Tror du på media angående Midtøsten?

Islamistene har hamret inn i Vestens hoder begreper som virkelig har slått rot hos de røde journalistene i landet (og de er jo flertallet). Som Darwins teori nå ikke lenger er en teori, men tilsynelatende vedtatt som lære, selv om den vakler som en trebent elefant, har islamistenes ordbruk og propaganda blitt sannheten. Josef Goebbels, en av deres læremestre, ville nikket anerkjennende, metodene hans virker enda!

 1. Israel vant tilbake «Den okkuperte Vestbredden» fra Jordan i 1967 i forsvarskrig. Jordan og de andre arabernaboenes ville utslette Israel, innlemme henne i arabernes enorme landareal. Av forsvarsmessige grunner kan ikke (og behøver ikke – etter folkeretten) Israel gi området tilbake. En angriper som taper må tåle konsekvensene. Området er fremdeles et forhandlingsemne og slett ikke «palestinsk». Derfor er også ordet ”okkupert” totalt misvisende, men en mediateknisk seier for palestina-araberne.

Bibelsk og historisk heter «Vestbredden» Judea og Samaria. For 3700 år siden kjøpte Abraham Makpela-hulen i Hebron for 400 shekel sølv av hetitten Efron (1 Mosebok 23). Der ligger jødenes forfedre gravlagt: Sarah, Abraham, Isak og Jakob - israelittenes far -, Rebekka og Leah. I Betlehem er Rakels grav. Fra Muhammeds tid (sent 600 tallet e.M.f), har stedene i perioder vært okkuper av muslimer. I min bibel er Samaria nevnt 108 ganger, Hebron 69, Judea 74, Betlehem 55, Jerusalem 663 og Sion 99 ganger! Jerusalem er ikke nevnt en gang i Koranen -

2. «Palestinske områder» er et annet begrep som har festnet seg i media og norske sinn. «Palestinsk» og «palestiner» er et konstruert navn med bakgrunn i jødeforakt. Fra 70 (e.M.f) tallet begynte romerne å kalle Israel, eller Jødeland for «Palestina» (betyr «fremmed inntrenger») som en fornærmelse mot de nasjonalistiske jødene som ikke ville være okkupert av Rom. Med tiden var dette navnet bare et av mange vikarierende navn på området. Men så, på 18-1900 tallet, begynte britene igjen å kalle området «Palestina». I mellomkrigstiden var det faktisk jødene i området som ble kalt «palestinere», araberne der var arabere, sa de selv – Men Arafat, terroristen som i følge Rød Larsen var en mesterløgner (og som vi vel har forstått, et propagandamessig geni), begynte taktisk å kalle de arabiske flyktingene fra 1948-krigen for «palestinere». Og i dag, 30 år etter, har propagandaen laget et helt nytt folk av dem og jammen påstår de ikke at de har bodd der i all tid også, enda alle historikere vet at deres påstand ikke er sann og at arkeologene bare finner israelittiske/jødisk/kristne funn hvor enn i områdene de graver. Vesten tør ikke annet enn å bli med på bedraget. Olje er en viktig artikkel, vet vi og for den er vi villige til å bytte bort det meste, også sannheten.

Israel står snart helt alene i verden, Obama er heller ingen venn i nøden. Han ser ut til å ville styre Israel som om det var en stat i USA. Må denne tilsynelatende totalt mistrøstige situasjonen medføre at folket, som helhet, som Gud kaller sin øyensten (Sakarja 2:12) begynner å be til sin og vår Gud og gi ham æren og takken for at Israel enda lever etter 7 forsvarskriger (alle vunnet) og ikke kun rose sin «sterke arm», det militære. Når dette Guds folk, om enn så stivnakkede, begynner å ydmyke seg og ber til Jahve, vår felles Far i Himmelen, da vil Verden få se ting fra det høye den aldri hadde drømt om.

Å gå til krig mot Guds land, folk og by vil medføre veldig gufne konsekvenser, vi er advart tallrike ganger – i Bibelen, men den er kanskje utdatert?