Lynfart gjennom kirkehistorien.
- Gud skapte alt.
- På grunn av synd druknet han Jorden unntatt 8 mennesker han kunne bygge
videre på.
- Gud velger seg ut en, Abraham, som blir stamfar for både israelittene og
troende mennesker, to "kategorier" av hans utvalgte folk som en gang skal
bli ett folk.
- Abrahams sønn Isak får sønnen Jakob (hans navn ble senere Israel) som
blir far til tolv sønner, israelittene.
- Israelittene havner i Egypt og blir der i over 400 år, de siste årene er
å betrakte som et fangenskap.
- Gud husker sitt løfte til Abraham, Isak og Jakob og fører israelittene
ut av Egypt ved bruk av Moses og velger dem ut til å skulle bli et
mønsterfolk. Folket inngår en avtale, Den første pakt, og får Guds Torah,
lov, undervisning, forskrifter for hellig livsførsel på Sinai og Kanaans
land som eiendomsland, mot et løfte om å holde Guds Torah/Lov, som er Guds
hellige standard (når den senere ble vist ved Jesu liv).
- Folket er ulydig, men Gud er nådig og holder sin del av avtalen.
- Israelittene er på sitt mest velsignede under kong David og kong Salomo,
så begynner det åndelige forfallet.
- Deretter deles riket, Israel i nord, Judea i sør og det er ugudelighet
over alt.
- Gud lar Israel gå i fangenskap til Assyria og de kommer ikke tilbake.
- Deretter går judeerne i fangenskap til Babylon; får komme tilbake etter
70 år.
- Der slutter Tanack, eller Det gamle testamente
- Men historien forteller om en tid fram til Jesus/Jeshua hvor jødeland
styres av familier og hvor de er okkupert av flere fremmede makter. Den
siste okkupasjonen foregår fremdeles da Jesus står fram rundt år 27. Romerne
styrer jødeland.
- JESUS STÅR FRAM:
- Jesus (hans hebraiske navn er Jashua) står fram. Og
han velger ut 12 jødiske disipler som skal bli stammen til en ny pakts folk
hvor jødene er grunnmuren. Den gamle pakt var basert på soning ved
dyreofringer, og israelittene klarte ikke å leve hellig slik de hadde lovet.
Derfor ble dyreofringene et gjerningsstrev og et ressursslukende system.
Dette systemet ble "noe ytre" og kunne ikke frelse. Menneskene måtte få en
annen mulighet. Jesus/Jashua kom med denne muligheten.
- Jesu lære brøt med fariseernes lære. De hadde laget masse menneskebud og
lagt dem til Guds bud og på den måten fått kontroll over folk og gjort dem
til slaver under deres lover i stedet for å leve etter Guds gode lover i
Torahen. Jesus ble upopulær på grunn av sin sanne lære helt i pakt med
Skriften, uten tillegg eller fratrekk, og snart en fiende i fariseernes
øyne.
- Jesus blir drept av dem, men før det velger han ut disiplene til å bli
de som skulle føre Guds frelsesplan for alle mennesker videre. Den siste
kvelden før påskelammet ble slaktet i påsken innstiftet han det vi kaller
Herrens nattverd. Dette er en ny pakt (avtale) (bekreftet av den troende ved
dåpen) som baserer seg på tro på Jashua, hvem han var og er, hva han sa, og
hva han gjorde og hva han kom for.
- Dagen etter paktsinngåelsen under måltidet korsfestes Jashua og dermed
kan den nye pakten tre i kraft. Han legges i grav ved solnedgang onsdag den
14. nisan og ligger tre dager og tre netter i graven fram til ukesabbatens
avslutning (solnedgang).
- Jesus sto opp som han hadde sagt og er tidvis hos disiplene i 40 dager,
før han farer opp til Gud, sin Far i Himmelen med løfte til disiplene om å
sende sin Ånd til dem slik at de fremdeles skal ha nærkontakt med Gud, uten
Jesus i kjøtt og blod i nærheten.
- Disiplene er i Jerusalem i Pinsen. Da sender Gud sin ånd over dem og lar
den "bosette" seg i dem. De fikk da det usynlige merket eller seglet som
senere er alle sanne Guds barns "merke".
- Disiplene blir med ett sterke, modige, bevisste og kloke og drar ut for
å forkynne det Jashua hadde lært dem.
Læren
angripes
- Læren sprer seg fort og
ble kalt "Veien".
- Men læren og de første troende var stadig plaget og truet av jøder med
fariseersk vranglæretradisjoner, og av hedninger som ville ha sine skikker
og menneskebud inn i Menigheten. Menigheten holdt stand mot slikt så lenge
øyenvitner til Jashuas liv og lære enda levde.
