Yeshuas paktsmåltid den 14. aviv (Lords Supper)

Israelittene og jødene feiret påsken, pesactiden, hvert år deretter til minne om denne fantastiske hendelsen som står beskrevet i 2 Mosebok 12->.

Dette kapitlet, kapittel 12, i 2. Mosebok er det nødvendig, ja helt påkrevet at du leser nå, fordi det inneholder historien, ord og begreper som vi skal forklare, og som pekte framover mot oppfyllelsen av dem da Jeshua gikk inn i sin siste pesach -

Når er "pesach for Herren"?
Pesachtiden er beskrevet i 3 Mos 23:5. Den er delt opp i "Pesach for Jehovah" og "De usyrede brøds høytid" og syv påfølgende dager. "Pesach for Jehovah" omfatter forberedelsesdagen til De usyrede brøds høytid (som fulgte dagen etter). På denne 14. ble pesachlammet slaktet og alt gjæret/syret brød fjernet fra hjemmene. Vi ser imidlertid at over tid har selve høytidsmåltidet (som "teknisk sett" ble spist på kvelden etter solnedgang den 14., altså den 15. aviv) også blitt tatt med i begrepet "Pesach for Jehovah". Som åra går skjer gjerne slike språklige endringer, opprinnelige betegnelser forkortes. Folk som praktiserer høytidene vet hva det menes når selv hele høytidsperioden på syv dager etter hvert ble hetende "Pesachtiden" (som altså er en sammentrekning av begrepene). Vi sier jo heller ikke så ofte "Grunnlovsdagen", men det korte "17.mai" -
Opprinnelig var altså "Pesach for Jehovah" dagen etter solnedgang den 13. aviv og til solnedgang den 14. aviv. Som kjent var det solnedgangen som innledet ny dag i Guds kalender.

Apostelen Johannes er den eneste av evangelistene som er nøyaktig hva gjelder tidsfast-settelsen for de siste hendelsene i Jeshuas siste pesach. Han har også en vidunderlig beretning om hva Jeshua sa til disiplene under og etter kveldsmåltidet denne kvelden han ble forrådt. Les denne beretningen fra kapittel 13 i hans evangelium først, fordi han var der!

Det var før pesachhøytiden (altså før De usyrede brøds høytid, som er den 15. aviv), og Jeshua visste at hans time var kommet da han skulle gå bort fra denne verden til Faderen. Og som han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste. De holdt da måltid (regulært kveldsmåltid). Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham. (Joh 13:1-2).

Dessverre, på grunn av forvirring og mangel på kunnskap og iblandet antisemittisme i "Religionen", skal en virkelig studere Ordet grundig for å finne ut av hva Jeshua egentlig var med på denne siste pesachtiden han opplevde med disiplene. Men som skriftstedet ovenfor viser, så var dette måltidet som han hadde med sine disipler et regulært kveldsmåltid. Det kunne ikke vært det pesach- eller sedermåltidet jødene på den tiden og i dag spiser til minne om utgangen av Egypt. Hvorfor skal vi vise med det følgende:

Pesach/påsketidens innledende hendelse. (Paktsmåltidet er kun for Jeshuatroende som har inngått Pakten med Gud ved Jeshua, Jehuapakten med dåpen).

Den 14. dag i den første måneden, aviv: paktsmåltidet, fotvask.
Når årets første måned, aviv, er fastslått, og vi er i starten av det 14. døgnet i denne måneden (etter solnedgang det 13.), begynner noen av de som har inngått Jeshuapakten kvelden ved å samles til fotvask. Kvinner og menn går til hver sine rom og vasker hverandres føtter. Det minner oss om at vi skal være hverandres tjenere når vi er Jeshuas etterfølgere:
(Matt 20:26; Joh 13:4-17), etterpå spises paktsmåltidet: Vanlig, gjæret brød og vin.

