Oppstandelsen

OBS: Av plasshensyn her ber jeg deg ta fram Bibelen og lese skriftstedene der!
I Johannes 5:28-29 sier Jeshua at de døde er i graven og at de skal oppstå fra graven, oppstå når de hører hans røst, noen til evig liv og noen til dom. Når vil dette skje? Svaret på dette er i 1 Korinterbrev 15, oppstandelseskapitlet i Bibelen. I vers 12 skriver Paulus at det var noen i menigheten i Korint som ikke trodde på de dødes oppstandelse. Han fortsetter med å forklare viktigheten av dette elementet i Guds frelsesplan. Hvis det ikke hadde vært noen oppstandelse fra de døde, ville heller ikke Messias ha oppstått, sa han. Konsekvensen av dette ville være at vår tro ville være forgjeves (1 Kor 15:12-14).

Paulus forklarer så at de dødes oppstandelse vil skje i flere stadier. Den første som er stått opp var Jeshua Messias selv. Det skjedde etter tre døgn i graven under De usyrede brøds dager, noen kaller det påsketiden. Han omtales som «den første av førstefrukten / førstegrøden av de oppstandne», altså den første til å oppstå til evig liv! (versene 22-23). Så, når han kommer tilbake (noe vel alle troende vet at skal skje?), ved lyden av «den siste basun» fra Himmelen (vers 52) vil de oppstå som har trodd ham som Messias og inngått Jeshuapakten (den nye pakt), og levd et liv i tro og gjerninger av tro (Åp 12:17 og 14:12). De vil oppstå i åndelige, herliggjorte, udødelige legemer ved hans komme (Se også 1 Tess 4:13-17).
Så hopper Paulus, i dette kapittelet, over De tusen påfølgende årene, årtusenet som kalles «De tusen år», «Tusenårsriket» (Åp 20:3-7) – «Fredsriket» (1 Mos 49:10; Jes 9:7) – «Guds Rike på Jorden» (Dan 2:44) – «Riket for Israel» (Apg1:6).
Kongenes Konge, Messias Jeshua vil da styre fra Jerusalem dette tusenåret! Paulus tar altså her ikke opp noe om dette milleniet, det gjør han andre steder, men går rett over til det som vil danne avslutningen på Guds frelsesplan, altså det som skal skje etter De tusen år under Kong Jeshua.

De andre døde - 2. oppstandelsen
Denne siste tiden av De tusen år står det om i Åp 20:1->, der det beskrives en oppstandelse til: Den er om «de andre døde» og deres oppstandelse. Disse vil stå opp legemlig altså i menneskers legemer av kjøtt og blod fordi de ikke er «frelst» slik som de i den første oppstandelsen. De kan altså enda bli frelst for det evige liv. Nå skal disse få vite om Guds plan og Sannheten, Guds Ord, ordentlig, for første gang ved at Bibelens bøker åpnes for dem (vers 12). Dette er ingen second chance som noen påstår vi forkynner, for disse har ikke hatt Guds Ånd, og uten Guds Ånd kan et menneske ikke fatte Gud:

Men slik et menneske er i seg selv (av naturen), tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis. Men et Åndens menneske kan dømme om alle ting, men selv kan han ikke bedømmes av noen annen. For: hvem kjente Jehovahs forstand så han kan gi ham råd? Men vi (førstegrøden, de som blir frelst ved Jeshuas gjenkomst) har Messias’ forstand (Ånd) (1 Kor 2:14-16).

Bibelen snakker altså her om de som i graven «sover» og som ikke har kjent/forstått Gud og i hvertfall ikke Jeshua, som jo er den eneste Veien til Faderen og det evige liv. Disse avdøde, og de som også framover i tiden fremdeles dør den første død uten å kjenne Gud eller Sønnen, er det Åpenbaringen kaller «De andre døde». De skal reises opp på slutten av «De tusen år».

