Elgen anbefaler Mord i skogen - Et innlegg om påskekrim                       

          Ja, "Elgen" bokhandel i "brannvakta" studentbygg på Hamar anbefalte "Mord i skogen" som påskekrim. Det sto på en plakat utenfor inngangsdøra deres før påske. Det er jo opplest og vedtatt at i påsken skal en tilbe solen og lese gysere og krimlitteratur. Hvor denne skikken har oppstått vet jeg ikke. Jeg for min del synes det er en merkelig skikk når en tenker på hva påsken står for. Er påsken så tam at vi trenger slik litteratur? Da har vi ikke tatt påskens opprinnelse inn over oss! For bak alt det gule og lyse, kyllinger og dekorerte egg ligger den egentlige påsken med sitt blodrøde fotspor mot retterstedet, det fortvilede ropet på "Far!" Gud vår Far som lot sønnen bli alene, hengende på et korstre og dø. Så fulgte det svarte mørket. Stillheten; fortvilelsen og håpløsheten hos vennene til den døde. I tre dager og tre netter var de i en tilstand av sjokk, vantro og håpløshet.

Så strømmer lyset inn i en tom grav! Mesteren lever – for at vi skal få leve! Gud vår Far hadde ikke glemt eller forlatt, men sammen med Sin Sønn vist oss verdens viktigste kjærlighetshandling! Et mysterium av en handling, men forklaringen finner vi i verdens største bestselger, Bibelen.

          Jeg vil sterkt anbefale at "Mord i skogen" eller noen annen påskekrim erstattes med Bibelens påske(krim)fortelling. Den beretter om det største justismord i historien, der Gud vår Skaper dømmes til døden av dem Han har skapt fordi de ikke liker det Han sier, selv om de vet at det er sant! Det er en krimsak så full av urett, intriger, forræderi og svik, at den beste krimforfatter blekner. Det forferdelige er at offeret vet og har visst hele livet at det kom til å skje - måtte skje. Han tenkte likevel aldri på å flykte. Hvorfor? Fordi Han elsket sine fiender og tilgav dem. Han visste at de ikke visste hva de gjorde. De trodde nemlig ikke på Ham, selv om Han viste dem at Han var Gud ved å gjøre undre ingen noen sinne før hadde sett; og han talte slik at de begynte å grine eller de undret seg over den visdom, myndighet og kjærlighet han utstrålte.

          De korsfestet en uskyldig og totalt ren person. Og Han lot det skje – fordi det var ledd i en overjordisk plan Gud satte i verk for å redde menneskene fra fortapelse i en fremtidig "rettssak" og dom. Han som ofret seg, Jesus, gjorde det som er tegnet på den høyeste kjærlighet som kan framvises: Han døde for at andre (vi) skal kunne leve evig – Om vi vil.

          Påsken er blitt kriminallektyrens og soltilbedelsens høytid. Men egentlig er dette den av Guds høytider som danner grunnlaget for all kristen tro. Jeg minner igjen om filmen "The passion of Christ". En som er villig til å lide slik som Jesus gjorde, for at du og jeg skulle slippe å bli straffet for vår synd, burde få en helt annen oppmerksomhet i påsken enn en knapt hørbar radioandakt som bakgrunnsstøy ved hyttefrokosten. Påsken er ikke primært egg, klisterføre og høy solfaktor. Påsken er den ufattelige historien om da Gud, Universets Skaper, gjorde sitt avgjørende trekk i sin frelsesplan for menneskeheten - for at så mange som vil kan få være med Ham nå og i all evighet.

           Så før du eventuelt leser "Mord i skogen", ber jeg deg heller ta deg tid til Matteus’ 26. kapittel og utover, og/eller fra Markus 14, eller fra Lukas 22. Johannes, apostelen Jesus kanskje holdt mest av, skrev også om denne "krim"-hendelsen. Hans versjon står fra kapittel 18.

          Husk at det du leser om der, det gjorde Jesus for deg – i påsken. Det er det verd å takke for og å minnes med jubel. Gjerne fra toppen på Midtfjellet eller Gitvola!

Hilsen Lars H. Alhaug