Denne kvelden spiste Jeshua altså et regulært kveldsmåltid med sine disipler (1 Kor 11:17-29), og det ble spist syret/gjæret brød. De usyrede brøds høytid begynte jo ikke før kvelden etter - på selve høytiden som innleder den syv dager lange høytidsperioden som heter De usyrede brøds dager.
Derfor kunne de denne kvelden fremdeles spise vanlig brød. Dette er et av bevisene for at de ikke feiret en framskutt Usyrede brøds høytid til minne om utgangen av Egypt. En slik mulighet finnes ikke i Bibelen.

Teologisk forvirring om paktsmåltidet og pesachmåltidet/seder.
Men om disse måltidene var det stor forvirring hos de opprinnelige, greske oversettere fordi de tydelig ikke kjente godt nok til opprinnelsen til pesachtiden. Det er bare nøye studier (og interesse!) om tider, måltidet og hendelser som kan vise oss at det ikke var påskemåltidet ("seder") Jeshua spiste sammen med disiplene, men et regulært kveldsmåltid som ble et paktsmåltid. Dette måltidet ble det måltidet da Jeshua inngikk Pakten (Jeshuapakten) med sine disipler. Paulus (Sha'ul) benevner denne spesielle kvelden:

"den natt han ble forrådt, tok han et brød ..." (brød:gresk:artos, gjæret brød, vanlig brød)
(1 Kor 11:23).

Shaul sier aldri at dette var pesach-høytidsmåltidet (jødenes seder).

Ingen ny høytid
Denne kvelden er ingen ny høytid, for Jeshua kom ikke for å lage noen nye høytider (Matt 5:17-20), men for å gi frelsesmulighet og en ny "fødsel", en ny start i menneskers liv gjennom en ny pakt. Først inngikk han den med sitt utvalgte folk, jødene (disiplene var alle jøder), senere kom "tilbudet" også til oss hedninger, ikke-jøder (Apg 10:44-47).

De spiste ansikt til ansikt med Gud, som ved Den første Pakten på Sinai!
Jeshua er Guds Sønn, han er derfor også Gud (Elohim), i menneskets skikkelse. Her inviterer han de 12 første utvalgte, som alle var jøder, til paktsmåltid med seg. De faktisk spiste og drakk med Gud. Det som er spesielt å tenke på er at dette hadde skjedd en gang før! I den første pinsen (shavuot), ved Sinai, da Moses mottok paktsvilkårene i Den første pakt og folket sa at de ville holde alt Gud hadde sagt, da inviterte Jehovah (Jeshua i Guds tjeneste), de 70 eldste hos israelittene, sammen med Moses og Aron og to prester til, opp til seg på fjellet for å spise paktsmåltid med dem. Det var Jeshua de spiste sammen med også den gang (Jeshua var Jehovahs sendebud og utførende "høyre arm" i ørkenen og senere i Tanach/GT 5 Mos 32:3-4; 1 Kor 10:3-4).

Så tok Moses paktsboken (med budene) og leste den opp for folket, og de sa: «Vi vil være lydige og gjøre alt det Jehovah har sagt.» Da tok Moses blodet, stenket det på folket og sa: «Dette er blodet som hører til den pakten Jehovah slutter med dere på grunnlag av alle disse ordene.» Så gikk Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste opp på fjellet. Der fikk de se Israels Gud (representert ved Jeshua!). Under hans føtter var det som et gulv av safirsten, klart som himmelen selv. Men han løftet ikke sin hånd mot Israels gjeveste menn. De skuet Gud, og de spiste og drakk (2 Mos 24:7-11).

De som har vendt om og blitt Guds tjenere og som feirer denne paktskvelden slik, sier at den får et dypt ettertankens preg over seg fordi det minner dem om den viktigste avgjørelsen de tok i livet da de valgte å ville høre Gud til, i troen på Jeshua som frelser og i lydighet til Guds Torah/Lov (Åpb 12:17 og 14:12). Det enkle minnemåltidet skal tas med ønske om å bli ''ransaket" av Gud for å få påvist ting vi må rette på, på Veien videre:

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei (Sal 139:23-24).

