Hva og hvem er Gud?

Med denne artikkelen påtar vi oss kanskje den vanske-
ligste oppgaven av alle på denne hjemmesiden! Men vi
skal ikke legge noe til eller trekke noe fra det som Gud
har latt skrive i Bibelen. Det påla Gud Jehovah Moses
etter at han hadde gitt israelittene Torahen, det som
er blitt hetende "Moseloven" (5 Mos 4:2; 12:32;
Åp 22:18). Med bønn til Gud om hans, vidom og innsikt
til hjelp, også om dette spørsmålet, mener vi at det vi
skriver her kan verifiseres utfra hva Bibelen sier.
Dette er første del av en artikkelgruppe på tre, der de
to andre vil omhandle hvem Sønnen Jeshua er og hvem eller hva Guds Ånd er. Bildet vi har satt her øverst er fra en katolsk kirke og forestiller det de har i sin doktrine "Treenigheten".
Bibelensier og Messiansk.no finner ikke dette begrepet i Bibelen og har derfor skrevet en artikkel om det her. Men bildet kan likevel illustrere at Bibelen snakker om Gud Jehovah, Guds Sønn Jeshua og deres hellige Ånd.

Opp gjennom tidene har mennesker vært pirret og de har gjort forsøk på å forklare Guds opphav. Det har vært kranglet og kriget på grunn av de forskjellige syn som har oppstått. At han i tillegg har en sønn er ren blasfemi for religiøse jøder. De sier at Gud ikke har noen sønn og erklærer at Gud er En (hebr.: echad). Ordet betyr en, som i eneste, men det har også i seg betydningen av en enhet (eng: unity), altså vårt ord ett.
Vi finner mer som bekrefter at Gud (Elohim) kan være to, Far og Sønn, når vi ser at Skaperen sier til en annen:"La oss skape mennesket i vårt bilde" (1 Mos 1:26), eller senere, da babylonerne, etter flommen holdt på å bygge tårnet sitt: «La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier» (1 Mos 11:7). Eller det at vi senere leser i Bibelen at Gud skapte alt ved «Ordet», det som Johannes 1:1 viser var Guds Sønn: Guds utførende, «høyre arm»

Kan Gud forklares:
Det å forklare Gud, fortelle om ham som en forteller om et kjent, historisk menneske, er selvsagt umulig. Gud er Ånd, i et åndelig regime. Bibelens Gud forklarte Moses, da han sto foran den brennende busken på Sinai at: «Jeg er den jeg er» JHVH (2 Mos 3:2->). I dette navnet, som med vokaler er Jehovah, (Se linken) ligger det en betydning at han var, han er og han vil alltid være. Intet sted finner vi noe om hans opphav, for han har intet kjent opphav! Vi mennesker leter jo alltid etter en begynnelse for noe, enten det er et menneskes begynnelse eller en årsakssammenheng. Men grubler vi på: «Var det noe før Gud?», eller «Hvordan oppsto han?», da sporer vi av, fordi dette spørsmålet kan ikke besvares.
Gud har alltid vært. Det må derfor være en overbevisning hos oss og en Gud-gitt tro som godtar det slik. Han benevner seg selv «Jeg Er». Bare et slikt «navn» skaper age! Vi er skapt, han er Skaperen. Kast da ikke bort tiden med å grunne på akkurat dette. Gransk heller Bibelen og la den forklare hva han har gjort og hva han vil gjøre med Skaperverket (1 Mos 1:1->) og menneskene der som han har skapt «i sitt bilde», altså lignende seg selv. Mennesket er altså ikke et dyr (1 Mos 1:21-27).
Hvordan beskriver Gud seg selv?
«La meg da få se din herlighet!» sa Moses. – Gud svarte: «Jeg vil gå forbi deg i all min godhet og rope ut for deg mitt navn, Jehovah. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Du kan ikke få se mitt ansikt,» sa han, «for det menneske som ser meg, overlever ikke.» - «Når så min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke deg med min hånd til jeg er kommet forbi.»
Så hogg Moses ut to steintavler som var lik de første (som han knuste i sinne da han så hva folket hadde gjort mens han var på fjellet Sinai). Dagen etter stod han tidlig opp og gikk opp på Sinai-fjellet, som Jehovah hadde sagt, og han hadde begge steintavlene med seg. Da steg Jehovah ned i en sky og gikk bort til ham. Og han ropte Jehovahs navn. Jehovah gikk forbi rett foran øynene på ham og ropte: «Jehovah, Jehovah er en barmhjertig og nådig gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.» (fordi det tar så lang tid før Guds-hatende foreldres påvirkning blir borte)
(2 Mos 33:18-20, 22; 34:4-7).
Gud er (skriftstedene er bare et lite utvalg!):
Kjærlighet: (sann, ren, ubesudlet kjærlighet) Rom 5:5; Rom 8:39; Ef 2:4; 1 Joh 3:1; 1 Joh 4:7-11++;
Rettferdighet:   5 Mos 32:4; Sal 145:17; Dan 9:14; Rom 3:26; 1 Joh 2:29; 1 Pet 2:23; Åp 16:5, 7;
Allmektig:         1 Mos17:1; 1 Mos 35:11; Job 6:14; 2 Kor 6:18; Åp 15:3
Allvitende:        Job 37:16; 1 Joh 3:20
Evig:                     Sal 48:14-15; 146:6; Jes 47:15; Dan 6:27; Neh 9:5
Nær:                  Sal 34:19; 119:51; 145:18
Skaper:             1 Mos 1:1; Fork 11:5; Jes 45:7
Frelser:             2 Sam 22:28; 2 Sam 22:47; Sal 18:28; Sal 68:21; Jes 59:1; Luk 2:11; Apg 5:31
Lovgiver:          5 Mos 5:10; Sal 89:31-33; Ordsp 7:1; Jer 31:33->; Jak 4:12; Joh 14:15
Livgiver:           1 Mos 2:7; 5 Mos 32:39; 1 Sam 2:6
Far:                   Jes 63:15-16; Rom 1:7
Gud har også mange titler som forteller om ham! Se her

