Dette er et dypdykk, så ha ikke hastverk, men ha Bibelen klar!

Blandt kristne er det mange forestillinger om Himmelen. Alle kristne vet at dette er stedet (eller tilværelsen?) der Gud, Jesus og Hans himmelske vesener er, eller har sitt sete. Men det oppstår uenighet når mange påstår at de troende skal til Himmelen rett etter sin død, om de har fulgt Guds bud og holdt fast på vitnesbyrdet om og av Jesus (Åpn.12:17).

Hvor kommer denne tanken fra? Om vi gjør den kjente feilen å ta en setning eller et vers ut av sin sammenheng, eller vi ikke kjenner alle stedene hvor Bibelen omtaler et tema, blir konklusjonen ofte feil. Jeg tror derfor at forestillingen om at Himmelen er stedet for de frelste, kommer fra en slik måte å lese Bibelen på.

For belysningens skyld håper jeg å innlede til debatt om dette emnet, et av kristenhetens store misoppfatninger -

Noen viktige oppklaringer er nødvendig først.

Kroppen:
Legemet, kroppen går tilbake til jorden etter vår død, Den er av naturens byggematerialer, grunnstoffer (1. Mos. 3:19).

Sjelen
Mennesket er en sjel. Det har ikke en sjel (1. Mos.2:7 -Eng. King James og 1930 DNB m.fl.). Noen bibler oversetter ordet sjel (hebr. nephesh) med "skapning". Ordet betyr et levende vesen i vid forstand, en skapning det er blåst livsånde i (gitt liv) av Gud. Selv dyrene blir i grunnteksten kalt levende sjeler. Derfor kan vi ikke blande begrepene sjel og ånd, for dyrene har ikke samme ånd som mennesker. Gud har derimot lagt instinkter i dem, ofte uutgrunnelige for oss! Dyrene er skapt for en oppgave, og så gå til grunne (2. Peter 2:12).

Uttrykket "sjelens udødelighet" stemmer da ikke. Mange som bruker dette begrepet mener antageligvis "åndens udødelighet" fordi begrepene sjel og ånd blandes i dagligtalen. Sjelen, altså det levende vesen, enten det er et dyr eller et menneske må dø. Det er en del av syndefallets følge. Hele tanken om sjelens/åndens evige liv stammer fra hedendommen og er ikke å finne i Bibelen.

Ånden.
Mennesket har ånd, og har potensialet for å bli åndeliggjort (frelst og lik Jesus etter sin oppstandelse (1 Korinterbrev 15:44). Og det er den viktigste forskjellen mellom mennesker og "høyerestående" dyr.
Dette med feil definisjonen av hva ånd er, medvirker nok til å skape misoppfatningen om at et troende menneske skal til Himmelen etter sin død. I følgende skriftsted ser vi hva som går tilbake til Gud når vi dør.

        Forkynneren 12:7 sier:

"Tenk på din Skaper… før støvet (kroppen) vender tilbake til jorden, og ånden går tilbake til Gud, som gav den".

Betyr det at alle "gode" er i Himmelen?
Her sier teksten klart at alle menneskers ånd, også de ikke-troendes ånd, går tilbake til Gud. Det vil si også de ondes ånd går tilbake til Gud når vi dør. Men det stemmer ikke med forestillingen om at bare de "snille" skal til Himmelen når de dør - Det står altså at det er mennesket ånd og ikke selve mennesket som går til Gud etter døden. Gud tar tilbake deres ånd, den han gav da de ble født. Faktisk sier grunntekstordet ruwach her at det er livspusten altså livet som Gud tar til seg, men vi vet at Ånden, ruwach, andre steder blir sammenlignet med vindens egenskaper (Johannes 3:8), slik at vind, pust og ånd er det samme ordet. Vi har jo uttrykket "han utåndet" eller han oppgav ånden og døde.

Bare de troende skal arve Guds Rike.
I følge Bibelen skal ikke uomvendte syndere komme dit Jesus er. Bare de som Han gir frelse oppnår det, for det er belønningen eller arven de sanne troende skal få for trofasthet i tro og gjerning under alle forhold. Frelse betyr at de får en ny skikkelse som ikke er av kjøtt og blod og de arver evig liv sammen med Jesus og senere med Gud vår Far, Jahve. Men i skriftstedet ovenfor står det vitterlig at alle menneskers ånd går tilbake til Gud når de dør. Dette er forvirrende og viser at ånd og sjel ikke er det samme, altså at mennesket og menneskets ånd ikke er det samme, men de hører sammen.

