Paulus sine misforståtte bibelsteder

Kolosserbrevet 2:16->

1978:
Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller
drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag
eller sabbat. Alt dette er bare et skyggebilde av det
som skulle komme, men legemet er Messias' legeme.

Et mye brukt skriftsted mot Guds høytider, og hans matlover.
Dette skriftstedet eller dette kapitlet, er flittig brukt av dem som vil at Moselovens (Torahens) matlover, nymånedagen, sabbaten og Guds høytider er tatt bort eller ikke betyr noe i Den nye pakt. Men skriftstedet sier akkurat det motsatte av hva teologer forteller deg! Det vil du se når du leser hele kapittelet.

Fariseerne: "Gjør som oss!"
I innledningsartikkelen til denne serien, Paulus og Loven, har vi forklart hvordan fariseerske retninger ville at den første Menigheten skulle følge deres ekstrabud og skikker, eller tradisjoner som de selv hadde laget seg (menneskebud: hebr: takanot). Ja, disse takanot'ene var for mange av dem viktigere enn Guds bud i Moseloven (Markus 7:7-9)! Her i Kolosserbrevet 2 kan vi lese om hvordan "noen" prøver å få Menigheten i Kolossæe til å gjøre som disse fariseerne sier, mer enn å følge Guds bud.

Vi vil se at Menigheten faktisk fulgte Guds Torah (Apg 20:20), men ikke på den måten fariseerne ville det, nemlig etter deres menneskelagde tradisjoner, den såkalte "Orale lov" fra bl.a. Babylon som i ettertid er samlet i de talmudiske, rabbinske skriftene.

PS. Oversetternes teologiske bakgrunn, ofte et problem.
La oss først skrelle bort noen tillegg i denne teksten. Oversetteren må ha sett på teksten med erstatningsteologens øyne, og det har de fleste av deres kolleger fortsatt med i mange hundre år!:
Se etter der vi i teksten ovenfor har satt ord i kursiv skrift. De markerer tydelige tillegg i teksten i forhold til den opprinnelige teksten. Slike tillegg er ofte satt for å bedre forståelsen, men kan også ødelegge sannhet om oversetteren ikke forstår teksten rett! Den engelske King James Version Bibelen av 1611 har ikke med disse tilleggene, og grunnteksten har dem slett ikke. Det er ikke dermed sagt at ikke King James Version (KJV) også har tillegg her og der, men ikke så tydelig for å endre meningen som vi ser her. I KJV er tillegg mer satt til for å lage bedre flyt i setningen på engelsk, og slike tillegg står alltid med italic/kursiv skråstilt tekst.

Her er den oversatte teksten fra nettopp KJV 1611:

La derfor intet menneske (menneske i motsetning til troende bror) dømme dere om måltider og drikke, eller angående en høytid eller om nymånen (som starter en ny måned) eller sabbatsdagene, som er skyggebilder av kommende ting; men legemet tilhører Messias.

Stygge tillempinger i teksten
Her kan vi se at oversetteren i 1978 Bibelen har lagt til et "bare" foran "skyggebilder" i teksten øverst. Et slikt "bare" vil selvsagt svekke viktigheten av skyggebildenes betydning. Og verre er det at de har skrevet "skulle komme" i stedet for det riktige "kommende". Det første får oss til å tenke at Jeshua har innfridd loven om sabbaten og Guds 7 års-høytider mm. da han kom første gang, men det er bare 3/7 deler riktig!.

