Lynfart gjennom kirkehistorien.

• Gud skapte alt.
• På grunn av synd druknet han Jorden unntatt 8 mennesker han kunne bygge videre på.
• Gud velger seg ut en, Abraham, som blir stamfar for både israelittene og troende mennesker, to "kategorier" av hans utvalgte folk som en gang skal bli ett folk.
• Abrahams sønn Isak får sønnen Jakob (hans navn ble senere Israel) som blir far til tolv sønner, israelittene.
• Israelittene havner i Egypt og blir der i over 400 år, de siste årene er å betrakte som et fangenskap.
• Gud husker sitt løfte til Abraham, Isak og Jakob og fører israelittene ut av Egypt ved bruk av Moses og velger dem ut til å skulle bli et mønsterfolk. Folket inngår en avtale, Den første pakt, og får Guds Torah: lov, undervisning, forskrifter for hellig livsførsel på Sinai og Kanaans land som eiendomsland, mot et løfte om å holde Guds Torah/Lov, som er Guds hellige standard (når den senere ble vist ved Yeshuas liv).
• Folket er ulydig, men Gud er nådig og holder sin del av avtalen.
• Israelittene er på sitt mest velsignede under kong David og kong Salomo, så begynner det åndelige forfallet.
• Deretter deles riket, Israel i nord, Judea i sør og det er ugudelighet over alt.
• Gud lar Israel gå i fangenskap til Assyria og de kommer ikke tilbake.
• Deretter går judeerne i fangenskap til Babylon; de får komme tilbake etter 70 år.
• Der slutter Tanakh, eller Det gamle testamente
• Men historiebøkene forteller om en tid fram til Yeshua hvor Israel styres av familier og hvor de er okkupert av flere fremmede makter. Den siste okkupasjonen foregår fremdeles da Yeshua står fram rundt år 27. Romerne styrer Israels land.

• Yeshua står fram
• Jesus (hans hebraiske navn er Yeshua) står fram. Og han velger ut 12 jødiske disipler som skal bli stammen til en ny pakts folk hvor jødene er grunnmuren. Israelittene klarte ikke å leve hellig slik de hadde lovet Gud. Den gamle pakt var basert på soning ved dyreofringer, og fordi folket syndet ble dyreofringene et gjerningsstrev og et ressursslukende system. Dette systemet ble "noe ytre" og kunne ikke frelse fordi folket ikke angret sine synder fra hjertet. Menneskene måtte få en annen mulighet. Yeshua kom med denne muligheten.
• Yeshuas lære brøt med fariseernes ekstralære for han holdt seg til Guds Torah som han selv hadde gitt på Sinai. Fariseerne hadde imidlertid laget masse menneskebud og lagt dem til Guds bud og på den måten pålagt folket et lovisk åk som ikke engang de selv klarte å holde. Yeshua ble upopulær ja, hatet av mange av fariseerne på grunn av sin sanne lære som var helt i pakt med Skriften, uten tillegg eller fratrekk. Han ble snart en fiende i fariseernes øyne.
• Yeshua blir drept av dem, men ved bruk av romerne. Men før det velger han ut disiplene til å bli de som skulle føre Guds frelsesplan for alle mennesker videre. Den siste kvelden før påskelammet ble slaktet i påsken innstiftet han det vi kaller Herrens nattverd. Dette er en ny pakt (avtale) (bekreftet av den troende ved dåpen) som baserer seg på tro på Yeshua, hvem han var og er, hva han sa, og hva han gjorde og hva han kom for. Og selvsagt lydighet til Guds Lov, Torahen, slik Yeshua viste oss det.
• Dagen etter paktsinngåelsen under måltidet korsfestes Yeshua og dermed kan den nye pakten tre i kraft fordi hans blod ble gitt for alle. Han legges i grav ved solnedgang onsdag den 14. aviv og ligger tre dager og tre netter i graven fram til ukesabbatens avslutning (solnedgang).
• Yeshua sto opp som han hadde sagt og er tidvis hos disiplene i 40 dager, før han farer opp til Gud, sin Far i Himmelen med løfte til disiplene om å sende sin Ånd til dem slik at de fremdeles skal ha nærkontakt med Gud, uten Yeshua i kjøtt og blod i nærheten.
• Disiplene er i Jerusalem i Pinsen. Da sender Gud sin ånd over dem og lar den "bosette" seg i dem. De fikk da det usynlige merket eller seglet som senere er alle sanne Guds barns "merke", Den hellige ånd.
• Disiplene blir med ett sterke, modige, bevisste og kloke og drar ut for å forkynne det Yeshua hadde lært dem.

