Uten synd, ingen Jesus!
Et innlegg om syndenød, noe vi ikke plages av i dag?
Dagens offisielle kristendom i landet er bare en skygge av hva den var noen generasjoner tilbake. Statskirken har ingen troverdighet og mange av de kjente predikanter blandt lekfolk og frie forsamlinger taler bare til sine egne, sjelden til dem utenfor eller via avisene. Tidligere i vår historie sto det fram menn, ofte lekmenn, som i Guds navn reiste rundt i landet og forkynte Guds Ord rett fra Bibelen. De la ikke noe slør over de deler av budskapet som kunne støte enkelte. Guds Ord ble presentert som et dobbeltegget sverd, slik Hebreerbrevet 4:12-13 beskriver det:
For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og ben, og dømmer hjertets tanker og planer. Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for ham som vi skal stå til regnskap for.
Og som slike sverd virket ofte disse predikantenes forkynnelse også. Folk var ikke neddynget i underholdningstilbud som nå så de møtte opp når noe skjedde på samfunnshus og bedehus, og når "fremmedkarer og emissærer" kom til bygds. Det kunne skje forunderlige ting på slike møter. Forkynneren stilte hver enkelt i lyset fra Guds Ord og budskapet virket slik at folk virkelig fikk skjønne hvor de sto i forhold til Guds plan for dem. Mange kom i syndenød. I Guds hellige lys er ingen krok mørk og ingen blir stående rene og ulastelige. Alle har sitt de helst vil ha holdt skjult. Mannen preket om hva synd er (1 Johannes brev 3:4) og om syndens lønn (Romerbrevet 6:23) og til slutt sto eller satt folk totalt "avkledd" og uten håp. Mange gråt, noen hulket, andre satt med hodet i hendene, mens andre ble forherdet og gikk stille ut med "bratt nakke". "Stoltheta mi får du ikke", tenkte vel noen.
Men de gikk kanskje for tidelig. For nå var tiden inne for å presentere evangeliet om frelsen eller redningen ved Jesus Kristus. Eller som det står i salmen:
"… og når jeg innser at alt er slutt har Gud en frelsende tanke …".
Synd mot Guds lov medfører straff, også dødsstraff. Men i sin kjærlighet til oss (Johannes 3:16), sendte Gud en som ved den samme kjærligheten var villig til å dø i stedet for oss og dermed forsone det syndige mennesket med Gud Fader, opprinnelsen til alt.
Tilhørernes tårer og gremmelse ble til gledestårer og lettelsens jubel over at de kunne motta tilgivelse om de angret sin synd og trodde budskapet fra og om Jesus, deres redningsmann. Mange steder opplevde folket på denne måten en vekkelse og en fornyelse i sitt åndsliv. Som resultat ble bygder for lang tid renset for misunnelse, gammelt nag og baksnakk. I tiår etterpå omtalte folk som opplevde dette bare som"Vekkelsen" eller "Møtet".
Det er en som hater slik vekkelse - For at budskapet om frelse og Jesus som soningsmannen skulle miste sitt alvor, kraft og glede, har djevelen systematisk arbeidet for at vi ikke skal se på oss selv som syndere mot Guds lov og standard. I dag ser vi at han langt på veg har lykkes i dette arbeidet (2 Timoteus brev 3:1-8). Synd er et ord vi sjelden hører fra prestehold, det er ikke populært og populær må visst en prest være. Ordet å elske har mistet sin dypere mening og betyr i dagligtalen gjerne mest snillisme og sex. Spesielt utslitt og ødelagt er ordet i engelsk språkdrakt.
Hvis synd ikke lenger er noe vi behøver stå i mot, tar vi den heller ikke så alvorlig. Når vi ikke ser oss som syndere trenger vi ikke tilgivelse, og når vi ikke trenger tilgivelse, da døde Jesus for ingenting – Da er faktisk hele Guds plan et eventyr!
En-null til "slangen" fra Adams tid, den som var den første som sådde tvil i mennesket om Guds sanne og rene vesen.
Gud sier at han har lagt sine lover i alles samvittighet, og sitt fingeravtrykk i naturen slik at ingen kan komme og si at de ikke har skjønt at Gud finnes. Det er ikke så mange som ikke tror det, men de synes kanskje ikke at de nødvendigvis finner ham i kirkene – Om naturen gir oss følelsen av at den er skapt av en intelligens, forteller den likevel ikke at vi mennesker, som det eneste vesen i Skaperverket som har fått åndelige egenskaper, er en "fallen" skapning. Vi står Gud i mot ved at vi synder ved våre tanker, ord og gjerninger, og mangel på tro og (gode) gjerninger. Uten at denne synden blir sonet og vi begynner å bekjenne og bekjempe den, kan vi ikke komme til Gud.
For å rette opp dette forferdelige forholdet sendte Gud sin Jesus, vår Frelser. Det er ham vi må lære å kjenne for å komme tilbake til Edens forhold til Gud, vår Skaper og Far.