Svinekjøttet er ikke ment som menneskemat.

 
                                                                                                                                        Til hovedsiden

Hvorfor er svinekjøtt skadelig?
Artikkelen er basert på en bok av Heinrich Reckeweg.

Mange har stilt seg dette spørsmålet – og savner et skikkelig svar.

De fleste naturmedisinere og moderne ernæringseksperter advarer som bekjent mot å spise svinekjøtt. Den tyske legen og tolsikologen Hans Heinrich Reckeweg har drevet forskning på dette området i mer enn 50 år, og har sammenfattet sine forskningsresultater i boken som ligger til grunn for denne artikkelen.

Artikkelen sto i bladet Vår Helse nr. 1 1992, og jeg har lagret den til denne dag og bruker innholdet aktivt for å hjelpe revmatikere og folk flest mot følgene av å spise svinekjøtt. Du kan lese mer om Reckeweg på Internett.

Dette er ikke populært stoff for svineoppdrettsnæringen, men jeg er overbevist om at det er riktig å snakke om dette, for inntektene av svinekjøttsproduksjon kan erstattes av inntekter for annen og sunnere kjøttproduksjon, selv om dette kan være dyrere kjøttproduksjon. Dessuten, ingen vet hvor stor andel svinekjøttkonsumet uheldige virkninger koster samfunnet, deg og meg, i form av et stadig økende helsebudsjett

Spis ikke svinekjøtt.
Skal man oppnå en god helse, må man unngå enhver form for svinekjøtt, slår dr.med. Hans-Heinrich Reckeweg kategorisk fast i sin bok "Schweinfleisch und Gesundheit».

Gammelt nytt, bibelsk opphav, men sant?
Dette er nok gammelt nytt for mange, selv om man ikke har kunnet varte opp med et vitenskapelig belegg for en slik påstand. Det er dessuten en utbredt oppfatning at svinekjøttets tvilsomme status skriver seg fra jødenes og muhammedanernes svinekjøttforbud. Noe som i og for seg er riktig, medgir dr. Reckeweg. Her vil jeg (Lars) skyte inn at jeg ikke kjenner til muslimenes bakgrunn for svinekjøttsforbudet, men en finner mange nok artikler fra disse på internett om hvor ille svinekjøtt er for helsen. Ja, svinet som sådan er virkelig en vederstyggelighet for dem bare å røre.

Jødene har sitt ståsted i denne saken fra Bibelen eller Tanach. Det er Gud som i 3 Mosebok 11 forbyr israelittene å spise bl.a. svinekjøtt. Det står ikke hvorfor, men det er en styggedom sier han. Jeg tenker at vi kanskje kan få en forklaring etter hvert her i denne artikkelen

Bedre helse uten svin, det vet folk i Midtøsten.
At svinekjøttet er lett bedervelig, er noe de fleste er klar over. Og at det derfor egner seg enda dårligere i tropiske strøk enn her hos oss, har jo selvfølgelig vært en medvirkende årsak til disse gamle kulturfolkenes strenge svinekjøttsforbud. Men derfor er de også sunnere enn oss her i Vesten - de er ikke i den grad plaget med alle våre sivilisasjonssykdommer, påpeker dr. Reckeweg.

Dette anskueliggjør han med diverse eksempler: Han henviser bl.a. til folk I Tyrkia og Kaukasus, som holder seg friske og arbeidsføre opp i høy alder fordi de ikke spiser svinekjøtt, og forteller om to stammer i Himalaya området. Den ene stammen er Hunsafolket, som er muslimer. De holder på et absolutt svinekjøttsforbud, er sunne og friske og med en lang levealder. De er ofte bærere for klatreekspedisjoner. Den andre stammen, Hundastammen, på den andre siden av dalen, tar ikke hensyn til svinekjøttsforbudet. De har ikke har den samme gode helsen.

