Soningsdagen

Her er noen hovedpunkter i artikkelen:

Begrepet faste og dens to betydninger i Bibelen
Hvem er øversteprest i Tanakh/GT og i B’rit Hadashah/NT?
Hva er soningslammet eller soningskjeet (geit) i Tanakh/GT og i B’rit Hadashah/NT?
Hvilken nasjon er den eneste Gud har utvalgt som sin?
Har denne nasjonen tatt imot Messias?
Vil den gjøre det og eventuelt når?

OBS:

Artikkelen her forutsetter at du leser nøye og husker eller har oppslått Bibelen på 3 Mos 16.Men først la oss lese 3 Mos 23:26-32:

Soningshøytiden etableres

Jehovah talte til Moses og sa: Den tiende dagen i den samme måneden skal det være soningsdag. Da skal dere holde hellig samling, faste og bære fram ildoffer for Jehovah. Den dagen må dere ikke gjøre noe arbeid, for det er soningsdag. Da skal det gjøres soning for dere for Jehovah deres Guds åsyn. Alle som ikke faster den dagen, skal utryddes av sitt folk. Og enhver som gjør noe arbeid den dagen, vil jeg utslette av folket. Dere skal ikke gjøre noe arbeid. Dette skal være en evig lov for dere og deres etterkommere alle steder hvor dere bor. Dere skal ha full hviledag (sabbat), og dere skal faste. Fra kvelden den niende dagen i måneden, fra den kvelden til den neste, skal dere holde sabbatshvile.

Dette var alvorlig. Husk at ofringer av dyrs blod og også kjøtt var Sinaipaktens ordning for soning, bot og også gaver. Dette ble endet da Jeshua opprettet Den nye pakt med sitt blods utgytelse.

Dato

Her får vi datoen. Det er den 10. dagen i den 7. hebraiske måneden. Den er vanligvis i september-oktober etter gregoriansk kalender. På den første dagen i denne måneden er det Jom Teruah, Basunhøytiden. Det er den første av de fire høsthøytidene og er profetisk om Messias’ gjenkomst. Vi ser her også hva en dag er i hebraisk tenkning. Det er fra solnedgang til neste solnedgang (i Israel!). En ny dag begynner altså når solen går ned den forrige dagen -

Hellig samling

Det betød den gang samling foran Tabernakelet. Senere, da Tempelet var bygd av Kong Salomo, da var folket samlet i og rundt dette. Den første Jeshua-Menigheten var ofte samlet i hjemmene. I vår tid kan hellig samling være alt fra samling av troende i private hjem (husmenigheter) til samling i bedehus og kirker, eller hvor som helst der troende kommer sammen.

Ofringen, soningen

Før Messias innstiftet Den nye pakt «i hans blod» (Luk 22:20) var det dyr som stedfortredende ga sitt liv og blod til soning for menneskers synd. En midlertidig ordning av Gud. Dette ble forlatt da Jeshua ble det ultimate offer for alle menneskers synder ved sin død på korstreet den 14. aviv (dagen før De usyrede brøds høytid i påsketiden).

Øversteprest
Øverstepresten (gjerne kalt ypperstepresten) i den levittiske presteordenen, slik den beskrives i Torahen, Mosebøkene, skulle være av Arons ætt. Alle prestene også ypperstepresten var av Levi stamme. Ypperstepresten var den eneste som kunne gå inn i Det aller helligste i Tabernakelet og senere Tempelet, en gang om året. Det var på Soningsdagen. Da Jeshua tok over tittelen øversteprest etter sin soningsdød for oss
(Hebr 5:9-11), rev Gud ned forhenget i Tempelet (Mark 15:38-39). Slik markerte han at alle kan komme til ham i bønn på grunn av Jeshuas soning for oss, og vi ber i Jeshuas navn, han som er vår yppersteprest «etter Melkisedeks vis».

Faste
Her kommer vi til en omdiskutert betydning av ordet faste. Det er tre ord for faste i GT:

Tsuwm er ordet for faste slik vi forbinder det med ordet. Det innebærer «å dekke til munnen", altså ikke å spise og drikke. Vi leser et sted at israelittene ikke spiste og drakk på tre dager i samband med det å be Gud om hjelp.

Nasar
ordet nasar fant jeg kun hos profeten Sakarja 7:3. Der betyr det å avstå fra «alt», altså ikke å spise og drikke, ja til og med avstå fra å prise Gud - total avsondring!

Anah
Dette er ordet som også er oversatt med faste på norsk, men det er ikke det samme som tsuwm! På engelsk oversettes tsuwm med «fast», mens anah blir oversatt med «afflict yourself». Denne forskjellen kommer ikke fram på norsk, der det står "faste" om begge disse ordene. Anah betyr å dempe selvet sitt, ydmyke seg selv, fornekte seg selv; slik vi sikkert alle har gjort da vi hadde gjort noe galt og måtte be far eller mor om unnskyldning!