- Se nå, det er bare jeg som er Gud, det finnes ingen annen gud enn jeg. Jeg bringer død, og jeg gir liv, jeg sårer og jeg leger, og ingen kan berge ut av min hånd (5 Mos 32:39).
- Men dere er mine vitner, sier Jehovah, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og innse at jeg er Gud. Før meg er ingen gud blitt til, og etter meg skal ingen komme (Jes 43:10).
- Jeg er Jehovah, det er ingen annen, foruten meg er det ingen Gud. Jeg har spent beltet om livet på deg, enda du ikke kjente meg (Jes 45:5).
Er Gud alene?
Allerede tidlig i Bibelen kan vi se at Gud har engler i sin tjeneste. De er skapt og foruten å tjene ham og vokte Skaperverket er de skapt for å hjelpe dem som skal få frelsen (Matt 4:11; Hebr 1:14; m.m.fl.). De opptrer også som sendebud fra Gud.
Det er også to andre typer engler hos ham: Serafer og kjeruber.

Serafer:
Navnet er utledet fra et hebraisk ord som betyr brennende. De har vist seg «som ild» av utseende. Ild er et symbol på renselse og Jehovah omgir seg alltid med ild når han beskrives i møte med mennesker, som jo er urene i seg selv. Serafene tjener som voktere og tjenere direkte foran Guds trone i himmelen. Deres hovedoppgave er å lovprise Gud og rope: "Hellig, hellig, hellig er Jehovah Sebaot". I Jesajas syn (Jes 6:->) blir de beskrevet med seks vinger: To dekker ansiktet, to dekker føttene, og to brukes til å fly. De tjener som voktere og tjenere direkte foran Guds trone i Himmelen. De regnes som en høyere rangert englemakt.

I Esek10:1-> ser vi flere detaljer om kjerubene. Det er vanskelig for oss å forstå helt hva Esekiel ser og det var sikkert vanskelig for ham å forklare det også siden dette synes å være noe som kanskje kunne forklares lettere i våre teknifiserte og digitale tider
Vi ser at disse kjerubene også står for Guds trone i Himmelen, slik Johannes fikk se dem, men våre oversettelser kaller dem der «livsvesener» (Åp 4:6; og utover mye av boken). Disse har likevel seks vinger. Om de er kjeruber eller uforklarlige vesener (umulig å oversette?), det får vi ta i et annet studie.
Da Adam og Eva ble forvist fra Eden står det at Gud satte en kjerub med et flammende sverd som vokter for at ingen da skulle vende tilbake til Eden (1 Mos 3:24). Syndefallet var skjedd – ingen vei tilbake, enda. Kjeruber ble også brukt som motiv på masse utsmykninger i Tabernakelet og Tempelet (2 Mos 26:1; 1 Kong 6:35; m.m.fl.).
De fire livsvesener:
Foran Guds trone ser Johannes også fire «livsvesener» (Åp 4:6-11). De har også seks vinger, og et hode med fire ansikter: Et menneskeansikt, et løveansikt, et okseansikt og et ørneansikt. De har også uforklarlige egenskaper og framtoning, veldig teknisk. Vi finner lignende vesener i synet til Esekiel 1:5->; men de har bare fire vinger. Bibelforklaringer sier at de «bærer Jehovahs tronstol.
Denne hjemmesiden håper å kunne lage en egen artikkel om englene og de andre av Guds skapninger, så langt vi forstår.