Leggsår som forsvant.
Et annet tilfelle Reckeweg forteller om, og som nærmest var et ufrivillig storeksperiment med tyske hæravdelinger i Afrika under den 2. verdenskrig, handler om at disse soldatene var svært plaget av såkalt tropisk ulzers, som er leggsår. Av forsyningsgrunner måtte de legge om kosten og gjorde da som lokalbefolkningen – de spiste ikke svinekjøtt. Etter en stund forsvant byllene og sårene.

Sultne, men friske tyskere.
Det er mer å fortelle fra krigens dager i Tyskland om dette. Under og etter krigen var det direkte hungersnød i landet. Det bemerkelsesverdige var at folket da var langt sunnere en før, påstår Dr. Reckeweg. Det skyldtes ikke bare at det var lite fett, sukker og kjøtt forøvrig, men i første rekke fordi det knapt fantes svinekjøtt. Man ernærte seg hovedsaklig av korn, brød, poteter, rotvekster og friske grønnsaker.

Svin gir kreft?
Sykdomsspekteret for øvrig var dessuten helt annerledes. Man hadde nesters ikke blindtarmbetennelser, gallelidelser, reumatiske sykdommer, rygglidelser, hjerteinfarkt, åreforkalkninger og høyt blodtrykk. Men i slutten av førtiårene da svinekjøtt igjen var å få tak i, endret dette bildet seg grunnleggende. De tidligere nevnte sykdommer - og i tillegg tarmkatarrer, og diverse hudinfeksjoner som brennkopper, furunkler, svettekjertelbyller m.fl., samt årebetennelse, utflod hos kvinner, soppinfeksjoner og andre mer kroniske plager, sto igjen på dagsordenen.

Men det mest foruroligende var den stadig økende utbredelsen av kreftsykdommer. Tallrike pasienter i 60-70 års alderen, som før hadde levd et liv uten større plager, fikk plutselig kreft i mage, tarm og spiserør. Disse sykdomsforløpene var så instruktive og slående at dr. Reckeweg ble stadig mer overbevist om at alle sykdommer har sitt utspring i en eller annen form for forgiftning. Og for ham var det ingen tvil om at svinekjøtt var en betydelig giftfaktor for den menneskelige organisme.

Menneskegift (homotoksin).
- Men selv om jeg allerede før krigen hadde vært klar over svinekjøttets belastningsstoffer, måtte jeg stadig bevise overfor meg selv at det hele ikke berodde på forutinntatthet, ensporethet eller feiltakelser, forteller Reckeweg. Men etter hvert gjorde han stadig flere påfallende observasjoner hos sine pasienter. Og ved å se dem i lys av sin homotoksikologiske forskning, mente han omsider å kunne fastslå at svinekjøtt er et homotoksin (menneskegift). Dr. Reckeweg har forøvrig skrevet flere bøker om homotoksikologi.

Uegnet – også som dyrefor.
Han besluttet seg så for å sette i gang foringsforsøk på forsøksdyr. Resultatene foreligger i en bok han ga ut i 1955. Mus foret med svinekjøtt hadde en ekstrem tilbøyelighet til kannibalisme, og etter noen måneder til et år, fikk dyrene forskjellige former for kreft og hudsykdommer. Mens blant mus som fikk vanlig fór, var det lite sykdom - bare noen få tilfeller av kreft og dødelige sykdommer, og praktisk talt ingen kannibalisme.

Det er også en kjent sak at hunder kan få skabb og andre kløende hudsykdommer, samt ondartede indre lidelser hvis de blir foret med svinekjøtt, skriver Reckeweg. Likeledes rovdyr, som løver og tigere, bør heller ikke få svinekjøtt - de blir trege og tykke, får høyt blodtrykk, blør neseblod, blir alvorlig syke og går til grunne.

Fett i cellevevet.
Alle former for svinekjøtt er skadelig, uansett hvordan det er forarbeidet. Og stikk I strid med den kommersielle ernæringspropagandaen, er ikke våre dagers svinekjøtt av bedre beskaffenhet enn tidligere. Moderne svineavl, med intensivforing, medikamentering og innesperring, har ikke gjort kvaliteten bedre, tvert imot.