Han har ikke endelig oppfylt sabbaten og kun 3 av de 7 årssabbatene har fått sin "innfrielse". De han har gjort komplette er den bibelsk påsken med dens to høytider, og pinsen. Disse 3 feirer vi derfor som minnedager om det som skjedde da han var her første gang. De resterende 4 høytidene feirer vi som en påminner om ufattelig viktige hendelser ved hans gjenkomst - slik at vi holder oss våkne til det skjer! Se litt mer om dette til slutt i artikkelen -

Forskjell på "mat" og det "å spise" -
Så har oversetterne i 1978 utgaven fått teksten til å se ut som om Menigheten blir kritisert (av fariseerske jøder) for det de spiser og drikker, altså hva de spiser og drikker. Underforstått at de spiser og drikker ting Torahen sier de ikke skal spise og drikke. Slik kan den norske teksten få oss til å tro at vi Jeshuatroende kan spise hva som helst, slik kristendommen lærer sine "barn". Men den opprinnelige teksten sier det ikke slik. Den sier at Menigheten ble kritisert for måltidene sine, det å spise og drikke - og da hvordan de gjorde det. Det er noe helt annet. Den første Menigheten spiste selvsagt bare den mat som Gud i Torahen har sagt er ren (menneskemat). Men de spiste altså ikke måltidene etter fariseernes tradisjon!:

Du må spise og gjøre ting på vår måte!
Dette siste irriterte fariseerne og de klaget på de Jeshuatroende for at de oppførte seg slik. Innenfor rabbinsk jødedom er det også i dag en masse regler for hvordan en skal gjennomføre et måltid, men dette er menneskebud og tradisjoner (hebr: takanot) og Menigheten var ikke bundet av disse utenombiblske reglene som fariseerne ville pålegge dem.

Til og med Jeshua ble kritisert av fariseerne for at han ikke påla disiplene sine å vaske hendene sine på den måten fariseerne hadde bestemt at det skulle gjøres (Matt 15:2).

Den samme kritikken gjaldt måten Menigheten holdt sabbatene, høytidene og nymånedagen på. Men legg da merke til at dette bekrefter at Menigheten faktisk holdt disse dagene som Moseloven, Guds Torah, påla dem (og oss messianske ikke-jøder). Menigheten var tro mot Guds Torah, men ikke mot den menneskelagde, muntlige (orale) loven som senere ble samlet i den ortodoks-jødiske Talmud.

Sabbatens skyggebilde
Videre i teksten, nærmest som en bisetning, kommer en beskrivelse av at sabbaten, høytidene og nymånedagen er skyggebilder av kommende ting. Hva menes med det?

Sabbaten er i dag til minne om (et skyggebilde på, eller påminner om) minst fire ting:

1. At Gud har skapt alle ting, han er Skaperen (1 Mos 1:1). - Fortid

2. At Gud satte av, helliget og velsignet den 7. dagen til hviledag allerede etter Skapelsen, for alle mennesker (1 Mos 2:3). Den er det 4. bud (2 Mos 20:8-11). - Fortid

3. At Jeshua er vår fred, vår shalom, vår ånds sabbatshvile (Joh 14:27). Han gir de troende "sjelefred" fordi han har lovet å bringe dem frelse for det evige liv når han kommer igjen; og han har lovet å være med dem alle dager under alle forhold mens de ennå er i "kjødet" (Matt 11:28; Matt 28:20). - Fortid og nåtid.

4. Sabbaten peker til slutt mot Guds Rikes opprettelse på Jorden når Jeshua kommer igjen (Hebr 4:9-11). Da vil Guds Torah, slik Jeshua levde den, bli Standarden på jorden og rettferdighet vil råde fra Zion (Jerusalem) (Mika 4:2). - Framtid

Men for de Jeshuatroende og lovlydige, de NT kaller for "de hellige", for dem vil den endelige utfrielsen komme når Jeshua kommer. Det er frelsen som Gud lover den som tror på Jeshua og holder Guds bud (de hellige: Åpb12:17 og 14:12). De vil oppstå og få nye åndeliggjorte legemer og være sammen med Jeshua og regjere under ham under "De tusen år" i Guds Rike som da opprettes (Åpb 20:6). For dem er da all jordens slit og bekymring over, for dem vil sabbatens skyggebilde da bli helt og fullt oppfylt da (Matt 25:34)!
Gud vil at dette skal skje alle mennesker, men han har en frelsesplan han følger, og den går i tidsetapper (1 Tim 2:4; Ef 1:11; 1 Kor 15:22-23),. - Framtid.

