Bibelen Sier og Messiansk.no v/Lars H. Alhaug
SERIE:
De misforståtte bibelvers hos Paulus
Vi går gjennom dem ett for ett. Har du noen så gi beskjed!

Husk alltid å lese kapitlene vi nevner i sin helhet. Ofte bør en lese kapittelet  foran og det etter den angjeldende teksten også. Da er det lettere å følge med i våre forklaringer
Merk
Vi bruker Guds og Jesu opprinnelige navn på denne hjemmesiden: Jehovah og Jeshua
Hvorfor? Klikk her
Galaterbrevet 4:8 og 5:1-26




Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud.  Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter.
Mark 7:7-8


Se til at ingen får fanget dere med filosofi og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens standarder, og ikke etter Messias.
Kol 2:8

Men det vedgår jeg for deg, at etter den Veien som de kaller en sekt, tjener jeg våre fedres Gud slik at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene.
Apg 24:14
Galaterbrevet er et brev som krever konsentrasjon, tungen
rett i munnen og bibelkunnskap. Her må vi veie hvert ord
opp mot andre ting som er tydligere forklart i Bibelen og vi
må forstå hvem Paulus snakker til, i hvilken sammenheng,
og hva han snakker om!.

Galaterbrevet og Romerbrevet er beslektet i emnet og det
som er hovedinnholdet i Galaterbrevet er at Paulus advarer galaterne mot å bli dratt inn i fariseersk jødedom med denne retningens tro og forestillinger. Disse hedninge-troende fra Galatia bodde i det som heter Tyrkia i dag. De var kommet ut av sin hedendoms-lære med masse religiøse menneskebud og forskrifter om hvordan dyrke sine guder. Da de ble Jeshuatroende kom de seg fri fra dette. Men i Menigheten var det jøder som mente at hedningene måtte bli jøder, konverter til den tids jødedom, før de kunne bli Jeshuatroende.

"Først må du bli "jøde""
Dette innebar i såfall at hedningene aller først måtte la seg omskjære og deretter lære hele Moseloven, Torahen og følge den til minste detalj først. I tillegg måtte de lære og følge menneskebudene og tradisjonen til den såkalte Orale (muntlige) lov som fariseerne påsto de hadde fått av Gud, ved siden av Moseloven. På den tid var dette muntlige lovsettet fremdeles en muntlig overlevering fra "fedrene", men senere ble den (med nye tillegg) skrevet ned og utgjør i dag Talmud og noen andre tilleggsskrifter i ortodoks jødedom - (men ikke hos den jødiske retningen karaitene!).

Frelst ved lovgjerninger?
Disse religiøse jødene lærte også at de kunne blir frelst ved å nitid holde Guds torah, eller "Loven", som det er oversatt med i våre bibler.  Dette tilbakeviste Paulus igjen og igjen i sine brev. Dette "omskjærelsespartiet" mente altså at hedningetroende måtte omskjæres, praktisere alt i Torahen og i Den orale lov, for å bli frelst! De hadde ikke skjønt at menneskenaturen ikke kan eller vil holde Guds bud

Og er frelsen av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde (Rom 11:6).

Paulus advarer galaterne at de ikke måtte havne i et slikt lovisk system igjen når de var kommet ut av noe lignende da de var hedninger og dyrket Artemis og alle de andre gudene sine. Frelsen er av Guds nåde slik at ingen skal skryte av at de har fortjent frelsen. Alle er like skyldige under loven, fattige som rike, begavede som enfoldige

For av nåde er vi frelst, ved tro, så det er ikke ved dere selv, det er en gave fra Gud: Ikke av egne gjerninger, for at intet menneske skal kunne skryte av seg selv. For vi er hans verk, blitt til ved Jeshua Messias, for (så) å gjøre gode gjerninger (det er å følge Guds bud) som Gud har lagt ferdige forut, for at vi skulle vandre i dem (Ef 2:8-10).

Dette temaet går igjen i mange av brevene og også Jeshua talte fariseerne midt i mot om dette:

Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jeshua og sa: Hvorfor bryter dine disipler de gamles forskrifter (den orale lov, menneskebud)? De vasker jo ikke hendene når de holder måltid.  Men han svarte dem og sa: Og hvorfor bryter så dere Guds bud (Torahen) på grunn av deres egne forskrifter? Matt 15:1-3; se også Mark 7:7-9

Altså
Da har vi bekreftet at ingen kan bli frelst ved å holde Moseloven/Torahen og ikke den jødiske "Tradsjonen", Den orale lov. Moseloven står det bare godt om i Bibelen, den kunne gitt frelse om menneskene var i stand til å leve etter den! Men det klarte bare èn: Jeshua Messias! Det var ikke Torahen som ikke var bra nok, men menneskenes natur klarer ikke å leve etter en slik Standard.

Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på Torahen (Loven/Moseloven) og er stolt av din Gud, du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett, fordi du er opplært i Torahen. Du er overbevist om at du kan være en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke, en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige, fordi du i Torahen har det rette uttrykk for kunnskap og sannhet (Rom 2:17-20).

Torahen er altså hellig, og budet
(budene) er hellig, rett og godt. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden (i meg) som brukte det gode (Torahen og dens guddommelige standard) til å føre meg i døden (synd er lovbrudd og ender i død, 1 Joh 3:4). Slik skulle det bli klart (ved Torahen) hvordan synden er. Gjennom budet (Torahen) skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig. Vi vet at Torahen er av Ånden (innåndet av Gud), mens jeg er et menneske av kjøtt og blod (dvs. har menneskenatur med dens syndige vesen), solgt som slave til synden  (Rom 7:12-14).

Da går vi til Galaterbrevet, kapitlene 4 og 5

Gal 4:1-11
La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt.
2 Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt.
3 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden.
4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.
5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.
6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»
7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
8 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelige guder.
9 Men nå når dere kjenner Gud - ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud - hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen?
10 Dere holder nøye regnskap med dager, måneder, høytider og år!
11 Jeg er redd at jeg har strevd forgjeves med dere.

Versene 1-2
Paulus forteller her at også de som er lovet en arv lever under de samme vilkår som en hvilken som helst tjener inntil arven blir gyldig. Han er under lærere og oppsynsmenn inntil tiden for arven kommer. Arvingen er her Israel, Jakobs 12 sønner, oppdrageren er Torahen og arven er landløftet til Jakob, og videre, frelse og evig liv i Guds Rike ved troen på Messias Jeshua. (Husk, vi ikke-jøder er blitt medarvinger ved troen på Jeshua som Messias og lydighet til Guds bud. (Se
Romerbevet 11)

I vers 3
ser vi at selv om folket hadde Torahan å holde seg til, syndet de på grunn av sin menneskenatur (kalt grunnkreftene i verden). Den, vet vi, ønsker ikke å underkaste seg
(Rom 8:7-8). Paulus omtaler også menneskenaturen som at den styres av sin egen "syndens og dødens lov" (Rom 8:2).

Versene 4-5
beskriver så Messias' komme. Han ble født av en kvinne, Miriam (Maria) og under den førse pakts ordning, altså også under Torahens forbannelse og velsignelse. Siden jødene hadde brutt med Gud og syndet var de skyldige og under Torahens forbannelse på den tid Jeshua kom. Han kom derfor, av Guds nåde
(Joh 3:16), for å ta på seg denne skylden slik at de kunne vende om og komme tilbake til Gud og hans Standard. Slik skulle Jeshuas stedfortredende død sette jødene, og senere også hedningene som trodde, fri fra Torahens forbannelse (dom), slik at de ved tro (og gjerninger av tro) kunne bli akseptert som Guds barn igjen! Dette kaller Bibelen å bli "født på ny av vann og ånd". Dåpen er vannet, paktshandlingen vi gjør når vi har tatt i mot Guds tilbud om frelse ved troen på Jeshua Messias. Ånden er den gave den døpte får i hjertet slik at han eller hun kan få hjelp til å leve et liv etter Guds Standard. Ånden i hjertet er selve paktsmerket eller seglet Gud setter på den døpte, som et vitnesbyrd om den arv han eller hun har i vente ved Messias' gjenkomst:

I Jeshua kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I (troen på) ham ble dere merket med seglet: Den hellige ånd som var lovet oss, som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri (endelig frelst ved Messias' gjenkomst), til lov og pris for hans herlighet (Apg 2:38; Ef 1:13-14).

Versene 6-8
Paulus sier her: Galaterne har (ved omvendelse og dåp) nå  blitt Guds sønner ved at de har tatt i mot Jeshua som sin Forsoner og Frelser. Tegnet på dette er at Jeshuas (og Faderens) Ånd har flyttet inn i deres hjerter. Dette omtales også som at de har fått et segl, et pant på at de skal arve evig liv når tiden er inne. Det vil si ved Jeshuas gjenkomst - Slike sønner og døtre får da et Barn-Far forhold til Gud slik at vi kan kalle ham Abba, Pappa!
Vers 7 sier at vi ikke lenger er under formynderskap, det vil si under oppdrageren som er Torahens system lenger. Straffen for lovbrudd er lagt på Jeshua og ikke på dyrs blod og ofringer av dem, slik det var i den første pakts ordning. Tiden med avgudsdyrkelse og lydighet til kjødets lyster (menneskenaturen) er dessuten over når Guds Ånd får råde i oss!

Vers 9
Og så kommer det misforståtte skriftstedet fra vers 9
.

Men nå når dere kjenner Gud - ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud - hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen?  Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år.  Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte.