De 24 eldste
Hos Gud i Himmelen, rundt hans trone er også himmelske skapninger som kalles de 24 eldste (Åp 4:4; 10; Åp 5:8; Åp 11:16; Åp 19:4). Disse sitter på seter rundt Guds Trone og er en del av hans tjenerskap. Kanskje også et symbol på de 12 israelittiske stammene og de 12 disiplene?
Ved Guds høyre side
Ved Guds høyre side sitter Guds Sønn. Han omtales på mange måter før han ble født som Menneskesønnen Jeshua (betyr Jehovah frelser). Han kalles blandt annet Guds «høyre arm». I det ligger det at han er Guds utførende makt, Jeshua er «Ordet som ble kjød og tok bolig i blandt oss!» (Joh 1:1->). Guds enbårne/førstefødte sønn som kom til Jorden for å sette alt i rette stand, lære folket igjen å leve etter Guds Standard og gi dem en ny start ved at de/vi kunne/kan bli «født på ny av vann og Ånd» (= Jeshua-pakten og motta Guds Ånd i hjertet til hjelp videre som lydende troende: (Jer 31:31->; 1 Kor 11:23-32; Apg 2:38; Joh 3:3). Dette skjedde og skjer ved at han tok deres/vår syndeskyld på seg og døde med den på treet (Kol 2:13-14) slik at den som, etter omvendelsen, inngår denne pakten kan få lyst og kraft til å vende tilbake til Faderens Standard og følge hans bud (Joh 14:15, Joh 21:->; Joh 15:10).

Hvordan kan vi vite at Gud finnes?
Dette er det evige spørsmålet som ateister eller tvilere setter troende på prøve med. Hva sier Gud i Bibelen er bevis på hans eksistens?
Skaperverket, Universet og det skapte ellers:
Som tenkende mennesker må vi erkjenne at alt rundt oss synes å være satt der med et formål. Akkurat som alt vi mennesker bygger er det. Det er ikke kaos, men orden. Enten det gjelder Universet eller den minste kvark, alt har en orden. Se på DNA’ets utrolige «misjon», se på øyets kompleksitet, og ørets indre finstemte oppbygging. Se på det praktiske ved øyebryn og vipper, se på estetikken ved et menneskes bakdel, ikke noe synlig rektum (dyrene har ikke slike betenkeligheter!). Se naturens mange symbioser, hvor en plante bare kan formeres ved en enkelt type innsekt osv. osv. Er alt dette uhyre komplekse blitt til av seg selv? Hmm - Hva med naturlovene? Lover har jo en Lovgiver! Med helt vanlig, logisk tenkning peker alt dette på en INTELLIGENS, en ARKITEKT, en BYGNINGSMANN.

Moral og etikk:
Kan moral oppstå av seg selv? Er ikke mennesket, slik det er i seg selv, en egoist? Hva med menneskets religiøsitet, lengselen etter noe større enn oss selv? Dette er i alle mennesker, verden over! Er det bare tillært eller er det et innplantet behov? Et behov som må overkjøres, erstattes med noe annet lenge nok for å bli bekjempet. Men kan dette behovet egentlig bekjempes?

Historiske hendelser, profetier:
Bibelen er historisk skrevet over 1500 år og av 40 forfattere. Bibelen sier at de mange profetier er inspirert av Guds Ånd:

Men dere må framfor alt vite at en ikke kan tyde noe profetord i Skriften på egen hånd. For aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av Den Hellige Ånd (dvs. inspirert av Gud) talte mennesker ord fra Gud (2 Pet 20-21).