Guds 7 årshøytider (høytider) er også skyggebilder.
Tilbake til teksten. Guds årssabbater i Bibelen var og er også skyggebilder som pekte fram mot kommende ting, og som også peker fram mot oppfyllelser som skal komme. Med Jeshuas første komme innfridde eller kompletterte han påsken og pinsens 3 høytider; og når han kommer igjen vil han innfri og komplettere de 4 siste, høst-høytidene. Vil du vite mer om dette må du lese det store materialet som denne hjemmesiden har om dette temaet: Guds høytider i Bibelen .

Det vanskelige siste setningsleddet.
Så kommer det siste setningsleddet i bibelverset vi behandler her

1978: "men legemet er Messias sitt legeme".

KJV oversatt til norsk: "enn legemet Messias".

KJV, den engelske har lagt til ordet "is":
"but the body is of Messiah").

Så langt
Den forståelsen vi har fått så langt er at Menigheten faktisk ble kritisert av religiøse, fariseerske jøder utenfor, eller nettopp opptatt i, Menigheten. De anklaget Menigheten for at den faktisk holdt Moselovens bud om sabbat, høytider og å spise ren mat osv., slik Torahen krever. De ble ikke kritisert for det motsatte, slik kirken vil ha det til! Kritikken deres skyldtes derimot at de ikke feiret dagene og spiste måltidene på rett måte i forhold til den rabbinske tradisjonen -

Høytidene osv. er sant nok skyggebilder som peker fram mot noe, og det er dette noe vi skal fram til. Dette noe er ganske enkelt Jeshua og hans oppfyllelse eller komplettering av disse tingene. Det som da står i norske bibler er i realiteten:

... dette er skyggebilder av kommende ting, men legemet er Messias (sitt).

Men er ikke det en merkelig setning?
Den kan forklares slik med tre muligheter:

1. Nymånedager, sabbaten og høytider, de peker fram mot Jeshuas oppfyllelse av dem. Selve legemliggjørelsen, altså fylden og kompletteringen av dem, er Messias.

2. Men setningen kan også oversettes med at legemet, dvs Menigheten er Messias sin Menighet. Underforstått la ikke noen utenfor legemet sette reglene for hvordan legemet skal oppføre seg og hva de skal gjøre og hvordan! Det er Menigheten som avgjør dette innenfor Menigheten!

3. Den siste forståelsen,er også bibelsk riktig: I KJVs bibel er det lagt til et "is",som nevnt ovenfor, slik at setningen der er blitt: ... "but the body is of Messiah". Dette is er altså lagt til av oversetteren. Vi vet at når noe står i kursiv, da er ordet lagt til for flyten eller meningens skyld, tolkerens mening. Men hva om det gir feil mening å legge til et ord?

Da kommer vi til den oversettelse som i hvertfall for oss gir fullkommen mening. For tar vi bort dette is, får hele verset en helt tydelig og meningsfull avslutning:

La ingen (intet menneske) dømme dere (for hvordan dere følger Torahens bud om dette) ... andre enn (eng: but) Messias' legeme.

Menigheten skal "dømme" seg selv!
For, som vi vet, er Messias' legeme Menigheten selv:

Dere er Messias sitt legeme, og hver for seg hans lemmer (1 Kor 12:27).

Engelsk: Now ye are the body of Messiah, and members in particular.

Denne forståelsen, at Menigheten skal dømme seg selv (etter Guds Standard i hans Torah), bekreftes helt av et annet av Paulus' brever, 1Kor 6:

Når en av dere har en sak mot en bror, hvordan kan han våge å legge den fram for hedninger og ikke for de hellige? Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og når verden skal dømmes av dere, er dere da ikke i stand til å dømme i småsaker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler (i Guds kommende Rike vil de frelste stå over englene og også være med å dømme satans demoner)? Da må dere kunne dømme i saker som angår dette liv.