I en tidligere oversettelse av 1978 sto det "fattige barnelærdom". I vanlig, antilovisk oversetterånd gir oversetteren da inntrykk av at "fattig barnelærdom" speiler til Guds Torah, Moseloven! Men nå er det heldigvis bere oversatt med "grunnkreftene" Det vet vi nå at betyr lære som stammer fra verdens lærdommer og filosofier, fra Satan.

Så spør Paulus videre om Galaterne, som ved troen er kommet bort fra trelldommen de var under da de trodde på andre "guder" og menneskefilosofier og dogmer,  igjen vil la seg bedra av "omskjærelsespartiet" til å gå til en annen trelldom, nemlig den fariseerske versjonen! Hva den retningen gikk ut på har vi beskrevet ovenfor.

Vers 10
Deretter, i vers 10, kommer et av kristendommens favorittsteder hvor de vil vise at Paulus anklager galaterne for at de vil tilbake til å holde "dager og måneder og høytider og år." Dette, sier de, viser at vi ikke skal holde, ta vare på Guds høytider! Slik er det selvsagt ikke. Ordet holde (gresk: paratêreô) betyr å nøye, til minste detalj, følge noe.

Dere skal gjøre det slik vi gjør det!
De som kjenner Moseloven/Torahen vet at Gud sier veldig lite om hvordan hans høytider skal holdes, bare at vi skal feire dem og at vi ikke skal arbeide, men vie dagen til Gud og familien, hvile. Den fariseerske tradisjonen, derimot, har laget mange menneskebud om hvordan dagene skal holdes. Det er disse ekstralovene Paulus her advarer mot at galaterne skal bli dratt inn i. Disse menneskelagd ekstrabudene (hebraisk: takanot) er religiøs loviskhet og gjør gledesfeiringen av sabbat og høytider til et regelåk. Slik har Gud ikke ment det!

Paulus sier altså ikke at galaterne ikke skal feire Guds sabbat og høytider, men han sier at de ikke skal gjøre det slik jødisk, fariseersk tradisjon pålegger dem det! Se også hva Jeshua sa om dette
(Markus 7:7-9)!

I vers 17
Les videre i din bibel og gå til ers 17 som forklarer situasjonen litt til. Vi ser at det er noen (tidligere fariseere?) som...

"legger seg etter dere med en iver som ikke er av det gode. Men det de ønsker, er å skille dere fra oss, for at dere skal være ivrige for dem."

Denne iveren besto altså i å få galaterne til først å konvertere til jødedommen før de kunne bli med i Jeshua-Menigheten. Men den fariseerske jødedom var altså ikke lenger rent bibelsk, men full av menneskebud og tradisjoner som Paulus advarte mot,

I vers 21

Går Paulus videre og nå snakker han om dette at galaterne ser ut til å ville inn i den første pakts system, slik fariseerne praktiserte det. I denne pakten inngikk også offersystemet for syndstilgivelse. I Hebreerbrevet ser vi at dette systemet er borte, eller forandret da Jeshua ble det siste syndeofferet for alle mennesker. Jeshua opprettet et nytt prestedømme som kalles "etter Melkisedeks vis". Det levittiske fra den første pakt på Sinai, gjaldt til Johannes Døperen sto fram og forkynte omvendelsen, å vende tilbake til Gud ved tro på Jeshua som Messias
(Lukas 16:16).

De to paktene og forskjellen mellom dem
Paulus bruker videre et bilde på de to paktene denne saken gjelder, Sinaipakten og Jeshuapakten. Den første ble brutt av israelittene/jødene fordi de ikke klarte å holde den. Denne paktens system var oppdragende og ble som en "fangevokter" for folket fordi de fulgte sin menneskenatur og dermed kom under Torahens forbannelse (Les om Torahens velsignelser og forbannelser i
5 Mos 27->).

Men med Jeshua kom det en ny eller fornyet pakt med en mulighet for å bli fri fra forbannelsen som Guds Torah/"loven" hadde utmålt på folket for dets synd. Derfor omtales de som har inngått denne pakten med Gud som "den frie kvinnens barn". Det betyr ikke at de er fri fra å holde Guds Torah, men de må ikke tro at "lovgjerninger" uten troen på Jeshua Messias kan frelse dem! Frelse er av Guds nåde og kan ikke fortjenes. Denne nåden gir han til de mennesker som tar i mot Jeshua som sin Frelser og Forsoner. Vi ser tydelig i
Åpenbaringsboken 12:17 og 14:12 at de som Gud kaller hellige/utvalgte er de som har både vitnesbyrdet om/til Jeshua og som holder Guds Torah!