Dåpen, vår bekreftelse av Pakten
Vi tar et lite sidestepp her.
Når denne omvendelsen er skjedd, går vi til dåp! Den er en symbolsk renselsesakt og vårt gjensvar til Guds kall. I dåpen lover Gud å glemme våre synder og han og Jeshua flytter inn i hjertet vårt, det kalles å få Guds Ånd, som igjen er paktsmerket i Jeshuapakten (Joh 14:23; Ef 1:13-14 ). Det er en gave vi trenger fra Gud, til hjelp på den nye Veien videre i livet. Vi får lyst og kraft ved Ånden til å gjøre som Gud sier (Jer 31:31-34; Esek 36:16->; Apg 2:38) - (Se "alt om" dåpen her)

Vi har ved omvendelsen og dåpen fått del i Jeshua som er vårt (livgivende) "brød fra Himmelen":

Jeg er livets brød (artos ikke matzah). Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi er mitt legeme som jeg gir til liv for verden
(Joh 6:48-51)"

Dere var en gang døde (åndelig døde og dødsdømte) på grunn av deres misgjerninger og synder. Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige (satan). Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre. Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende (frikjent gjennom pakten) med Messias, vi som var døde på grunn av våre synder.
Av nåde er dere frelst (Ef. 2:1-5).

Vi som døde bort fra synden (da vi vendte om), hvordan kan vi fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Messias Jeshua, ble døpt til hans (stedfortredende sonings-) død (Rom 6:2-3)?

Litt mer om dåpen.
Når vi går til dåp, etter omvendelse og tro, vaskes vi symbolsk rene for vårt gamle jeg i dåpens vann. Da får vi del i Jeshuas forsonende død og oppstandelsen (Kol 2:12). Det forklares også som å bli vasket ren (for synd) i Jeshuas blod, og at vi symbolsk blir kledd i skinnende lin (får "hvite kapper" (Åpb 7) i bytte for våre tilskitnede "klær", flekkete av synd (4 Mos 8:21; Åpb 7:14). Symbolene er klare!

Dette blir kalt å være "født på ny av vann og ånd":

Jeshua svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike (Joh 3:5 ).

Med denne ufattelige gaven begynner vi på et nytt liv med Jeshua som forbilde (Kol 2:6), og med Guds hellige Ånd til hjelp som gave i hjertet (Jeremia 31:31-34).

Dåpen kan du lese mer om her

Nattverden?
Hvis du lurer på hvor «nattverden» er blitt av, så er dette paktsmåltide utgangspunktet for læren om nattverden. Men siden denne betegnelsen knyttes til den pavekirkelige påsken, Easter og "skjærtorsdag", så kan vi ikke kalle Jeshuas paktsmåltid for nattverden. Nattverden er det navnet kirken har satt på det den kaller påskemåltidet. Men dette er helt fjernet fra den opprinnelige, bibelske pesach -

Vår hjemmeside bruker helst ikke begrep som er forbundet med pavekirkens skikker. Det engelske navnet «Lords Supper» (Herrens kveldmåltid) eller "The last supper" (Det siste kveldsmåltidet) er, om en ikke legger noen Easter-forståelse i det, et ganske så riktig navn på kvelden, for dette var visselig Herrens siste kveldmåltid før han ga sitt liv. Som vi forstår er dette et måltid med den største betydning for hans disipler og oss som er kommet til tro etter dem og har inngått Jeshuapakten med Gud!

Kirkens Skjærtorsdag.
Kirken har faktisk paktsmåltidet i sin "Skjærtorsdag". Men der er både datoen og brødet og forståelsen feil i følge Bibelen. Kirkene kaller altså måltidet nattverden eller også påskemåltidet og har gjort det til noe de kaller et sakrament (en hemmelighet, et mysterium!), et fast rituale til fast tid i kirkeåret. Men påskebudskapet er jo ikke lenger noe mysterium. Jeshua ha gitt det Guds fulle lys over seg. Påsketiden er derimot enda et bevis på Guds uendelige kjærlighet til sitt kjæreste skaperverk, menneskene. Jøde først og så "greker"