I forklaringen for dette ordet i Strongs Concordance nr.H6031 står det ingenting om å faste fra mat og drikke! Men vi forstår at å fornekte seg selv og ydmyke seg overfor Gud denne viktige, bibelske høytiden også innebærer å ikke spise og drikke på samme måte som på en vanlig dag. Å faste gjør at vi føler at vi gir avkall på noe viktig i livet og er villige til det overfor Gud, som en type renselse.

Hard faste kan ta bort fokuset på det viktigste
Men blir fasten et hovedfokus og magen begynner å kreve sitt, blir ikke konsentrasjonen da dårligere slik at vi ikke egentlig tenker nok over hvor viktig denne dagen er? Det er faktisk rabbinsk jødedom som har innført denne praksisen med totalfaste på Soningsdagen.

Jeg tror leseren må finne ut av hva det å «gi avkall på selvet», sine egne behov, innebærer i denne sammenhengen.

Helligdag er ikke arbeidsdag
Vi ser at denne høytiden, som alle Guds høytider, består av «hellig samling» og «å ikke arbeide». På ukesabbaten og de syv «Store dagene», som er en bibelsk benevnelse på de syv årlige høytidene, er det altså fridag for alle! Vi ser at Jeshua forklarer at det ikke er forbudt å «gjøre godt på sabbaten» (Matt 12:12) Helsearbeidere og husdyrbønder er jo typiske yrker hvor det gjøres godt! Messianske, ikke-jøder har det ikke lett med dette. Hele vår verden har jo forlatt Guds bud om bl.a. Guds høytider. Derfor må vi tenke langsiktig og be våre arbeidsgivere om fri på disse høytidene i god tid. Med Guds hjelp ordner slike ting seg og du får samtidig fortalt noe arbeidsgiveren neppe har peiling på! Det er bare Israel som «står stille» (nesten) på sabbaten og høytidene.

Soningsdagen
Da går vi til Soningsdagens opprinnelse og ser hva som ligger profetisk i den. Husk, alle Guds høytider peker mot Jeshuas komplettering (gresk: pleroo) av dem. Han kom jo også for å vise oss Guds lovs (torahens) dypere innhold. Han fylte «bokstaven» opp med åndelig dybde, for å si det slik (Matt 5:17-19)

Renselse/dåp
Vi leser i 3. Mos 16 om hvordan ypperstepresten først renset seg ved å bade, det er et bilde på dåpen, før han kledde på seg hvite linklær fra innerst til ytterst.

Lin
Linet er symbolsk for, de helliges rettferdige gjerninger (Åpb 19:8).

Offerdyr for egen soning
Han slakter så en okse for soning med dens blod for sin egen og familiens urenhet.
(Merk: versene 7-10 er en oppsummering av det som kommer fra vers 11).

Røkelse/de helliges bønner
Så lager han røkelse og bringer det inn foran soningsstedet. Røkelsen har en symbolsk betydning som kommer fram i Åpenbaringsboken:

Da Lammet tok boken, falt de fire vesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner
(Åpb 5:8).

Soningsstedet
Soningsstedet som representerte Guds nærvær var på lokket av Arken inne i Det aller helligste, bak forhenget, midt imellom de to englene av gull som voktet over soningsstedet med sine vinger

Nå må vi lage oss et indre bilde av hva som ligger i dette, profetisk: Ypperstepresten av Arons ætt slakter her en bukk (som like godt kunne vært et lam) (2 Mos 13:13, m.fl.), og fører dets blod inn for Guds nådestol (arkens lokk) og sprinkler det der som offer for syndene til hele folket. Tenk deg så 1500 år framover, til Jeshuas offerdød for oss på korstreet der han ga sitt blod for våre synder. Etter at han sto opp igjen og viste seg for Faderen (Joh 20:17) og ble godtatt, fikk han benevnelsen "Yppersteprest etter Melkisedeks vis". Heb 7 forteller om dette skiftet. Det levittiske prestedømmet førte jo ingen til frelse for det evige liv, det kunne bare formidle soning for synder, om igjen og om igjen. Det forandret ikke personens indre. Derfor er Jeshua som yppersteprest den fullkomne sådanne for han var og er syndfri og lever evig.

Bukken er bildet på Jeshua
Tenk da at når bukkens blod, som er symbolet for Jeshuas blod, er utgytt og samlet og vist for Faderen og godtatt av ham, da kommer ypperstepresten ut igjen fra Det aller helligste, som er symbolet for Guds trone i Himmelen og er den nye ypperstepresten i Den nye pakten, altså Jeshua selv! Men Jeshua som var syndfri, han tok på seg våre synder og ble slik uren i det han bar våre synder over på seg på korset (Åpb 1:5). Men han som var syndfri og ren skal ikke bære våre synder. Derfor kommer han her ut igjen fra Det aller helligste, etter å ha vært hos Faderen og legger hendene sine på den andre bukken, den som kalles bukken til Asasel. Den er opphavet til begrepet «syndebukk» og er symbolet på Satan. Å legge hendene på noen betyr å overføre noe fra denne til en annen, som f.eks. en velsignelse, en forbønn, en legedom.