Vi må finne ut hva ånd egentlig er.
Forruten at menneskets ånd er dets livspust, er den en egen "enhet" eller egenskap som gjør at vi er akkurat den vi er i personlighet, tanker og sinn. Ved at vi har denne vår menneskeånd kan vi "kommunisere" med Guds Ånd. Når mennesket dør, har dets ånd ingen misjon lenger og den tas tilbake til Gud som gav den da vi ble født.

En sammenligning: Datamaskinen og mennesket.
La oss bruke en PC som et moderne bilde på dette med ånden: Når en datamaskin slås av eller ryker (menneskets død), er likevel minnet om alt den har gjort gjemt i PC'ens minnelager, den såkalte harddisken (menneskets ånd). Harddisken er lagerenheten eller hukommelsen i PC'en. Denne lagerenheten fungerer ikke uten at maskinen har strøm og ellers fungerer (mennesket lever). Når datamaskinen går i stykker kan eieren (Gud) ta ut, harddisken, og ta vare på den (mennesket dør og Gud tar tilbake ånden). Maskinen kastes (mennesket begraves), og det skaffes en ny og langt bedre PC (Mennesket med sitt nye, åndelige legeme på oppstandelsens dag, 1 Kor. 15:44)) og de lagrede "dataene", (livserfaringene) fra den gamle datamaskinen overføres til den nye for at viktige data skal gå videre i den nye, og for at kunnskapen fra den gamle maskinen skal vurderes i nytt lys  i den nye (det oppstandne mennesket får tilbake sin ånd med alt dens innhold og erfaringer fra livet det levde, og vil bli vurdert i en dom).

Oppstandelsen, ikke Himmelen.
Når Jesus en gang vil reise mennesket opp av graven vil det altså få tilbake sin ånd, sin livspust, sitt minne, sin tanke og det vil bli konfrontert med Guds dom. Vi ser i Åpenbaringen 20:12 om dette. De som står foran Guds trone vil få sammenlignet sitt liv med det som "bøkene" i Bibelen har sagt vi skal følge, og så blir det en domsavsigelse. Den skal jeg ikke gå inn på her.

Mange har fortjent å være hos Gud i dag.
Det var mange i Det gamle testamentes tid som døde "Himmelen verdig",  i det nye Testamente også, om det var dit de skulle. Vi kjenner for eksempel til gudsmannen Enok som ble tatt bort (forflyttet), på underfullt vis av Gud. Grunnteksten bruker her et ord som betyr "overført eller transportert". Herren førte ham ikke til Himmelen, men bort. Dette skjedde Enok fordi han behaget Gud, som betyr at han gjorde som Gud sa (Hebr.11:5-6). Vil du lese mer om Enoks svært spesielle livsavslutning, klikk her. Hva med Abraham, Moses, David, Rut, Maria, er de i Himmelen? De var i hvertfall verdige. Men det er altså ikke dit mennesket skal etter sin død, i følge Jesus / Jahshua.

For å avsanne at noen avdød fra den tid er i Himmelen, sier nemlig Jesus, som selv kom fra Himmelen og skulle vite hva han snakket om, følgende:

Johannes 3:13

"Ingen annen er steget opp til Himmelen enn han som er steget ned fra himmelen; det er Menneskesønnen, som er i Himmelen."

Oppstandelse og dom, før Himmelriket/Guds rike.
Det er menneskets lodd å dø én gang og deretter komme for dommen (Hebr. 9:27). Dommen over dem som har gitt sitt liv til og fulgt Jesus vil bli avsagt når han kommer igjen slik han har lovet. Disse som han da reiser opp kalles I Bibelen førstegrøden eller den første frukt (Rom. 8:23; Jakob 1:18; Åpn. 14:4). Dette er fordi Guds frelsesplan følger mønsteret av innhøstingene i Israels landbruk. Denne oppstandelsen kalles Den første oppstandelse. Altså må det være en oppstandelse nummer to, eller flere avdelinger oppstandelse, og det sier Jesus at det er. Se denne påstanden etter å ha studert 1 Korinterbrev 15:23 og Åpn. 20:5-6, sett sammen med det faktum at Gud har en vårinnhøsting (førstegrøden) og en stor innhøsting om høsten {hovedgrøden} etter mønster av innhøstingstidene i Israel. 

