Sabbaten eller søndagen, Guds hviledag eller solens dag.

For denne hjemmesiden er det nødvendig å finne ut hvilken dag som er hviledagen som er gitt oss av Gud. Hvis det er den syvende dagen i uken, den som Bibelen kaller Sabbaten, er det etter vår mening en svært alvorlig ting at selv de fleste kristne har forkastet den og erstatte den med en dag som er "opphøyet" av mennesker. Da har kristenheten tatt seg til rette og ligger i konstant brudd med Guds Lov! Men er sabbaten bare ment for de av jødene som lever etter Den gamle pakts ordning fra Sinai, kan vi kanskje velge vår egen hviledag? – La oss se etter hva Bibelen sier.

"Hviledagen" er sabbaten.
Du skal holde "hviledagen" hellig står det i -78 Bibelen om det 4. bud. "Hviledagen" er her en feil oversettelse om ukesabbaten, den syvende dag i uken. Uttrykket "hviledagen" gir rom for menneskeskjønn! La oss se hva den mest grunntekst-tro bibelutgaven sier om sabbatsbudet, det 4. budet. Det finner vi i King James, den engelske:

"Guds høytider, gammeltestamentlige og bare for jøder." Å?
Når det gjelder Guds 7 årshøytider, eller årssabbater står det vanligvis rett oversatt «sabbatsdager» i norsk bibler. Det er antagelig fordi skriftstedene som omhandler dem betraktes som «ufarlige» og uforpliktende for kristne fordi kristne lærere forteller oss at disse høytidene bare gjaldt for israelittene under Den første pakt, den som Gud inngikk med dem på Sinai. Men i følge Yeshuas ord i Matteus 5:17-20 er det ikke sant. Hvis ikke sabbaten blir forkynt for oss får vi heller ikke vite at det følger velsignelse med å feire den! For Gud vil velsigne dem som gleder seg over denne dagen. Guds bud i nytestamentlig lys er ikke noe ork, men en velsignelse:

Fra Sabbaten til søndag.
Det er skrevet så mye om hvordan denne endringen skjedde i mange publikasjoner. Spesielt på Internett kan du finne denne historien. Bibelen Sier anbefaler et slikt søk. Kort fortalt ble det å feire sabbaten forbudt av keiser Konstantin på Kirkemøtet i Nikea år 325 e.Mf. Alle "jødiske" (opprinnelig bibelske) skikker ble forbudt! Han var en taktiker og for å hindre uro og splittelser i religiøse spørsmål i befolkningen, prøvde han å finne veier til å hindre dette. Sabbatsfolket skapte forvirring og splid. Romerne var soldyrkere. Solens dag var søndag. Konstantin gjorde denne dagen om til de kristnes hviledag ved å påstå at Yeshua sto opp på søndag. Dermed var det lettere for de tradisjonsbundne romerne og andre soldyrkere å bli "kristne". Samme taktikk gjorde at den populære fruktbarhetshøytiden i Roma, Saturnaliafesten, som ble feiret på den 25. desember, ble vedtatt som dagen for Yeshuas fødsel. Derfra har vi julefeiringen. Men det er en annen historie.

Yeshua sto ikke opp av graven søndag.
De sa altså at Yeshua sto opp på søndag og derfor fikk denne hedenske "helligdagen" en kristen glans over seg og det ble legitimt å gjøre den til en Guds helligdag! Jødene satt igjen med Sabbaten. Men er ikke de sanne kristne faktisk også jøder, åndelig sett, når de har tatt i mot Yeshua som Frelser og gått inn i pakt med Gud i dåpen? Jo, da er det ikke noe skille mellom etnisk israelitt og hedninger (ikke-jøder)

Yeshua var stått opp før søndag morgen.
I en annen artikkel, om påsken, viser vi at Yeshua var stått opp da kvinnene kom til graven. Vi viser også at Yeshua ble korsfestet på onsdag og ikke fredag. Slik oppfylte han sitt eget ord til fariseerne om at han skulle ligge tre dager og netter i graven som et bevis på at han var Messias (Matteus 12:40). Fra fredag solnedgang til søndag morgen kan det aldri bli 72 timer uansett hvordan du regner!

Om Yeshua hadde stått opp på søndag -
Hadde det ikke rokket ved Sabbaten som den dagen Gud hvilte på, helliget og velsignet (1 Mosebok 2:3). 

Sabbaten viser oss fire ting (minst):
1. Den viser oss at Gud har skapt alt (1 Mosebok 1:3 til 2:4).
2. Den viser fram mot den indre fred og hvile som troen på Yeshua gir (Johannes 14:27; Matteus 11:28); Johannes 16:33).
3. Den viser fram til slutten på Guds folks fysiske strev når Yeshua kommer og oppretter Guds Rike (Hebreerbrevet 4:1-13).
4. Den er et kjærlighetsbud som "tvinger" menneskene til å hvile slik at alle får denne hvilen fra sitt daglige strev og ikke blir utnyttet av arbeidsgiver eller andre. Selvsagt står ikke dette i veien for å gjøre "godt" på denne dagen.

