Sovnet kristendom eller sterk bibeltro?

 

 

Om sommeren arrangeres det mange kristne konferanser og treff rundt om i landet. Den som har kristne aviser ser disse konferansene omtalt både før og etter de er avholdt og avisene snakker inderlig om vekkelse. Vekkelse er et begrep som enkelt betyr at noe skal våkne eller våkner. Når kristne institusjoner snakker om det, er det fordi de vil at Norges kristne fundament, den religion som Norge ved paragraf 2 i Grunnloven binder seg til, skal begynne å vokse igjen.  

Som mange ser, holder den rødgrønne regjeringen på med, i full kraft, å avkristne Norge med nye lover i hånd, på tross av Grunnloven,  for den bryr de seg visst ikke om - Deres ateistiske livssyn og likevel ufattelige omsorg for innvandrere med annen religion (les Islam), fører med seg at Jesus (hebraisk: Jeshua) skal ut av barnehager og skoler mm. Andre drastiske tiltak for å få vekk spredningen av kristen tro er å nekte pressestøtte til kristne aviser. «Norge i Dag» er en slik avis som ikke får støtte lenger. Den er for Israelvennlig og for rett fram i sin tale mot Regjeringen.

Tilsynelatende lykkes Regjeringen med denne avkristningen. De kristne samler seg riktignok i lukkede fora og beklager det som skjer, men ellers er det lite protester. Det skal tydeligvis ikke mye motstand til før de kristne gir opp! Hva kan vel Gud stille opp mot Halvorsen og Co? De fleste kristne er medlemmer av Statskirken: Vi fødes og døpes litt etter, uten å ha et ord med i laget, inn i et kirkesystem og er da blitt et Guds barn, sier presten. Dette på tross av at Bibelen faktisk snakker om at en må omvende seg og angre sine synder og ville ha Jesus som forbilde før en døper seg –

Å være en Troende er ikke en tradisjon. Det er en aktiv handling, et aktivt valg, en syndserkjennelse, et ønske om å gå etter Universets Guds bruksanvisning, Bibelen. Dette kan skje når vi tar i mot Guds tilbud om å la Jesus ta dommen for våre gale handlinger på seg, slik at vi kan bli fri og begynne et nytt liv. Det er et liv i tro, lydighet indre ro, trygghet og glede, etter Guds Standard.

Når kristne derfor ønsker vekkelse, kan de ikke be om en oppliving av en sovnet religion som stammer fra Den romersk katolske kirke (betegnes best som de som har brutt med Troens hebraiske/jødiske røtter og som har laget sine egne helligdager og trossetninger og er bygd opp som en statsbedrift -). Det vi må be om er en ny start, en ny fødsel fri for gresk/romersk filosofi. Jesus var ikke kristen med røtter i Roma, men en ætling av Abraham, Israel og David. Han var tro mot sin Fars Ord (Bibelen) i alt og levde syndefritt etter Guds Lov (Torah). Den første Menigheten var «flat» i strukturen slik at alle fikk komme fram med sine nådegaver og talenter på møtene og i livet ellers. Samlingene var frie og full av liv og ånd fordi de lot Menighetens «hode», Jesus, lede seg, også etter hans himmelfart.

Vi må be Gud om å gi oss troen og livet til den aller første Menigheten, slik vi leser om den i Bibelen, ikke en gjenopplivning av svake menneskers doktriner, systemer og maktstrukturer. Slikt menneskeverk vil ikke arve Guds kommende Rike. For når Jesus kommer igjen vil «Lov gå ut fra Zion (Jerusalem)», det er Guds Torah. Hvorfor da be Gud om opplivning av menneskebud og tradisjoner?

Kan det hende at «avkristningen» leder til noe mye mer åndelig, Gudsinspirert og sterkt enn kristendom i Norge?