Skriftstedet vi her har for oss, blir brukt som ammunisjon
mot at Guds Lov, hans Torah, som betyr undervisning, bud
og forskrifter, og som beskriver Guds Standard, fremdeles
gjelder for også Den nytestamentlige Menigheten. Det er
spesielt
vers 15 de bruker til denne påstanden. Men igjen,
her synes iveren etter å fjerne Guds Torah større enn iveren
etter å se hva som egentlig står. Igjen er det sammenhengen
utsagnet står i som må granskes og i tillegg må vi forstå hva som skjedde med tempeltjenesten da Yeshua innstiftet Den nye (fornyede) pakt ved å gi seg som soningsoffer for all verdens syndere, jøde først så "greker".

Gudstjenesten og Tempelet etter Sinaipaktens ordning
I Sinaipakten, den pakt Gud Yehovah inngikk med israelittene ved Sinai, hørte det også med et soningssystem for synder folket ville komme til å begå. Det ble laget et tabernakel eller "møtetelt" etter en "mal" Gud viste Moses fra Himmelen. Dette teltet fungerte som et bærbart tempel mens de var i ørkenene og i dette foregikk gudstjenesten. Den gikk i hovedsak ut på at et svært presteskap foresto dyreofringer til soning for den enkeltes og folkets synd. Dyreblod ble gitt stedfortredende for synd slik at personer og folket kunne bli sonet for og tilgitt:

Etter Torahen (her: Moseloven om soning) blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt (Heb 9:22).

Da Tempelet som Salomo bygget var ferdig, ble sonings-
systemet videreført. Øversteprestene ble fortsatt valgt ut
av Arons ætt slik Gud forordnet i Torahen fra Sinai om dette.
og levittene, av Levi stamme, fortsatte å utgjøre
presteskapet ellers. De utførte alle de praktiske tjenestene
under ofringene og fra dem ble det utvalgt sangere,
musikere og vaktmenn mm. som arbeidet i skift, utvalgt
etter familier innen Levi stamme. Slik Torahen beskriver.

Tabernaklet og Tempelet var for israelittene!
Da Yeshua sto fram var dette fremdeles Guds ordning for soning og Tempelet, som da var en restaurert utgave siden det var blitt ødelagt to ganger forut, var fremdeles stedet der all gudstjeneste foregikk. Her hadde ikke ikke-jøder adgang! Tempeltjenesten var gitt til israelittene som en del av Sinaipakten ved Moses, og for en ikke-jøde å komme inn der måtte personen være omskåret og blitt en konvertitt, altså inngått pakt med Gud ved å godta paktsvilkårene: Guds Torah.

Men Gud vil at alle folk skal kunne bli frelst.
Da Yeshua kom var det for å frelse sitt folk (først). Gud så at de var som en flokk sauer uten hyrde. De så ikke lenger forskjell på Guds Lov (Torahen) og menneskelagde bud (takanots) og de hadde falt  fra Gud i det hele. Der var riktignok flere religiøse grupper i landet, blandt dem de mest kjente fariseerne og de skriftlærde. De påsto at de gjorde som Gud sa, men Yeshua sa dette om dem:

Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud. Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter. Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter (Mark 7:6-9)!

Disse som mente seg så lovkyndige var svært nidkjære og passet på at ingen "uomskåret", altså ikke-jøde fikk adang til Tempelet
(Apg 21:28). I Efeserbrevet, det vi her snakker om, ser vi at ordet fiendskap blir brukt om forholdet som eksisterte i forbindelse med jødene, deres tempel og ikke-jødene. Det er ikke lett, om en kjenner at Gud kaller på en og ikke få lov til å være med i Guds utvalgte forsamling!

Dette forholdet kom Yeshua for å gjøre noe med. Når vi leser om Guds frelsesplan ser vi at den omfatter alle folk og nasjoner, men at den begynte med israelittene. Dem utvalgte han seg til sitt eiendomsfolk og enhver troende må bli podet inn på dette folkets tre og bli grener på det for å kunne få del i løftene som er gitt Guds folk. Å bli en slik gren krever at en omvender seg og tar i mot Yeshua som Messias og soningslam for sine synder
(Rom 11).

"Fiendskapet" var ikke Guds Torah, Moseloven som sådan!
Da er vi ved kjernen av dette skriftstedet. Hva var det gjerdet som skilte hedningene fra israelittene (av dem var nesten bare jødene igjen i Jerusalem på Yeshuas tid)? Gjerdet, eller skillet var Gudstjenesten og Tempelet og Moselovens (Torahens) forordning (lov) om dette. Den hindret ikke-jøder i å ta del i Gudstjenesten med mindre ikke-jøden konverterte.