Så langt (se illustrasjonsbildet øverst):
1 Kor 15 og 2 Tess 4:13-> m.fl. snakker om den første oppstandelsen. Den gjelder de som har trodd Jeshua som Messias og Guds Sønn og levd etter Guds bud, Guds torah, slik Jeshua viste det ved sitt liv. Dette er de som har vendt om i tro og inngått Jeshuapakten i dåpen (Apg 2:38). De vil bli reist opp ved Jeshuas gjenkomst, i nye åndelige legemer og bli med ham å regjere i «De Tusen år» som følger (Åp 20:4)

Åpenbaringen kapittel 20 er det eneste kapittelet som tydelig handler om de som ikke blir med i denne første oppstandelsen ved Jeshuas gjenkomst.

Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme (møte Herren) før dem som er sovnet inn.For når befalingen lyder (i Himmelen), og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra Himmelen. Og de som døde i troen på (og lydigheten til) Messias, skal først stå opp (Hvem dette er kan du lese om i Åpb 12:17 og 14:12). Så skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever (overlever trengselstiden og Harmageddon), sammen med dem (de oppstandne) bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid (1 Tess 4:13-17).

Husk: Når denne oppstandelsen skjer er Jeshua på vei ned til Jerusalem. Han skal IKKE opp til Himmelen igjen! (Læren om den såkalte «bortrykkelsen» hvor Jeshua i det skjulte skal hente de troende og ta dem opp til Himmelen mens trengselstidene i den aller siste tid foregår på Jorden er en falsk lære som stammer fra England på 1830 tallet, Edward Irwing m.fl) Klikk her. Det første som skjer når Jeshua kommer er at Satan blir bundet/fjernet i de tusen år som følger. Han får ikke anledning til å forføre folk. Men, antagelig som en test fra Gud, slippes han løs helt på slutten av tusenårsriket. (Åp 20:1-3) før han kastes i Ildsjøen (elimineres).

Hva skal de oppstandne og frelste (førstegrøden) gjøre sammen med Jeshua i Guds Rike på Jorden?:

«Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død (Gehenna/Ildsjøen) ingen makt. De skal være Guds og Messias’ prester (tjenere) og herske med ham i (De) tusen år» (Åp 20:6).

I vers 4, leser vi at de fra 1. oppstandelsen også skal være med som dommere (regjere under Kong Jeshua) i det påfølgende tusenårsriket, og også være med å (be)dømme de som står opp i den 2. oppstandelsen, tusen år senere:

Jeg så troner, og de satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom (dommere).
Hvem er disse?:
Jeg så sjelene til dem som var blitt halshogd fordi de hadde holdt fast på Jeshuas vitnesbyrd og på Guds ord (Guds bud), og alle som ikke hadde tilbedt Dyret (den verdslige makten) eller bildet av det (den religiøse makten, skjøgekirken) og ikke tatt merket på pannen eller hånden (= ikke fulgt disse verdensmaktene). De ble levende igjen og hersket sammen med Messias i tusen år (og er der altså også meddommere).
Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelse …(Åp 20:4).

Av sammenhengen her ser vi klart at denne setningen: «Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått.» er en innskutt bisetning og det hadde vært tydelig om den hadde stått i parentes. Det er snakk om tegnsetting og den har menneskene gjort. De bibelske skriftene hadde ikke tegnsetting opprinnelig. Den kom i dagens form i renessansen (perioden1400-1600)! Åpb 20:4-6 handler jo om den første oppstandelsen.

Om den 2. oppstandelsen, den for «De andre døde», etter De tusen år.
Omtalen av de som blir reist opp i den 2. oppstandelsen kommer ikke før i versene 11--15 i kapittel 20. Parentesene i det følgende er viktige her for de forklarer symbolbruken:

Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den (Jeshua). Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til (alt blir rettferdig). Og jeg så de (andre) døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet (det står egentlig bokrullene (gresk: biblion) i bestemt form flertall, det er Bibelen).