Bare «En» med full oversikt bakover og framover kan fortelle og også forutsi hva som vil skje der framme. Profetier har gått og går i oppfyllelse, mange ganger hundrevis, ja tusener av år etter at de er skrevet ned!
Men konsekvenstenkning er ikke nok for mange, når det gjelder bibelske ting.
Derfor, når alt kommer til alt, alt kan ikke bevises. Derfor er det tro og tillit (engelsk:trusting) til at Bibelens Ord er sant som avgjør om et menneske vil tro på Gud - og også erfaringer!
Noen av mange bibelsteder som bekrefter Gud som Skaperen:
Salme 8:4->; Salme 19:1-2 Job 12:7; Job 38:4; Hebr 11:6:

For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, (menneskene); Gud selv har åpenbart det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra Skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger (det skapte, naturen). Derfor har de ingen unnskyldning. De kjente Gud, men likevel gav de ham ikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter. De sier de er kloke, men de endte i dårskap
(Rom 1:19-22).

Hvor «bor» Gud?
Av Bibelen ser vi at Gud «bor» i Himmelen. Ved å lese Bibelen ser vi at den opererer med tre himler: 1. Der fuglene flyr og skyene svever. I dag deles den faglig i fem «lag» eller høydebaserte nivåer. Også kalt atmosfæren 2. Utenfor der har vi «verdensrommet», Universet, der Bibelen nevner stjernene, Solen, planetene og månen. 3. Den tredje himmel er der Gud finnes (gresk: ouranos). Begrepet «tredje himmel» finner vi bare her hos Paulus (2 Kor 12:2). Dette er et sted eller en dimensjon der bare åndelige «vesener» kan befinne seg. Guds himmel omtales også som et sted der bare lys eksisterer, ingenting er mørke. Ja, han er selv lyset:

Det (Messias’ gjenkomst) skal Jeshua la oss få se i rette tid, han som er den salige og eneste mektige, kongenes konge og herrenes herre, den eneste som er udødelig (som sin far), og som bor i et lys dit ingen kan komme, han (Lyset) som intet menneske har sett (Faderen) og heller ikke kan se. Ham tilhører ære og evig makt! Amen (1 Tim 6:15-16).
Har Gud et navn?
Ja, Guds navn er JHVH, som med vokaler utales Jehovah, med Trykket på -vah. I dag bekreftes dette av flere, men den beste kilden til å bekrefte det er karaite-jøden Nehemia Gordon. Han har funnet Guds navn skrevet med vokaler nå over 2000 steder i ulike, digitaliserte, jødiske dokumenter. Så jeg linker til ham om dette. Se også vår artikkel om navnet her: link

Hva slags skikkelse har Gud, har noen sett ham?
Som vi ser av overstående skriftsted så har ingen sett Gud Fader. Men Jeshua har mennesker sett, ja spist sammen med, også før han ble født som «Menneskesønnen». Han viste seg for Moses flere ganger og han spiste paktsmåltid med Israels 70 eldste oppe på Sinai fjellet (2 Mos 24:9-11).
Disiplene, som mange andre, sier til Jeshua, ubetenksomt: «Vis oss Faderen!» (Joh 14:7-11). Jeshua svarer at når de har sett ham (Jeshua), så har de sett Faderen som hadde sendt ham. Det er fordi Faderen og Sønnen er ett (Joh 10:30). Det som gjør dem ett er at de begge har Guds felles Ånd i seg. Både Faderen og Sønnen er, etter Jeshuas tilbakevending til sin far i Himmelen, representert i sanne troende ved deres felles hellige Ånd, kalt «Talsmannen» (Joh 14:26-16:7). Faderen vil ikke komme ned synlig blandt menneskene før hele hans frelsesplan er ferdig:

For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv (gjenoppstå) ved Messias. Men hver og en i sin orden: Messias er den første (av de oppstandne), deretter følger de som hører Messias til, når han kommer (de kalles «førstegrøden» eller «den første frukt» av de hellige (Rom 8:23; Jak 1:18, Åp 14:4)). Så kommer enden (etter Tusenårsriket), når Jeshua overgir sin kongemakt til Gud, Faderen, etter at han (Jeshua) har tilintetgjort all makt, myndighet og velde (Satan og alle som hater Gud, selv etter at de har fått all kunnskap om ham, ved Guds Ånd i hjertet; Åp 20:7-10). For han (Jeshua) skal herske som konge inntil Gud (Fader) "har lagt alle fiender under hans føtter". Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden (det å dø). For "alt la han (Faderen) under hans (Jeshuas) føtter". Når det heter alt, er det klart at Gud (Fader) selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham (Jeshua). Og når så alt er underlagt ham (Jeshua), skal også Sønnen selv underordne seg under Gud (Faderen) som har lagt alt under ham, og Gud Fader skal være alt i alle (1 Kor 15:22-28).