Men hva er egentlig forskjellen på svinekjøtt og annet kjøtt? Dette var det ikke helt enkelt å finne ut av, sier Reckeweg, da det meste som forelå om dette temaet, dreide seg om kalorier. Men følgende kunne umiddelbart slås fast: svinekjøtt er enormt fettholdig - også såkalt "magert" svinekjøtt. Fordi svinekjøttet, i motsetning til annet kjøtt som okse og lam, består av såkalt intracellulært fett. Det vil si at det er betydelige mengder fett også inne i cellene - ikke bare utenfor, i form av fettceller i bindevevet som hos andre dyr. At svinekjøtt bokstavelig talt kan stekes "i eget fett", er et kjent fenomen for de fleste.

Farlig kolesterol.
Fordi fett inneholder omtrent dobbelt så mange kalorier som det finnes i karbohydrater og proteiner, vil alt dette overflodige animalske fettet lagres i bindevevet vårt - noe som resulterer i fedme. Kroppen vår har nemlig store problemer med å bryte ned dette fettet og de andre belastningsstoffene i svinekjøttet. Dessuten vil blodet oversvømmes med disse fettpartiklene, slik at det dannes store, kolesterolbelastede molekyler i blodet.

Dette kolesterolet er bl.a. medansvarlig for utviklingen av blodpropper, arteriosklerose, høyt blodtrykk, gallesten, blodoverfylling og dårlig sirkulasjon i bindevevet og i viktige kjertler. Kombinert med røyking og stress, kan en slik ernæring som inneholder svinekjøtt, føre til hjerteinfarkt (innsnevring og forkalkning av hjertekransarteriene) og andre farlige sykdomsformer. Svinefettet gir også grobunn for kreftceller, fordi celleveggene i kreftcellene inneholder kolesterol.

Sutoksiner.
Belastningsstoffene i svinekjøtt, som sammen har en slik uheldig virkning, går under fellesbetegnelsen sutoksiner. Dette gjelder også svinets bløte, nærmest slimete bindevevssubstans, som dertil er svært svovelholdig ("surt" kjøtt). Sammen med fettet gir dette svinekjøttspisere et karakteristisk, oppsvulmet bindevev, som suger til seg vann som en svamp. Man får et Rubensk, polstret og svulmet utseende. Disse slimsubstansene lagres også i sener, bånd og brusk. Og på grunn av det høye svovelinnholdet blir, brusken myk og svak, med følger som reumatisme (artritt, artrose), hvirvelskiveskader osv. Dette er bekreftet gjennom dyreforsøk.

Stort svovelinnhold.
At svinekjøtt inneholder mye svovel, kan man enkelt fastslå ved forråtnelsesforsøk. Svin råtner bare etter få dager med en gjennomtrengende, karakteristisk, svovellignende lukt. Storfekjøtt blir fort surt, men lukter ikke så ufordragelig. Og lam, som inneholder minst svovel, vil så vidt gå i forråtnelse først etter 3 uker. Når man så vet at  svovelinnholdet i kroppsvev bygges opp gjennom gjærings- og forråtnelsesprosesser, har man ikke vanskeligheter med å forstå at svinekjøtt i seg selv er den beste grobunn for bakterier og virus.

"Mystiske" blodfaktorer.
Det finnes også eiendommelige, ennå ikke helt definerte, blodfaktorer i svinekjøtt - sporedannende, svulstfremkallende elementer. Svin inneholder dessuten store mengder veksthormoner - bare tenk på hvor fort en grisunge vokser seg frem til et fullvoksent slaktesvin. Disse veksthormonene er en grunnleggende årsak til de betennelser og den vevsoppsvulming som gjerne oppstår hos svinekjøttspisere. De kan også være kreftfremkallende - særlig hvis man har vevsskader pga. tidligere kjemoterapeutisk behandling.