Videre nedover i kapitlet viser Paulus til at de Jeshuatroende, den frie kvinnens barn, som består av både "jøde og greker" blir forfulgt av trellkvinnens barn, det er de som ikke har tatt i mot Jeshua som Messias. Vi vet fra
Romerbrevet 11 at også disse vil Gud fjerne sløret de har over øynene slik at de, i tidenes fylde, skal se Jeshua som Messias og bli gjeninnpodet på sitt eget tre, om de ikke fortsetter å ville være "trellkvinnens barn"
(Rom 11:23).

Gal 5:1-26

Omskjærelse i betydningen å bli jøde etter rabbinsk fortolkning,

Til frihet
(fra Torahens forbannelse for lovbrudd) har Messias  frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk (fariseersk lære om at det er mulig å oppnå frelse ved egne gjerninger).  Se, jeg, Paulus, sier dere: Hvis dere lar dere omskjære (i betydningen å bli med i fariseersk jødedom, med deres tolkninger, bud og ekstralære), så vil Messias ikke være til noe gagn for dere.  Igjen vitner jeg for hvert menneske som lar seg omskjære (på dette grunnlaget), at han skylder å holde hele Torahen (og det er umulig for et menneske!).  Dere er skilt fra Messias, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven (lovgjerninger som middel til å bli frelst ), dere er falt ut av nåden.  For i Ånden (etter å ha mottat Guds Ånd i dåpen) venter vi ved tro på det som rettferdigheten gir oss håp om   (den rettferdighet en Jeshuatro og Torahlydende person får).  For i Messias Jeshua betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet.

Paulus sier her at den som tror og tar i mot Jeshuas budskap om frelse ved omvendelse og tro ikke lenger er under Torahens forbannelse og Sinaipaktens soningsordning. Omskjærlesen, den er et paktstegn som Abraham fikk og som skal gå videre etter ham til hans fysiske etterkommere. Men fariseerne la senere i den noe mer, nemlig at den som lot seg omskjære ville bli "jøde" etter det de definerte som jøde. Det innebar å følge alt det de, i tillegg til Moseloven (Torahen), hadde laget seg av regler og lover (samlet i Talmud). I den betydningen er det vi må forstå Paulus her. Han går ikke i mot omskjærelsen, men mot fariseernes forståelse av den. Deres lære kalte han for surdeig og at de som forkynner den forvirrer galaterne, altså noe som kunne få Menigheten til å bli lovisk under menneskebud og forskrifter.

Det som betyr noe, er ikke om en er omskåret eller uomskåret, men at en holder Guds bud. 1 Kor 7:19

Og vi må her definere hva kjærlighet er etter Guds Standard:

Og det jeg skriver og ber deg om nå, frue, er ikke et nytt bud, men det vi har hatt fra begynnelsen
(allerede i Guds Torah), at vi skal elske hverandre. Og dette er kjærligheten: at vi lever etter Guds bud. Dette budet har dere hørt fra begynnelsen, og det skal dere følge (2 Joh 1:5-6).

Guds bud, vet vi er summert i hans to kjærlighetsbud:

«Mester, hvilket bud er det største i Torahen?»  Han svarte: «Du skal elske Jehovah din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.`Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: `Du skal elske din neste som deg selv.
På disse to budene hviler hele Torahen og profetene.»
Matt 22,36-40.

Konklusjon
Paulus advarer Menigheten i Galatia om ikke å bli fanget i fariseersk ekstralære om hvordan holde sabbat og Guds helligdager.

Denne ekstralæren (deres orale/muntlige lov), vil legge åk på de troende. Et åk av menneskebud og forskrifter som ikke stammer fra Gud, men fra Babylontiden og som i  flere brev kalles for "fedrenes forskrifter" mm. Dette er ekstralære som er samlet i Talmud mm.

Paulus advarer selvsagt ikke mot Moseloven/Torahen, for den er Guds Standard, men siden den er åndelig
(Rom 7:14), må vi også forstå dens åndelige dimensjon. For å se denne dimensjonen må vi selv ha Guds ånd i hjertet (Jeremia 31:31->). Jeshua levde Torahen både etter bokstaven og ånden! Det er hans liv som troende må søke å etterleve (1 Joh 2:6)

Det ser ut som om Paulus advarer mot omskjærelsen. Men han gjør ikke det. Han går mot det fariseerne la i omskjærelesen. For dem betydde det at den som lot seg omskjære ville bli "jøde" på deres premisser. De måtte holde både Moseloven og deres egen lov, Den orale lov. Ved å gjøre dette av all makt og nidkjærhet, forkynte de at de kunne bli frelst av egne, gode gjerninger! I mange av sine brever sier Paulus at dette ikke er mulig.
Frelsen kommer ved tro og tillit til Jeshua og er derved en gave av Guds nåde. Deretter vil den troende få lyst til å gjøre Guds vilje - som er å følge Guds Torah slik Jeshua gjorde det -

Til Misforståtte Paulusvers
Toppen
Til hovedsiden