For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. (Joh 3:16)

Kirken har altså fjernet det opprinnelige, jødisk/bibelske høytidsmåltidet og De usyrede brøds 7 dager, antagelig som en følge av den antisemittiske ånd som kirkens lære er bygd på. Ja den har i det hele tatt laget sin egen påske (Easter, av Ishtar) på mange måter og fjernet seg langt fra den bibelske (Daniel 7:25) -

Nye betegnelser for bedret forståelse.
Denne hjemmesiden bruker den betegnende tittelen "paktsmåltidet" om Jeshuas måltid med disiplene og vi kaller kvelden det skjedde for "paktskvelden". Bibelen kaller denne dagen for "Påske for Jehovah" (2 Mos 12:6; 3 Mos 23:5).

Paktsmåltidet er forvekslet med påskemåltidet!
Selv innenfor den messianske retningen er det mange som ikke regner med Paktsmåltidet som en del av pesach eller påsketiden. De begynner påsketiden kvelden etter, da høytiden, De usyrede brøds høytid (Chag HaMatzot) begynner. Det er den 15. aviv. Grunnen til det er at de ikke har sett det vi ovenfor har beskrevet. Rent tradisjonelt synes de å tro at det måltidet Jeshua spiste var påskemåltidet, selv om det ikke ble spist på høytidskvelden! Jeshua kunne ikke ha spist påskemåltidet for da denne høytiden, eller Store Sabbaten begynte, lå han død i Josef av Arimateas grav! Så har man prøvd å jenke til historien. En teori sier at på Jeshuas tid, kunne en rabbi feire påskemåltidet en dag før høytiden sammen med sine disipler før de dro hjem for å feire den med familien dagen etter! Men Gud og Jeshua er en ordens Gud. Denne teorien er lagt fram fordi man ikke forstår Jeshuas rolle i hans siste pesach. Teologien har ikke gått skikkelig inn i detaljene.

Jeshua oppfylte denne dagen, ved paktsmåltidet, den profetiske uttalelsen han ga i Joh 6:40-> og som ingen skjønte innholdet av. Ikke disiplene heller. Men de skjønte det etter at det var skjedd:

Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid. Og det brødet jeg vil gi, er min kropp, som jeg gir til liv for verden.»... Jeshua sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kropp og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag (Joh 6:49-56)

Ortodoks jødedom har ikke paktsmåltidet.
Ikke-messianske jøder har rimeligvis heller ikke paktsmåltidet i sin pesachfeiring fordi de ikke har Det nye testamente og dets oppfyllelse eller komplettgjøring av den første pesachtiden i Egypt.

Dette, som du her leser er derfor viten som setter selve påsketiden i "nytt" lys, selv om beretningen har stått slik i Bibelen hele tiden!

Paktskvelden er ikke en ny høytid!
Vi minner igjen om at at paktskvelden ikke er noen ny høytid! Jeshua kom ikke for å forandre Loven/Torahen, men for å fylle opp og komplettere den og gi menneskene mulighet til å bli fridd ut fra sitt "gamle jeg" og starte på en ny kurs i tro OG lydighet til Gud (Matt 5:17-20).

Hvor ofte skal vi feire/innta paktsmåltidet (minnet om da vi inngikk Pakten)?

Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: "Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!" (1 Kor 11:25).

Dette skriftstedet har skapt "kaos" i den kristne verden og også blandt bibeltro folk. Hvor ofte mente Jeshua at vi skal minnes paktsmåltidet da han sa: så ofte som dere drikker det, til minne om meg?

Det tar vi i bibelensier.no og messiansk.no her ikke standpunkt til, men overlater den saken til den enkeltes behov. For oss er det imidlertid helt naturlig at vi i hverfall gjør det den dagen pakten ble innstiftet, altså den 14. aviv, (etter solnedgang den 13.) da beredelsesdagen før De usyrede brøds høytid begynner. En minnes jo gjerne en hendelse på den dag den skjedde (17. mai f.eks., hva minnes vi da? Og har vi flere 17. mai'er i året?).

