Er det galt å være lovisk?

Er det galt å være lovisk?

Innledning
Noen, også kristne, kaller de som holder Torah'en (Loven) i Bibelen, med bla. Guds høytider, for "loviske". Som om det er et skjellsord! Bibelen sier klart at å følge Guds bud er en av de to hovedpillarene som gjør at Gud kan kaller den Troende for hellig (se nedenfor). Alle vet at om alle følger gode og rettferdige lover, vil den enkelte person, samfunnet eller landet fungere perfekt. Men likevel ser vi at kristenheten helst vil være foruten Guds lover – Den vil derimot gjerne ha hans nåde ―

Hvor hører de Troende hjemme?
De troendes hjemland er det kommende Guds Rike, det Riket Jesus/Jahshua vil opprette her når han kommer igjen (Lukas 13:28-30). I dette Riket vil det igjen være Guds Lov (Torah) som gjelder som standard for livet, men vist og forstått med den innsikt Guds Ånd gir. Det vil si slik Jesus/Jahshua levde (Jes 2:3). Guds Rike - Himmelriket - "Riket for Israel" vil ikke bli opprettet på Jorden før Jesus/Jahshua kommer igjen. Hovedstaden vil bli Jerusalem, Guds by.

Men de som tror på Bibelens ord og vil holde Guds bud og som bærer vitnesbyrdet (bekjennelsen) om Jesus som Frelser og Forsoner med seg i livet, er allerede ambassadører for dette kommende Riket. Bibelen sier at de er merket med et segl som kalles Den hellige ånd (Efes 1:13). Dette seglet får Troende i av Gud i dåpen (Apg 2:38). Det er et usynlig «merke» eller segl som vil gi dem det evige liv i arv når Jesus kommer igjen. Gud kaller dem som har Guds Ånd og lever etter hans Torah for hellige, Det betyr satt til side, utvalgt. Definisjonen på å være hellig er følgende:

Troen på Jesus og lydighet til Guds bud:

Åpenbaringen 14,12
Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.

Å ha Den hellige ånd (Gud og Jesus) som pant, merke og segl i sitt hjerte:

2. Korinterbrev 1,21-22
Gud er det som gjør både oss og dere faste i troen på Kristus, og som har salvet oss. Han har også satt sitt segl på oss (og gitt oss) Ånden som pant i våre hjerter.

Efeserne 1,13
I ham (Jesus) er også dere kommet til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham er dere blitt merket med et segl, Den Hellige Ånd som var lovt,

Efeserne 4,30
Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til forløsningens dag (Jesu gjenkomstdag).

Tro er tro og lydighet til hele Guds Ord.
Troen på Jashua/Jesus innebærer i seg selv også å tro på Guds bud, for Jashua forkynte at Guds bud skal lydes (Matteus 5:17-20). I Åpenbaringsboken nevner altså engelen tydelig at lydighet til Guds bud (Loven) er en av de to «postene» som fører til frelse på den dagen Herren kommer for å høste inn sin "avling" av troende og trofaste.

I Romerbrevet 2:20 sier Paulus at Guds Lov/Torah er Guds fullkomne uttrykk for kunnskap og Sannhet. Er ikke det en praktfull lov å lyde?

Å være lovisk er sant og rett!
Da skulle dette være klart. Et Guds barn skal være lovisk i betydningen lyde Guds bud, for summen av Guds bud er Guds fullkomne standard, nemlig kjærlighet (agape). Kjærlighet til ham og kjærlighet til vår neste (Matt. 22:34-40). Ja vårt forhold til Guds Torah, lov og forskrifter må bli slik som vi leser det i Davidssalme 119!

Lovisk, et skjellsord blandt ikke-troende.
Men «lovisk» er altså blitt et skjellsord fra «frie» kristne (og selvsagt fra Verdens barn). Har da ikke disse noen lover som skal følges? Selvsagt, de har de samme Guds bud å lyde, som alle andre troende. Ellers synder de, for: "Synd er lovbrudd" sier 1 Joh.3:4.

Villfaren og falsk «nådelære»
blir i dag forkynt fra mange talerstoler og mange kristne tror at de er «fri til alt» fordi de lever under Guds nåde. De forstår tydeligvis ikke at ”alt” betyr at de er frie til alt som Gud sier de er fri til, innenfor hans lovramme i Torahen.

Hvis vi skal bruke begrepet "lovisk" som noe negativt
kan det passe på dem som i sitt trosliv holder menneskebud og menneskelagde tradisjoner og praktiserer disse i sin gudstjeneste. Vi kan lese i Bibelen om fariseernes ekstrabud som de innførte og som gjorde at folket var bundet opp med en masse "gjør og gjør ikke" for å prøve å fortjene Guds gunst eller for å være sikre på å ikke synde! Dette var et mylder av detaljerte forbud og regler som ikke stammet fra Gud, men fra «grunnkreftene i verden», det betyr fra Satan i følge Galaterne 4 og Kolosserne 2.

Guds bud derimot, er ikke noe slit og åk!
De er åndelig mat til glede, beskyttelse og velsignelse. Les hva David sa om dem i Salme 119. Ja, spis dette store skriftstedet så du får det inni hjertet ditt!

Også kristendommens «kirkefedre»
har gjort det samme som fariseerne. Etter at kirkefedre og pavekirken fikk «behandlet» Skriften, framsto den fra 350 tallet med tilleggsskrifter og forklaringer som har fått like stor, om ikke større, makt over de kristne enn Bibelen selv, på mange områder – En skulle underkaste seg kirkesystemets lover og forordninger selv om de ikke var i samsvar med Guds lover. Slik fikk kirkens tolkninger like stor makt over de kristne som fariseernes tradisjon fikk det over de ikke -Jahshuatroende jødene. Slik har ikke Gud ment det.

Å følge menneskebud og tradisjoner
med det for øye å behage Gud kan med rette kalles loviskhet. Dessuten er det fånyttes (Markus 7:6-9). Å følge Guds bud, derimot, er kjærlighet (Rom 13:10), for summen av Guds bud er kjærlighet (Rom 13:8).

Når du nå går inn i artikler om Guds Lov, Torahen, sabbaten og høytidene mm, så gjør det med den klare uttalelsen Jahshua gir oss i Matteus 5:17-20. Får du forstand for Guds Torah (som inneholder undervisning, lov, bud og forskrifter), ved den Guds Ånd som bor i deg, slik Jahshua, disiplene og Paulus forsto den, vil du få et helt annet perspektiv i ditt trosliv og Gud vil holde sin del av paktsavtalen med deg: Han vil velsigne deg på den måten han ser er best for deg.

↑Toppen
← Til Høytidssiden
← Til Hovedsiden