Histaminer.
En annen medvirkende årsak til de for nevnte betennelsestilstander og hudsykdommer som kan oppstå, er svinekjøttets høye innhold av histaminer. Dette kan gi irritasjoner og kløe, allergier, astma og magesår. Mennesker med et labilt stoffskifte, som er disponert for slike plager, bør holde seg langt unna svinekjøtt, advarer den tyske legen.

Han mener også at svinets kjønnshormoner, spesielt de fra galter, er meget uheldige for oss - at de antagelig kan ha en karsinogen (kreftfremkallende) effekt. Galter må  faktisk kastreres i god tid før slakting, fordi kjøttet ellers ville være ubrukelig pga. den ufyselige stanken.

Unormal utskillelse.
Kroppen vår kan ikke skille ut disse sutoksinene gjennom de vanlige utrenskningskanaler, som urin, avføring, hud og utånding. Men bare ved en rent patologisk avgiftning - dvs. ved sykelige tilstander, f.eks. ved infeksjoner.

Immunsystemet vårt retter seg derfor spesielt mot svinekjøtt, og kommer med andre ord i en slags alarmtilstand. Belastningsstoffene blir, etter at de er fordøyet og spaltet i tarmene, suget opp i lymfekretslepet hvor lymfekjertlene filtrerer og avgifter. Lymfekjertlene kan bli overbelastet, og i verste fall kan det oppstå en betennelsestilstand i lymfeknutene, med dertil hørende hevelse i kjertlene - eventuelt med feber, hudutslett, eksem etc. En slik tilstand kan også i spesielle tilfeller være forbundet med en ekstrem ømfintlighet mot fuktighet og kulde (hydrogenoid konstitusjon).

Medisinbruk.
Det er risikabelt a undertrykke disse svinekjøttbetingede infeksjonene med kjemiske medikamenter, advarer Reckeweg. Foruten et absolutt svinekjøttforbud og en eventuelt radikal kostomlegging, må slike lidelser behandles med biologiske og homøopatiske medisiner.

Ved f eks. en antibiotikabehandling, blir bakteriene riktignok tilintetgjort, men de opprinnelige giftstoffene får man ikke tatt knekken på. Bakteriene utvikler såkalte endoksiner, som gir en ytterlig, sekundær forgiftning. Bakteriene er med andre ord ikke årsaken tit infeksjonen, men er nyttige hjelpere som «snylter» på det svinekjøttbelastede betennelsesområdet - og løser dermed opp forgiftningstilstanden. Kroppen prøver da gjennom infeksjonstilstander å gjenopprette sunnhet og balanse. All sykdom må sees på som et biologisk hensiktsmessig forløp, understreker Dr. Reckeweg.

Hang til svinekjøtt?
Svin er i sin anatomiske og biologiske oppbygning svært likt mennesket. Derfor tas stoffene I svinekjøtt lett opp i menneskekroppen. De bløte, fete substansene fra svinekjøttet absorberes uten problemer av vårt fastere bindevev. (Man er hva man spiser» - minner den tyske legen oss om i denne boken). Og etter å ha lest hans detaljerte beskrivelser av svin og svinekjøtt, er det vel neppe noen som tror de blir sunne og attraktive av a spise dette kjøttet.

Enkelte har, på den annen side, rett og slett en trang til å spise svinekjøtt - og finner på alle mulige unnskyldninger for a lange i seg nettopp dette. Men, tilføyer Reckeweg, for dem som har overvunnet denne trangen, blir svinekjøtt noe avskyelig. Svinekjøtt er uten tvil det dyreste kjøtt i verden - når man tenker på de helsemessige konsekvensene, konkluderer den tyske legen, som har beskjeftiget seg med disse problemene i mer enn 50 år.

Artikkelen er et utdrag av Dr.med. Hans Heinrich Reckewegs bok:

Schweinfleisch und gesundheit.
Aurelie-Verleg, Baden-Baden.

 

 Til hovedsiden

  Til Toppen