        Læren angripes

• Læren sprer seg fort og ble kalt "Veien".
• Men læren og de første troende var stadig plaget og truet av jøder med fariseersk vranglæretradisjoner, og av hedninger som ville ha sine skikker og menneskebud inn i Menigheten. Menigheten holdt stand mot slikt så lenge øyenvitner til Yeshuas liv og lære enda levde.
• Johannes, apostelen, var den siste som døde, rundt år 100. Da gikk Menigheten inn i et langvarig angrep som etter hvert splittet den. Kreftene utenfra som Yeshua, Paulus og andre hadde advart og kjempet mot, fikk mer og mer fotfeste i Menigheten og etter 50 år var det to hovedretninger innen bibelsk lære. Den ene og minste holdt fast ved det vi i dag kjenner som Bibelens Ord, slik den første Menigheten gjorde, mens den andre ble mer inspirert av gresk filosofi og mer og mer tok avstand fra Evangeliets fundament, Loven og Profetene, det er Tanakh, Det gamle testamente. Dette skjedde på grunn av mer og mer antijødisk innflytelse og et gresk livssyn som ikke stemte med det hebraiske. Jødehatet var levende (det har det alltid vært, men nå var de blitt "Kristusmordere" i tillegg, i følge det som senere skulle bli Kirkens lære.
• Jødenes skikker, som i det meste var bibelske, ble forkastet. Alle lover om Guds høytider, sabbaten, ren og uren mat osv., ble med det  tatt ut av den kristne lære.
• Da var ikke lenger veien lang til forkastelsen av jødene som Guds utvalgte folk 
• På kirkemøtet i Nikea ble det forbudt å ha noe med jødene og "deres skikker" å gjør. Å holde sabbaten kunne bety døden. Derfor ble både jøder, Jeshua- og bibeltro  jøder, samt bibeltro hedninger forfulgt og drept som kjettere, ikke bare av keisermakten som før, men også av det som sto fram som Den romersk-katolske kirke, pavekirken.
• Alle Guds 7 høytider i Torahen, samt sabbaten, Guds hellige hviledag til oss, ble forkastet og byttet ut med hedenske høytidsdager der de byttet ut den hedenske guddommen og satte inn Jesus i stedet(!). Navnet Yeshua, som er det hebraiske navnet på vår Frelser, var nå byttet ut med det greske Jesus.  Guds beskyttende matlovene og hygienelovene, ble aldri gitt videre til folket av Kirken og dødeligheten i befolkningen var til tider enorm.
•  Guds kalender ble byttet ut. Månedenes navn fikk hedenske guders navn og ukedagene likeså.
• De ti bud ble endret.
• Det ble opprettet et kirkesystem etter mønster av det romerske keiserdømmet hvor paven er kirkens ufeilbarlige og guddommelige "keiser".
• Det sto etter hvert fram reformatorer. De formet grener av pavekriken som fjernet de meste ekstreme skikkene denne kirken hadde lagt til, slik som Maria- og helgendyrkelsen, læren om skjærsilden, messen osv. Men jødehatet forble uendret og Guds Torah og forskrifter og sabbaten som den dagen Gud velsignet, helliget og satte av til hvile (det 4. bud) i Torahen ble fortsatt forkastet og byttet ut med den hedenske soltilbederdagen søndag. Slik er det enda i dag -
• Kirken, på tross av Yeshuas ord, ble en maktfaktor på høyde med keiser og kongemakt, og opptrådte som deres motstander eller medspiller alt etter hva den kunne få ut av det, maktpolitisk og økonomisk. Dette forholdet beskrives i Åpenbaringsboken som Skjøgen som rir "dyret".
• Alle som ikke fulgte Kirkens lære ble kalt kjettere og ble forfulgt, torturert på det frykteligste og drept. Gjerne brent på bål. Pavekirken hadde og har eget hemmelig politi. Deres ed er grufull lesning (Jesuitter eden).
• I dag er fremdeles mange kristne retninger antisemitter og fiender av jøder! Dette er helt ubegripelig når vi tenker på at den sanne bibelske tro stammer fra jødene! Yeshua var jøde ( Frelsen kommer fra jødene), Bibelen kommer fra jødene og Romerbrevet 11 forteller oss tydelig at alle hedninger som kommer til tro på Yeshua og følger Guds bud får i Guds nåde lov til å bli podet inn på Yeshuatreet SAMMEN med de Messiastroende jødene (disiplene og den første Yeshuatro Menigheten). Og det samme brevet sier at vi ikke må finne på å tro at vi hedninger er bedre enn de første grenene, som altså i førsten alle var jøder!
• Gud arbeider med dette spørsmålet i dag. Han vil at kristne skal finne tilbake til de originale røttene, de hebraiske, og den rene bibelske lære. Dette opplysningsarbeidet vil Bibelen Sier være med på. Vi blir ikke frelst ved å blande hedendom og bibelsk lære. Vi kan ikke si at vi tror på Yeshua/Jesus, men ikke vil gjøre det han sier og lærer. Det er han som har gitt oss hele Bibelen, ikke bare noen spiselige skriftsteder i Det nye testamentet. Skriftsteder som klør godt i øret. Nei, Yeshua sa også dette til dem som trodde de var frelst og klare for evigheten:

Markus 7:6-9
"Jesaja profeterte rett om dere hyklere - slik det står skrevet:
Dette folk ærer meg med leppene,
men hjertet er langt borte fra meg. 7 De dyrker meg forgjeves,
for det de lærer, er menneskebud. 8 Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker." 9 Og han sa til dem: "Ja, dere får det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter.

Tiden er inne for å be om nåde og ny innsikt.