Andre kan mene at de kan spise paktsmåltidet hver sabbat. Men hvis vi ser hvordan Sha'ul (Paulus) omtaler dette måltidet, så ser vi at det har en helt spesiell verdi og hellighet i seg og at den som tar del i måltidet virkelig må tenke seg om og ransake seg selv for synd, for ikke å ta måltidet uverdig (1 Kor 11:20-24). Derfor tror ikke vi det er tjenlig å gjøre hver sabbat om til en minnedag om Pakten. Om noen vil gjøre det, når de ser at det passer, så tror vi det må være opp til dem, bare det gjøres med hjertet og ikke som et rituale - Det er Universets Skaper og Pakten vi har med ham som vi minnes!

......................................

Vi går videre i påsketidens innhold

Jeshua Messias, pesachs midtpunkt.
Pesach handler om Jeshua som tok på seg etthvert menneskes syndeskyld og hengte skyldbrevene våre på treet sammen med seg selv, slik at vi kan bli skyldfrie - om vi vender om fra våre liv i "verden" og ønsker å høre Gud til i lydighet til Jeshua og Guds Torah (Åpb 12:17; 14:12):

...Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt....Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud (Torahen), det som gikk oss imot (hadde en ventende dom på oss). Det (skyldbrevet, ikke Torahen!) tok han bort da han naglet det på treet (1Pet 2: 24; Kol 2:14).

Jeshua Messias' siste timer den 14. aviv
Vi anbefaler leseren å gå til Johannesevangeliet
og lese fra kapittel 13. Johannes forteller i detalj
om hva som skjedde med Jeshua den 14. aviv etter at
de hadde spist. Han forteller om Jeshuas lange avskjeds-
tale om dype ting!
Etter Johannes kan vi gjerne lese de andre evangelistenes
beretninger. Men Johannes var øyenvitne til det hele.
Vi kan ikke her gå inn i alt som skjedde. Da hadde
artikkelen blitt altfor lang. Men vi vil gjerne vise noen ting
som du som leser kanskje aldri har tenkt på før.

Jeshua blir arrestert i Getsemane og en uryddig retts-
sak tar til.
Etter "rettsaken", som foregikk gjennom natten, ble
den mishandlede kroppen til Jeshua hengt opp på
et tre, høyst sannsynlig en trepåle.

Kors eller stolpe/påle?
Kirken har fortalt at Jeshua ble hengt på et kors. Men det står faktisk stavros i den opprinnelige greske teksten. Det har fått betydningen kors i oversettelsene, men ordet kommer av påle (gr:staô), en rett stake. Jødene ropte "stavros, stavros", i gresk oversettelse, (ikke "korsfest" som våre bibler skriver), da de ropte til Pilatus om hva de ønsket for Jeshua. Om de ropte på hebraisk brukte de sannsynligvis ordet ets i en verbal form (ets = tre på hebraisk Josva 8:29). Grunnen til at vi finner dette viktig er at kors aldri har noen betydning i Bibelen ellers. Det er derimot et eldgammelt hedensk symbol som kirken har gjort til sitt hovedsymbol for sin religion! Er ikke det et brudd på det 2. bud?:

Du skal ikke lage deg noe utskåret bilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Jehovah din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud (2 Mos 20:4-6).

Derimot om Jeshua ble hengt på en påle "oppfylte" han på den måten 2 "skyggebilder" fra Tanakh/GT:

1. Når en mann har gjort en synd som det er dødsstraff for, og han blir henrettet og hengt opp i et tre, da skal du ikke la hans døde legeme henge natten over i treet, men gravlegge ham samme dagen. For den som blir hengt opp i et tre, er forbannet av Gud, og det landet Jehovah din Gud vil gi deg til eiendom, må du ikke gjøre urent
(5 Mos 21:23).

2. Da sa Jehovah til Moses: «Lag deg en slange og sett den på en stang! Hver den som blir bitt, skal berge livet når han ser opp på den.» Moses laget en kobberslange og satte den på en stang. Og det gikk slik at når en mann ble bitt av en slange, berget han livet ved å se på kobberslangen (4 Mos 21:8-9).