Rett fram tale
Sabbaten ble, som så mye annet av bibelsk opprinnelse, i rent jødehat fjernet fra kristendommen på 300 tallet e.Kr. Bibelen Sier ønsker å lede kristne tilbake til de ekte, hebraiske røtter som vår tro kommer fra. Hvis du også ønsker det, kan du ikke slå deg til ro med at du feirer hviledagen og høytidsdager som er laget i jødehat av mennesker. Av mennesker med religiøse systemer som har satt sine tradisjoner høyere enn Guds bud. Det er veldig komfortabelt, men bør vi gjøre det?

Mange tror at Moseloven er avskaffet!
Det er mange kristne som tror at Moseloven ble fjernet da Yeshua døde på korset. En merkelig påstand. Det ville være som om trafikkreglene skulle falle bort når Veitrafikksjefen dør - JHWH/Herren i Bibelen ga israelittene et lovsett som kalles Moseloven mens de var på vandring vekk fra Egypt. Men lenge før det har Gud alltid sagt "Du skal, du skal ikke". Adam og Eva var de første som hørte slik tale. Adam og Eva gikk sammen med Gud og de lærte opplagt alt som hadde med lydighet mot Gud å gjøre og om at et nei fra ham var til deres/vårt beste (et kjærlighets-nei) og at et "dere kan" slik og slik var til glede for dem (oss). Men Guds Lov kom ikke samlet før han gav dem til israelittene da de fikk Moseloven, eller riktigere Torahen, ved Sinai fjellet.

Nå er det slik at "naturlig" mennesket ikke liker at noe ikke er lov. Mennesket vil bestemme selv. Det blir kalt å være fri - Men da forlater de Guds gode hensikt for mennesket. Selv om det kan virke herlig å være "fri", vil en gjøre mange dumme feil i livet som Gud har villet spare oss for ved å gi oss sin Lov, sine forskrifter og påbud. Torah betyr egentlig like mye "undervisning", underforstått, i Guds vilje. Yeshua, disiplene og Paulus levde etter Loven og Yeshua sa at den vil være gyldig inntil hele Guds frelsesplan er innfridd (Matteus 5:17-20).

Hadde ikke Yeshua oppfylt Moselovens intensjon og dybde til den minste detalj, ville han ikke kunnet sone for oss. Men det gjorde han. Han var det feilfrie lammet som kunne sone for alle menneskers synd. Feilfri fordi han ikke syndet. For hva er synd? "Synd er lovbrudd" (1 Johannesbrev 3:4).

Men kristne har loven i hjertet!
Hva så? Det er den samme Torahen. Noen mener tydeligvis at når de har tatt i mot Yeshua som sin Frelser, gjelder ikke Loven lenger, den er flyttet inn i hjertet. Hva betyr det? Det betyr ikke at Loven er borte, men at den har flyttet inn i oss og at vi blir minnet om synd i vårt hjerte (samvittighet) ved at Den hellige Ånd som flyttet inn i oss ved dåpen, uroer oss når vi går på egne (egenrådige) veier. Å ha Guds Torah i hjertet er et skritt videre i vår nye vei mot Frelsen. Vi er utrustet med en herlig ny egenskap: at Gud minner oss om sitt Ord med sin Lov, direkte og innenfra!

Å tro på Yeshua står ikke som motsetning til Torahen.
De to hører sammen og har samme opphav:

Sabbaten er en del av Loven, det 4. bud.
Bibelen Sier  gjentar det ofte, men det kan ikke sies for ofte: Moseloven ble redusert eller forsøkt fjernet på 300 tallet e.Kr. da det som skulle bli romerkirken tok form. Keiser Konstantin hadde et voldsomt jødehat, men han var ikke den første med makt som hadde det i Rom. Dette skyldtes ikke minst  jødenes standhaftighet på 130 tallet da Rom måtte hente sine tøffeste soldater for å slå ned jødenes opprør mot dem, det såkalte Bar-Kokhba opprøret. Ut av dette stor en kristenhet med helt andre helligdager, kalender og bud og med menneskelagde tradisjoner som fremdeles holdes like høyt som Bibelen og som stadig får nye "ingredienser". Søndag er et pavekirkelig påfunn og har ingenting med Bibelens høytider å gjøre. Søndag er ikke nevnt i Bibelen (bortsett fra der det er feil oversatt f.eks. 1 Kor. 16:2). Alle ukedagene er i bibelen nummerert utfra Sabbaten som den syvende dag i uken. Søndag heter derfor: Den første (arbeids)dag i uken, eller første dag etter Sabbaten.