Men når dere har slike saker, hvordan kan dere sette folk som Menigheten ser ned på, til å være dommere? Dette er en skam for dere! Finnes det da ikke en eneste blant dere som har visdom og kan ordne opp i saker mellom brødre? Nei, bror fører sak mot bror, og det for vantro dommere.
1 Kor 6:1-6

Kolloserbrevet forklarer seg altså selv, om vi vil se det!

Pass på at ingen får fanget dere med filosofi og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden (en bibelsk beskrivelse på satan), ikke fra Messias.

Når dere med Messias har dødd bort fra grunnkreftene (Satans forføreri) i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: "Ta ikke", "smak ikke", "rør ikke"? Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. Slikt (slike menneskebud) har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur ("se hvor from jeg er!") (Kol 2:8 og 2:20-23).

Konklusjon om Kolosserbrevet 2
Menigheten ble kritisert av religiøse jøder for at de "bare" holdt Moseloven, men ikke "Den orale lov", som rabbinere hadde laget og praktiserte i tillegg!

Vi ser i Kol. 2:16 og utover at Menigheten faktisk ble kritisert (av fariseerske jøder) for at de holdt Guds sabbat og høytider og spiste mat som var ren etter Guds matlover! Hvem kritiserte? Det har vi allerede nevnt, se i vers 8 hvor det står at det er "noen" som prøver å fange dem inn i visdomslære (filosofi) og tomt bedrag som kommer fra menneskers tradisjoner ("Den orale lov" og babylonsk mystisisme mm, og også gresk filosofi). En lære som stammer fra Satan (kalt "grunnkreftene i verden") og ikke fra Gud!

I vers 18 og videre ser vi at Paulus advarer den enkelte som har latt seg rense av Jeshua og mottatt Guds paktstegn i dåpen, Den hellige Ånd. Advarselen går ut på at de ikke på ny må begynne å følge disse folkenes veier, for da kan de miste frelsen! Det de lærer bort er askese (nekter seg visse typer mat som Gud har sagt er ren i Moseloven) eller drikke, eller de piner seg på annen måte for å være ekstra fromme. De driver med engledyrkelse og opphøyer seg til orakler (drømmetydere, spåmenn) og de har menneskelagde tradisjoner for alle ting, som de må følge.

Det er tydelig at de opphøyer seg selv ved sin selvpålagte "fromhet", men Paulus sier at alt de driver med er mennesketanker og bud og at de ikke holder fast på Messias som er hodet for Menigheten. Det er han de skal lyde. Kritikken eller dømmingen fra disse folkene skal ikke Menigheten bry seg om!

180 graders feilforklaring.
Kapittel 2 i Kolosserbrevet er altså ikke et skriv mot Guds bud (Torah), som Menigheten selvsagt levde etter, i deres nye, både fysiske og åndelig forståelse av den. Kapittelet er derimot en advarsel mot å følge menneskebud og tradisjoner som Satan står bak og som han vil forføre dem med. Se hva Jeshua sa i Markus 7:6-9. Det er akkurat samme temaet:

Da sa Jeshua: "Jesaja profeterte rett om dere hyklere (fariseere) - slik det står skrevet: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud. Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker." Og han sa til dem: "Ja, dere får det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter.
..
Da skal vi huske til slutt at dette gjaldt fariseerske jødedom på denne tiden. I dag er kristendommen og ortodoks jødedom like fulle av religiøst ekstra gods som har sine røtter i "Babylon", dvs hedendommen. Sann bibeltroskap derimot, som vi vil kalle "Bibeldom", blir i dag dømt og latterliggjort og advart mot av mange innenfor den kristne kirke. De liker å bruke ordet "lovisk" om denne reformasjonen. "Grunnkreftene i verden" har ikke forsvunnet -

Leser vi hele Kolosserbrevet 2 ser vi tydelig at Paulus advarer Menigheten om ikke å følge utenforståendes ideer, men holde seg til Messias som er hodet for Menigheten, og at Menigheten selv skal ordne opp i tvistespørsmål innen Menigheten.