Om skjebnen til kongen i Ai (Josva 8:29)

Jeshua sonet deres synder som vender om og tror ham som Messias. Det endelige soningslammet!

Men Messias kjøpte oss fri fra Torahens forbannelse (dom) da han kom under forbannelse for vår skyld (bildet fra kobberslangen). For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre (Gal 3:3).

Jeshua ble hengt på pålen ca. klokken 9 om morgenen. Omkring. kl. 1500 ga han opp sin ånd og døde, og han hang der til ca. en time før solnedgang Vi skal legge merke til at han gav sitt liv, ingen tok det. Intet menneske kan bestemme over Gud!:

Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.» (Joh 10:18).

Det er fullbragt!
Rett før Jeshua døde ropte han ut: "Det er fullbragt!" Hva var fullbragt ved Jeshuas død? Det han kom for å gjøre ble fullbragt:

1. Forbannelsen som Adam bragte over menneskeheten ble sonet og soningen er virksom for alle som tar i mot Jeshuas offer og stedfortredende soningsdød for dem.

2. Han gjorde det mulig for jødene og israelittene å komme tilbake til pakt med Gud og gjenopprette forholdet de brøt. Tilbudet gjelder også ikke-jøder som er podet inn på Israels oliventre! (Rom 11)

3. Skyldbrevet som Guds Lov, Torahen hadde/har utmålt for ethvert menneskes synd, ble sonet ved at Jeshua døde med det, på treet.

4. Alle som tar i mot Guds tilbud om frelse (tilgivelse) og en ny start i livet etter Guds anvisning, ved å vende om og så, ved troen og tilliten til Jeshua, kan bli frelst for det evige liv "på den siste dag".

Jeshua er Veien, Sannheten og Livet, både det nåværende og det evige liv. Ingen kommer til Faderen uten gjennom å ta i mot ham (Joh 14:6)

Jeshua var syndfri
Han omtales derfor som det siste og endelige offerlammet, påskelammet. Fra hans død av var det ikke lenger nødvendig å slakte påskelam, ja hele soningssystemet fra den første pakt ble byttet med det nye prestesystemet som etter dette kalles "Etter Melkisedeks vis" (Heb 7) . Det sies at da påskelammet ble slaktet i Tempelet, etter den første pakts levittiske ordning, ved den 9. time (kl. 1500), ropte presten i tempelet "Det er fullbragt" i det han endte lammets liv!
Vi vil ta for oss dette skifte av prestedømme her, men les gjerne Hebreerbrevet som forklarer dette temaet i full skala!

Jeshua lagt i grav.
Markus 15:43 forteller at Josef fra Arimatea, en velstående mann i flokken til Jeshua, fikk tillatelse til å ta Jeshuas legeme ned. Det hastet å få ham ned og i grav fordi De usyred brøds høytid ville begynne rett etter solnedgang og døde kunne ikke henge inn i høytiden!
Vi leser at stellet av den døde og gravleggingen foregikk i hast. Solen gikk snart ned! Derfor var det kvinnene ville fullføre dette stellet der vi leser om dem da de kom til graven tre døgn senere.

Dagen den 14 aviv endte slik:

Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre, som selv ventet på Guds rike, våget seg da inn til Pilatus og bad om å få Jeshuas legeme. Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om det var så. Da han hadde fått det bekreftet av offiseren, lot han Josef få liket. Josef kjøpte da et linklede, tok Jeshua ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen. Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt (Mark 15:43-47).

Les mer om Jeshua og hans siste pesach videre i denne artikkelsamlingen -

Jonategnet.
Jeshua måtte ligge 3 dager og 3 netter i graven som et bevis overfor fariseerne at han virkelig var Messias. Dette er en ofte oversett, men meget viktig detalj for folk som må se for å tro:

Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa: «Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.» Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet. For slik profeten Jona var i den store fiskens buk i tre dager og tre netter, slik skal Menneskesønnen være i jordens dyp i tre dager og tre netter (Jonaboken og Matt 12:38-40).