Så (etter at Bibelen ble åpnet og forkynt for dem), ble en annen bok åpnet, Livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene (Bibelen, ikke Livets bok), etter sine gjerninger. (Dømt, gresk: krinô. Dette ordet har mange betydninger, «prøvet», «sammenlignet» er to av dem, altså er det ikke snakk om en evig dødsdom som mange som ikke forstår Guds frelsesplan mener). Havet gav sine døde tilbake, og døden og dødsriket (gresk: hades, graven) gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. (Havet er i Åp 17:15 omtalt som «vannene».

Engelen sier videre til meg: "Vannene du så, der skjøgen troner, er folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike tungemål.

"Havet" her er altså «de andre døde» som ikke har hørt om eller forstått Gud, ikke hatt Guds Ånd og derfor ikke tatt imot Jeshua, de som har dødd som åndelig døde og noen også vært fiender av Herren og hans folk).

Så ble døden og dødsriket (som til da har vært alle menneskenes skjebne) kastet i ildsjøen - og ildsjøen, det er den annen død (Gehenna). Og om noen (når hele Guds frelsesplan er oppfylt) ikke var skrevet inn i Livets bok, ble han kastet i ildsjøen. Dette er den 2. (og endelige) død.

Har Gud skapt noen mennesker bare for at de skal forkastes og dø for evig, uten å ha hatt mulighet for å kjenne ham eller forstå ham?

Jeg har nevnt ovenfor at det er en «første avling/grøde/frukt» og den som blir med i den er omtalt som salige som betyr lykkelig, velsignet. Det er fordi dette er lønnen disse får for sin troskap i livet. De får evighetslegemer og kan ikke dø mer og de får være med Jeshua å regjere under ham i de påfølgende år (Åp 20:6)

La oss ta noen løfter om denne oppstandelsen allerede fra Tanakh, Det såkalte gamle testamente:

Job 19:25-27
Men jeg vet at min gjenløser (forløser, frelser) lever; og at han (Messias) skal stå på Jorden på den siste dag (Herrens dag Sak 14:4, (KJV oversettelsen). Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort (i graven), da skal jeg (reises opp og) skue Gud (Jeshua). Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed. Å, jeg fortæres av lengsel!

Sal 17:15
Jeg (David) skal i rettferdighet få se ditt åsyn. Når jeg våkner (reises opp av graven), skal jeg mettes ved synet av din skikkelse (Jeshua).

Jes 26:19
Dine døde skal bli levende, de døde legemer som tilhører meg, de skal stå opp. Våkn opp og rop av fryd, dere som bor i støvet (er i gravene)! For din dugg er som dugg av urter, og jorden gir døde tilbake til livet.

Dan 12:2
Og mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky (Det er en dødelig avslutning for dem som hater Gud og Jeshua selv etter at de har fått Ånden og forstår Guds «tilbud»).

….

2 Kor 4:14-15
For vi vet at han som oppreiste Herren Jeshua, han skal også oppreise oss sammen med ham og føre oss fram til seg sammen med dere. Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere - til Guds ære.

Ef 5:14
og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det: Våkn opp, du som sover, stå opp fra de døde, og Messias skal lyse for deg.

1 Tess 4:13-17
Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp (ikke kjenner Guds frelsesplan). For så sant vi tror at Jeshua døde og stod opp, så skal Gud Fader ved Jeshua (hans gjenkomst) også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren (Jeshua) selv stige ned fra Himmelen. Og de som døde i troen på Messias, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem (samtidig) bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.

Så langt:
Dom
Før Gud kan ta oss til seg og bli med i Evigheten må han vite at vi er til å stole på. Alle mennesker vil i sin tid bli reist opp av gravene, for Gud har en frelsesplan som går i avdelinger (Apg 15:22-24). I denne planen er det to oppstandelser

Først vil det det bli en oppstandelse når Jeshua kommer igjen. Den «dagen» kalles i Bibelen oftest for «Herrens Dag» og omtales også som «Den Dagen». De som Herren vil ta til seg da er en «første frukt», en «første grøde/avling». Det vil være de som har trodd Jeshua som Messias og fulgt Guds bud, Hans torah, slik Jeshua viste det ved sitt liv. De omtales som hellige: Åp 12:7 og 14:12. De er førstegrøden av de oppstandne, uten svik. De er også symbolsk omtalt som De 144 000 (Åp 14:3-5),

Gud ønsker intet menneskes evige død. Det er noe de selv velger (Esek 33:11)!
Gud vil at alle mennesker skal bli frelst (fra sitt eget syndige vesen) og lære Sannheten å kjenne (1 Tim 2:4). Sannheten er Guds Ord, det skrevne Ordet levd slik Jeshua, han som er Sannheten, levde. Han levde Guds torah, uten å bryte et eneste bud.