Det er en første "avling" (førstegrøden) ved Jesu gjenkomst på Herrens Dag.
De første av denne førstegrøden var disiplene (Jesus var den aller første!). Resten av denne grøden eller avlingen består av de som er kommet til tro som en følge av Jesu befaling til disiplene om å gå ut i verden og forkynne evangeliet for alle folkeslag. Dommen over disse trofaste og urokkelige er at de er frikjøpt og skyldfrie fordi de har holdt fast på vitnesbyrdet om og til Jesus og holdt Guds Torah, som er Guds bud, undervisning og lov (Åpn. 12:17). De blir frelst til evig tid ved Jesu gjenkomst og kalles også symbolsk for de 144 000, et tall for den fullkomne utvelgelse (Åpn.14:1-4). Disse møter Jesus i skyen når han er på veg ned for å redde verden fra utslettelse, og de blir med ham ned til Harmageddonslaget og for å være med på å opprette Guds Rike eller Himmelriket, der Jerusalem endelig blir Guds Stad og  hovedstad for hele verden.

Bibelen beskriver også en forkastelse når Herren kommer igjen. For det vil være noen i denne førstegrøden som først sa ja til å følge Jesus, men senere mistet troen og ikke sto løpet ut. Disse vil Jesus ikke kjennes ved som sine (Lukas 13:22-30). Disse (få?) vil bli avist fordi de falt tilbake til sitt gamle, syndige liv, av egen, fri vilje. Det følgende skriftstedet viser at disse absolutt vil ha fått all den informasjon og ånd som skal til for å kjenne Gud. Guds Ord vil derfor presisere at det vil være disse menneskenes frie vilje som avgjorde at de ikke vil ha noe med Gud å gjøre!: (Hebreerbrevet 6:4-8)

De tusen år og neste oppstandelse - avling!
Når Jesus har opprettet Guds etterlengtede rike på Jorden, Fredsriket (- komme ditt rike - i Fader Vår blir innfridd), går Verden inn i en periode som som Bibelen kaller "de tusen år" (Åpb.20:5), eller "Tusenårsriket" som noen kaller det. Riket styres av Jesus sammen  med de oppstandne fra Førstegrøden (Åpn. 20:6). Når denne tidsepoken er over følger en annen oppstandelse. En oppstandelse som er helt utelatt av forkynnelsen eller ikke forstått av kirken i dag! Dette er oppstandelsen for alle dem som ikke har hørt om Jesus og som ikke ble reist opp med Førstegrøden som er omtalt ovenfor.

Når vi vet at Gud vil at alle skal bli frelst og lære sannheten å kjenne (1Timoteus brev 2:4) og derfor også vil la alle få muligheten til å høre om ham som er den eneste noen kan bli frelst ved, Jesus (Apostlenes gjerninger 4:12), da forstår vi at de i verden som ikke har fått høre om Frelseren må få høre om ham og kunne ta en beslutning om de vil ta i mot Guds frelse. Det samme tilbudet som vi har fått skal gis alle mennesker. Denne svære menneskemassen vil bli reist opp av gravene i det som vi da kan kalle Den annen oppstandelse, eller riktigere "Høstavlingens" - høstgrøden, annengrøden eller hovedgrødens oppstandelse (Åpn.20:11-15). Disse skal for første gang høre Guds Ord i helhet og i særdeleshet om Jesus eller Jeshuas* evangelium (Bibelens Ord blir åpnet for dem). Men detaljene om dette skal vi ikke gå inn på her. (* Jesu hebraiske navn)

Det er intet menneske i, og skal intet menneske til, Himmelen.
Alle mennesker skal og må for Guds domstol, og dommen kommer til fastsatt tid. Derfor er heller ingen avdød i Himmelen, men alle ligger i sin grav og er støv inntil Guds basun lyder og Jesus kommer tilbake for å reise opp alle mennesker, men som vi har lær nå: hver i sin avdeling (1.Kor.15:23). Dette er Bibelens lære og i henhold til Guds frelsesplan.

Himmelriket betyr ikke Himmelen.
Det er noen som har omskrevet "Guds Rike" og "Himmelriket" til bare "Himmelen", og det har vært med på å skape misforståelsen om at de frelste skal til Himmelen. De frelstes lønn, arv og borgerbrev til "Himmelriket" eller "Guds Rike" ligger i Himmelen hos Gud i dag, det er sant. Men disse gavene skal Jesus ha med seg når Han kommer tilbake, og han vil gi dette til dem Han reiser opp. Det er da den endelige Frelsen kommer. Det er da det Sabbaten er bildet på blir oppfylt (Hebr.4:9-12).

 Å arve Guds Rike eller Himlenes rike eller Himmelriket, er de trofaste, sanne kristnes lønn: Jesus sa til dem:

"Sannelig, jeg sier dere: "Når verden skal fødes på ny, og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer." Matt. 19:28

De som kjenner Bibelen vet at denne tronen skal opprettes i Jerusalem, det kommende Guds Rikes hovedstad, på denne vår kjære, men til da akk så herjede jord.
Ikke i Himmelen.

↑ Til toppen