Da Yeshua inngikk Den nye pakt, først med de jødiske disiplene, var det begynnelsen på slutten for den eksklusive tempeltjenesten fra Sinaipakten. Forfatteren av Hebreerbrevet sier det slik:

Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første (ordning for gudstjenesten) er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte
(Heb 8:13).

"Loven"s mange fasetter
Vi må altså ikke forledes til å tro at det snakkes om hele Sinaipakten med Moseloven! Nei, dette er skrevet til jødene (hebreerne) som var vandt til den eksisterende tempeltjenesten, og forfatteren ville la dem forstå at den snart ville svinne bort og erstattes med en ny presteordning, "etter Melkisedeks vis" hvor Yeshua selv overtar for Aron, og at den enkelte troende, jøde såvel som greker som har tatt i mot Yeshua som Messias og vil følge i hans fotspor, er en prest i denne nye ordningen. Og prest må forstås som en tjener for Gud, ikke etter dagens menneskelagde ritualer, men etter Guds Ords Standard. Store deler av Hebreerbrevet handler om dette og vi har skrevet en egen artikkel om dette skillet i presteordning her.

Det er på sin plass nå å lese
Efeserbrevet 2:11-22 på denne bakgrunnen. Efeserne var Yeshuatroende hedninger og dette var gode nyheter for dem:

Husk da på at dere før var født hedninger, og ble kalt uomskårne av de omskårne, de som med hånd er omskåret på kjødet. Husk på at dere på den tid var uten Messias utestengt fra Israels borgerrett og fremmede for paktene (som Gud har gitt Abraham og hans etterkommere ) med paktenes løfte. Dere var uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Messias Yeshua, er dere som før var langt borte, kommet nær til på grunn av Messias sitt blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett (ett folk av troende) og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet, da han ved sitt kjød avskaffet den lov (om gudstjenesteordningen) som kom med bud og forskrifter (om hvordan utføre denne). Dette gjorde han for i seg selv å skape de to (jøde og ikke-jøde/"greker") til ett nytt menneske (ett folk av Yeshuatroende) og slik stifte fred, og i ett legeme forlike dem begge med Gud ved korset, for der drepte han fiendskapet (mellom "jøde og greker").
Og han kom og forkynte evangeliet om fred for dere som var langt borte, og fred for dem som var nær ved. For gjennom ham har vi begge adgang til Faderen i én Ånd*.

Så er dere (hedninger som tror at Yeshua er Messias) da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges (som i begynnelsen alle var jøder) medborgere og Guds husfolk, bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll (Tanakh, Det "gamle testamentetes grunnvoll, det som var Yeshua og disiplenes bibel og grunnlag), og hjørnesteinen (toppsteinen som binder hele bygningen sammen) er Yeshua Messias selv. I ham blir hele bygningen ("Templet" som etter den nye ordning er selve flokken av troende, ikke en bygning av stein eller tre. De omtales som bygningssteiner!) føyd sammen og vokser til et hellig tempel i Herren. I ham blir også dere (hedninger), sammen med de andre (jødene som tok i mot Yeshua), bygd opp til en Guds bolig i Ånden.

Tempelet ødelegges og den nye pakts prestesystem kommer inn.
I år 70 e.Mf. ødela romerne Tempelet og brente det ned. Da gikk det i oppfyllelse som
Hebreerbrevet 8:13 forutsa. Den gamle pakts gudstjenesteordning kunne ikke lenger gjennomføres og den var allerede erststattet med ordningen etter "Melkisedeks vis". På denne måten var det ikke lenger noe fysisk "gjerde" som stengte Yeshuatro hedninger ute og "fiendskapet" var avskaffet. I Yeshuapakten er alle folkeslag som inngår denne pakten likestillt, alle er "ett i Messias"!

Legg merke til at vi presiserer at "loven" som
Efeserbrevet 2:15 snakker om er loven eller torahen om Gudstjenesteordningen, ikke Guds Torah/Moseloven som sådan!
 
  Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
SERIE:
De misforståtte bibelvers hos Paulus
Vi går gjennom dem ett for ett. Har du noen så gi beskjed!

Husk alltid å lese kapitlene vi nevner i sin helhet. Ofte bør en lese kapittelet  foran og det etter den angjeldende teksten også. Da er det lettere å følge med i våre forklaringer
Merk
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden: Yehovah og Yeshua
Hvorfor? Klikk her
Efeserbrevet 2:11-22


Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneske-
bud.  Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter.
Mark 7:7-8


Se til at ingen får fanget dere med filosofi og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens standarder, og ikke etter Messias.
Kol 2:8

Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene.
Apg 24:14
Til Misforståtte Paulusvers
Toppen
Til hovedsiden
Og disse var av et edlere sinn... De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt. (Apg 17:11)