Hva med Himmel og Helvete-læren?

Intet menneske har vært eller er i Guds himmel
Jeshua utelukker at noe menneske er faret opp til Himmelen og er der (Joh 3:13). Det er mange nok i Tanakh som burde ha vært i Himmelen hvis DET var de frelstes lønn. Men det er det ikke. De frelstes lønn er evig liv med Gud som en følge av trofasthet mot hans torah i troen på Forsoneren Jeshua Messias.

Det er derfor Bibelen sier at ingen har kommet opp til himmelen unntatt Jeshua Messias, som sto opp fra de døde (Joh 3:13). Ikke engang David har oppstått til himmelen (Apg 2:34), selv om han hadde Guds Ånd. Så Davids minne er «arkivert» hos Gud i himmelen, han er ikke oppreist fra de døde og har ikke fått et åndelig legeme. Bibelen sier at han sover i graven til Jeshua kommer igjen og reiser ham opp.

Planlagt i Himmelen
Vi kan la oss forvirre når vi ser at vi har en arv i Himmelen og at vi har en kledning i Himmelen (2 Kor 5:1-2). Men da må vi forstå at Jeshua og Faderen har planlagt alt som skal skje fram til evigheten. Denne planleggingen foregår i Himmelen hos dem, men Jeshua skal komme hit til Jorden for å sette det planlagte i verk. Han skal opprette Guds Rike her etter sin gjenkomst og styre her med sine oppstandne, herliggjorte, troende i en periode Bibelen kaller De tusen år (Åp 20; og Åp 5:10)

Døde barn
Hvordan avdøde barn vil bli "dømt" vet bare Gud, men de kan selvsagt ikke gå evig fortapt siden de ikke har tatt stilling til noen av Guds valg. Deres oppstandelse må nødvendigvis bli i oppstandelsen ETTER De tusen år (Åp 20:5 og fra 20:11).

Bøker blir åpnet
Bøkene som her blir åpnet er som nevnt Bibelens bøker. Jeg forstår det slik at de som står opp i denne 2. oppstandelsen er de som ikke har kjent Gud og i hvertfall ikke Jeshua, som er den eneste noen kan bli frelst ved. Disse skal få kunnskap og Åndens innsikt, om Guds vilje, slik som mange i generasjonene før oss har fått og mange fremdeles får i tiden etter hans første komme. Deretter, når de har mottatt kunnskapen om Gud og mottatt hans Ånd kan de si ja eller nei til Guds tilbud om frelse på rettferdig grunnlag. Jeg forstår det også slik at disse må, akkurat som vi, vise ved sine liv (hvordan de lever) at de mener det når de har sagt ja til Guds "tilbud" og inngått Pakten.
Derfor må det være et tidsskille mellom vers 13 og 14 i Åpb 20, en tid hvor disse oppstandne får leve ut sin tro til vitnesbyrd for Gud om deres seriøsitet.

Ellers er det verd å se på Esek 37:1-14. Det kan være en lignelse om å bli vekket opp av åndelig "død", men kan også være et bilde på en fysisk oppstandelse, den 2. oppstandelsen

Vers 15 i Åpb 20 danner avslutningen på vår tidsalder og denne ordning som vi lever i. Det er tid for Den nye himmel og jord! De som ikke har villet være med Gud på hans vilkår brennes opp for evig og alle som har fått frelsen vil være sammen med Gud for evig. Amen!

Opprykkelseslæren versus oppstandelsen. Om dette kan du lese her