- Johannes, apostelen, var den siste som døde, rundt år 100. Da gikk
Menigheten inn i et langvarig angrep som etter hvert splittet den. Kreftene
utenfra som Paulus og andre hadde advart og kjempet mot fikk mer og mer
fotfeste i Menigheten og etter 50 år var det to hovedretninger. Den ene og
minste holdt fast ved det vi i dag kjenner som Bibelens Ord, mens den andre
hadde skiftet ut mye av læren fra Tanach, Det gamle testamente fordi dette
var betraktet som jødisk. Jødehatet var levende (det har det alltid vært,
men nå var de blitt "Kristusmordere" i tillegg.
- Jødenes skikker, som i det meste var bibelske, ble forkastet. Alle lover
om høytider, sabbaten, ren og uren mat osv., ble med det forkastet.
- Da var ikke lenger veien lang til forkastelsen av jødene som Guds
utvalgte folk
- På kirkemøtet i Nikea ble det forbudt å ha noe med jødene og
"deres skikker" å gjør. Å holde sabbaten kunne bety døden. Derfor ble både
jøder, Jeshua- og bibeltro (kristne) jøder, samt bibeltro hedninger forfulgt
og drept som kjettere, ikke bare av keisermakten som før, men også av det
som sto fram som Den romersk-katolske kirke, pavekirken.
- Alle Guds 7 høytider i Torahen, samt sabbaten, Guds hellige hviledag til
oss, ble forkastet og byttet ut med hedenske høytidsdager der de byttet ut
den hedenske guddommen og satte inn Jashua/Jesus i stedet(!). De beskyttende
matlovene og hygienelovene, ble aldri gitt til folket og dødeligheten i
befolkningen var til tider enorm.
- Guds kalender ble byttet ut. Månedenes navn fikk hedenske guders
navn og ukedagene likeså.
- De ti bud ble endret.
- Det ble opprettet et kirkesystem etter mønster av det romerske
keiserdømmet hvor paven er kirkens ufeilbarlige og guddommelige "keiser".
- Det sto etter hvert fram reformatorer. De formet grener av pavekriken
som fjernet de meste ekstreme skikkene denne kirken hadde lagt til, slik som
Maria- og helgendyrkelsen, læren om skjærsilden, messen osv. Men jødehatet
forble uendret og Guds Lov og forskrifter og sabbaten som den dagen Gud
velsignet, helliget og satte av til hvile (det 4. bud) i Torahen ble
fortsatt forkastet og byttet ut med den hedenske soltilbederdagen søndag.
Til denne dag.
- Kirken, på tross av Jesu ord, ble en maktfaktor på høyde med keiser og
kongemakt, og opptrådte som deres motstander eller medspiller alt etter hva
den kunne få ut av det, maktpolitisk og økonomisk. Dette forholdet beskrives
i Åpenbaringsboken som Skjøgen som rir dyret.
- Alle som ikke fulgte Kirkens lære ble kalt kjettere og ble forfulgt,
torturert på det frykteligste og drept. Gjerne brent på bål. Pavekirken
hadde og har eget hemmelig politi. Deres ed er grufull lesning (Jesuittereden).
- I dag er fremdeles mange kristne retninger antisemitter og fiender av
jøder! Dette er helt ubegripelig når vi tenker på at den sanne
kristendommen stammer fra jødene! Jesus var jøde ( Frelsen kommer fra
jødene), Bibelen kommer fra jødene og Romerbrevet 11 forteller oss tydelig
at alle hedninger som kommer til tro på Jesus/Jashua og følger Guds bud får
i Guds nåde lov til å bli podet inn på Jesustreet SAMMEN med de
Messiastroende jødene (disiplene og den første Jesustro Menigheten). Og det
samme brevet sier at vi ikke må finne på å tro at vi er bedre enn de første
grenene, som alle var jøder!
- Gud arbeider med dette spørsmålet i dag. Han vil at kristne skal finne
tilbake til sine originale røtter, de hebraiske, og den rene bibelske lære.
Dette opplysningsarbeidet vil
Bibelen Sier være
med på. Vi blir ikke frelst ved å blande hedendom og bibelsk lære. Vi kan
ikke si at vi tror på Jesus/Jashua, men ikke vil gjøre det han sier og
lærer. Det er han som har gitt oss hele Bibelen, ikke bare noen
spiselige skriftsteder i Det nye testamentet. Skriftsteder som klør godt i
øret. Nei, Jesus sa også dette til dem som trodde de var frelst og klare for
evigheten:
Markus 7,6-9
"Jesaja profeterte rett om dere hyklere - slik det står skrevet:
Dette folk ærer meg med leppene,
men hjertet er langt borte fra meg. 7 De dyrker meg forgjeves,
for det de lærer, er menneskebud. 8 Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder
fast på forskrifter overtatt fra mennesker." 9 Og han sa til dem: "Ja, dere får
det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter.
Tiden er inne for å be om nåde og ny innsikt.