Paulus fjernet aldri Sabbaten.
Paulus slet hele tiden med hedninger og jødiske retninger som ville ha sine mennesketradisjoner inn i Menigheten. Selv var han en nidkjær Torah-tro fariseer, men som fikk forstå at Yeshua kom med Frelsen og løfte om evig liv ved tro og ikke ved de ytre "lovgjerninger", slik det var påkrevet under Den første paktens ordninger for soning. Yeshua kom med en ny pakt eller avtale overfor sitt folk. Ordningen med dyreofringer som soning for synd tok Yeshua på seg, og hele presteordningen som var forbundet med ofringene og ellers gudstjenesten gikk også inn i Yeshua da han ble vår yppersteprest for all tid. Om dette kan du lese i Hebreerbrevet, spesielt ifra kapittel 7 og utover. Det er denne delen av Loven som ikke lenger gjelder for den som tror på Yeshua og den Nye pakt han innstiftet i påsken år 31. Ofringssystemet som var før dette var i sannhet et lovgjernings opplegg! Men israelittene hadde ikke omvendte hjerter og derfor ble dette systemet bare en ytre handling som loven krevde. Gud gikk selv lei (!) dette systemet fordi folket ikke forsto at ikke var selve ofringen, men at den som syndet skulle vende om fra sin synd som var meningen med det hele     (Jesaja 1:10-17)! Loven ellers, med Sabbaten, årshøytidene, mat og hygienelovene er selvsagt gyldige videre, de vil vare til denne tidsalder er over og evigheten begynner! De er jo der for at vi skal glede oss og bli minnet om Guds frelsesplan  (høytidene) og for at vi skal unngå å bli syke (mat og hygienelovene) osv.

Skill mellom mennesketradisjoner og Guds ordninger!
Det kan se ut som om Paulus ikke lenger bryr seg om høytiden visse steder. Men hvis du leser hele sammenhengen ser du at han ikke snakker om Guds høytider og sabbater, men om visse folks menneskelagde høytider som stammer fra satan ("grunnkreftene i verden"). Dette gjelder f.eks. i Galaterbrevet 4 og Kolosserbrevet 2.
 

Men Paulus var mild med "de svake i troen".
Noen medlemmer av Menigheten hadde sine egne meninger om hva de kunne spise, andre hadde sine egne høytider de ville ha med. Paulus kaller dem "svake i troen". Du kan lese om dette i Romerbrevet 14 og 1. Korinterbrev 8. Det Paulus sier her er at de som har skjønt hva Gud egentlig sier i Skriften og følger hans bud om ren og uren mat, og som feirer Guds høytider og ikke følger menneskebud og menneskelagde tradisjoner, ikke skal se ned på, eller dømme dem som ikke har skjønt dette, for det de gjør, gjør de for å ære Gud!

Selv "garvede" bibeltolkere tar feil her og tror at Paulus snakker om Guds bud og forskrifter om mat og høytider mm! Det gjør han ikke for Paulus var som sagt en Lovens mann.  Disse skriftstedene handler om at vi som har fått visdom av Gud  ikke skal se ned på dem som lager seg tilleggslover om mat og høytider. Vi skal altså ikke dømme en innbitt kristen vegetarianer, eller en som ikke spiser, la oss si poteter, fordi han tror at han får et feil forhold til Gud om han gjør det. Og vil noen lage en egen høytid for å ære Gud/Yeshua, så er det greit, sier Paulus. Ikke døm dem, for de gjør det for Herren. Men de behøver ikke legge slike bånd på seg! Vi er frie, sier Paulus! med det mener han frie fra slike menneskelagde bånd i form av tradisjoner og bud, men vi er slaver for Messias (Kolosserbrevet 3:24, "tjene" her betyr egentlig å være slave!), og det betyr at vi følger Yeshua og Guds bud. Det er faktisk de som gjør det som skal kalles hellig (utvalgt) (Åpenbaringen 12:17).

Så la deg ikke forvirre, men kjenn Guds Ord!
Guds Lov er kunnskapen om rett og galt samt vidunderlig rettledning til et ballansert og riktig liv. Vi klare ikke å leve etter Guds Lov/Torah fullt ut fordi vi også har Adam og Eva i oss, vi er kjødlige! Det er derfor Yeshua kom og innstiftet en ny "avtale" med menneskene, jødene først. Han tok på seg den straffen vi skulle hatt og sonet den ved å nagle dommen til korset med seg. Deretter tilbyr han oss evig liv om vi tror ham, hva han har gjort, hvem han er, og om vi holder hans (Bibelens Guds bud).

↑   Til toppen 

← Til Artikkeloversikten