige redselsskrik, sang de salmer til sin gud. Til slutt, for bare 65 år siden, kom "Demonen" og utslettet flere millioner av oss i gasskamre. Etter freden tror jeg Gud begynte på den siste delen av sin plan for oss og hans Evige Stad. Han gjorde det slik at vi skulle få tilbake landet vårt; for i 1947 ble det avgjort på mirakuløst vis i FN vi skulle få igjen det meste av landet vi hadde.
Men svenskene, finnene, russerne og alle de andre med samme røtter ville noe annet og møtte oss med krig, enda vi ikke var noen trussel for dem og de selv ikke eide landet. Norge var nærmest et ingenmannsland befolket av spredte bosettinger fra forskjellige folkeslag før dette. Senere har vi vært tvunget inn i krig mot de samme styrkene fire ganger. Med Guds hjelp klarte vi å stå i mot. For å kunne ha forsvarbare grenser til en neste krig, beholdt vi områder som vi vant tilbake i 1967-krigen, men vi ga svenskene tilbake hele Skåne og Malmø.
Etter den siste storkrigen har vi ikke hatt reell fred en dag. Når Finland nå har latt en annen terrorgruppe, Sveballa, med samme mål som Svamas, få skyte ut raketter som når byene våre derfra, begynner dette å bli alvorlig. Vi har mange døde og sårede allerede. Så hva gjør vi? Vi må få fjernet disse hatefulle morderne. Heldigvis har vi en god venn som kan våpen. Russland ligger bak og forsyner terrorgruppene med våpen og penger, og snart har de utviklet atomvåpen. Med slike ting i terroristers hender, kan bare Gud hjelpe oss.
Det er derfor vi nå samler oss igjen i bønn. I bedre tider glemmer vi ham og det har alltid gått galt –