Vi skal være like nøyaktig som Messias selv her, som om vi var under lupen av en skriftlærd. Er vi like nøye, så er Jeshua i den kristne påsken faktisk ikke Messias!! Jeshua sier her tydelig i Matteus-evangeliet at han må oppfylle dette "Jonategnet" og ligge tre dager og tre netter i graven for å bevise at han er Messias. Men i kirkens lære ligger han bare fra deres langfredag kveld til søndag morgen. Det er 36 timer i stedet for 72 og er en tydelig tilpasning til egen teologi.

Det foreligger mange bortforklaringer i denne saken, men vi skal kun bruke Bibelen som tolk for Bibelen, og der står det tydelig at en dag består av 12 timer (Joh 11:9). Da vet vi at natten også har 12 timer for døgnet består av 24 timer og at det er dette Jeshua går ut fra, ikke rabbinsk eller kirkelig ekstralære og utlegninger.

Jeshua sto opp etter tre døgn i graven.
Som vi har lest, ble Jeshua lagt i grav, rett før solnedgang før påskehøytiden: De usyrede brøds høytid, begynte. Dette skjedde på en onsdag (år 27 eller 31?). Du kan lese mer om denne påstanden i en annen artikkel her. Jeshua lå nøyaktig tre døgn i graven og sto følgelig opp rett i solnedgangen ved ukesabbatens slutt. Da sto han opp og gikk rett inn i oppfyllelsen av svingingen av det første neket av første grøden av årets byggavling, svingkornbåndet, som vi leser om i 3 mos 23:10-11. Det ble svingt dagen etter ukesabbaten i den syv dager lange pesachtiden og tilhørte Jehovah som all førstegrøde gjør (4 Mos 18:12-13). Denne svingningen av neket for Guds åsyn og hans velsignelse av det var altså også et skyggebilde på Jeshua som etter dette kalles "Førstegrøden":

Men nå er Messias oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn (og oppstått). For ettersom døden kom ved et menneske (Adam), så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Messias. Men hver i sin egen avdeling: Messias er førstegrøden. Deretter skal de som hører Messias til, bli gjort levende ved hans komme (1 Kor 15:20-23).

Enda er det mange "skyggebilder" fra den første påsken i Egypt som Jeshua innfridde og ga full mening, men vi avslutter her historien om hans siste måltid og hans oppfyllelse av "skyggebildet av":

1. påskelammet
2. det frelsende blodet på dørkarmene og
3. svingkornbåndet

For den som er interessert i mer om pesach og De usyrede brøds høytid og dens fulle innhold, anbefaler vi følgende artikler:

Den opprinnelige pesach og dens oppfyllelse i Jeshua.
Den kristne påsken
Pesachmåltidet og dets symboler

Året 27 og 31 (de to alternative årene for Jeshuas siste påske) falt "pesach for Herren" på en onsdag i følge Bibelen og NASA
Vi husker at fariseerne ville at Jeshua og de andre korsfestede skulle tas ned av korset/trestolpen før sabbaten begynte. Men de siktet ikke til ukesabbaten. Det var tale om en såkalt Stor sabbat, det er en benevnelsen på Guds syv årlige høytider (Joh 19:31). Høytiden Johannes omtaler var De usyrede brøds høytid. Den første av de to høytidene i pesachtiden, og denne falt på en onsdag dette året.

Det aller viktigste!
Når all denne undervisningen er gitt skal vi likevel ikke bli så full av kunnskap at vi glemmer hva pesach er til minne om! Det viktigste er at vi kommer sammen og feirer vår frihet fra syndens favntak (Egypt/"verden") og vår nye fødsel (Joh 3:3) i takk til Gud og vår Forsoner Jeshua for at han på dagen pesach for Jehovah" tok menneskenes synd på seg, slik at alle som kommer til Gud i tro på Jeshua som Messias kan begynne på et nytt liv, i dette livet, og til slutt bli frelst for det evige liv!