Syndebukken
Her ser vi da hvordan det faktisk er Jeshua som kommer (ut) igjen og legger de syndene han har tatt på seg over tilbake på «syndens opphavsmann»: Djevelen. Denne bukken ble så ført ut i ørkenen og slik får Satan syndene sine lagt tilbake på seg selv og så ført bort fra folket – men ikke drept. Hvor finner vi noe som ligner på dette i Det nye Testamente:

Jeg så nå en engel som steg ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en svær lenke i sin hånd. Han grep draken, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år. Han kastet ham i avgrunnen, låste igjen og satte segl over, så han ikke lenger skulle forføre folkene, ikke før de tusen år var gått. Etter den tid skal han slippes løs for en kort stund (Åpb 20:1-3).

Asaselbukken som blir ført ut, vekk fra folket, symboliserer profetisk, det som vil skje når Jeshua kommer igjen! Da, når han oppretter Guds Rike på Jorden, Tusenårsriket, vil Satan bli bundet, holdt unna folket helt til på slutten av De tusen år. På slutten vil han bli løslatt en kort stund (Åpb 20:3). Gud vil teste folkene om de virkelig elsker ham med hjertet og ikke munnen. Men dette er en del av innholdet i den syvende høytiden, Shemini Atzeret, Den siste Store Dag.

Israel og Juda, 12-stammene, skal samles igjen
Det er guds vilje å samle De 12 israelittiske stammene igjen! Selv om dette begynte med opprettelsen av dagens Israel da jødene fikk sitt land, deler av det, tilbake, så står den store samlingen fremdeles uoppfylt. Den vil skje når Jeshua har kommet igjen. Mange profetier beskriver dette, her er et av dem:

«Løft dine øyne og se deg omkring! De samler seg alle og kommer til deg (Jerusalem/Sion). Så sant jeg lever, lyder ordet fra Jehovah, skal du ta dem (Jakob/israelittene) på deg som et smykke, lik en brud skal du binde dem om deg. Ja, dine ruiner og øde tomter og landet som ligger i grus (mens jødene var i landflyktighet, diasporaen), blir nå (snart) for trangt for dem som bor der. Og borte er de som ville utslette deg. De barna du fikk da du var barnløs (da Jerusalem var nedtråkket av hedninger), skal enda en gang si til deg: "Dette stedet er for trangt for meg. Gi plass, så jeg kan bo her!" Da skal du si med deg selv: "Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ufruktbar, landflyktig og fordrevet. Hvem har da fostret disse? Jeg (Jerusalem/Israel) var ensom tilbake, hvor kommer disse fra?"
Så sier Jehovah vår Gud: Jeg løfter min hånd til tegn for folkeslagene (hedningenasjonene) og reiser mitt merke for folkene. Så kommer de med dine sønner (jødene og israelittene) på armen og bærer dine døtre på skuldrene. Konger skal være dine fosterfedre, deres dronninger skal fostre deg. De skal kaste seg til jorden for deg og slikke støvet for dine føtter. Da skal du skjønne at jeg er Jehovah/Messias, og at de som setter sitt håp til meg, aldri skal bli til skamme (Jes 49:18-23).

Dette er hva Soningsdagen peker mot
Selv om de første Jeshua-troende var jøder (disiplene og den første Menigheten), så tok ikke nasjonen Israel, jødene som folk, imot ham som sin Messias. Derfor ga Gud hedningenasjonene mulighetene til å bli innpodet på det israelittiske «oliventreet»
(Jer 11:16), inn blandt de troende disiplenes grener (Les Romerbrevet 11!)! Da, fordi nasjonen var ulydig, begynte det som kalles hedningenes tidsalder. Men denne tiden varer kun til Jeshuas gjenkomst:

Hedningenes/folkeslagenes tidsalder vil ende når Messias kommer igjen.

Jødene skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi
(Luk 21:24).

Alle de 12 stammene skal samles og bli ført til Israel – Israels forløsning
Når Israel/Jakob igjen blir samlet til ett folk (Esek 37:15:28), da vil Jeshua vise dem at både ypperstepresten og bukken som ble sonet i deres gudstjeneste på Soningsdagen/Jom Kippur begge har vært skyggebilder av Jeshua, deres og vår Messias. Israels samling og forløsning kommer etter at Jeshua er kommet. DA vil de vende om og akseptere Jeshua som Messias. Her er scenariet:

… Derfor vil jeg berge sauene mine (jøder og israelitter), så de ikke mer skal bli til rov. Slik vil jeg skifte rett mellom dem. Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David, som skal gjete dem (Jeshua). Han skal gjete dem og være deres hyrde. Jeg, Jehovah, vil være deres Gud, og min tjener David (Jeshua) skal være fyrste blant dem. Jeg, Jehovah, har talt. Så slutter jeg en fredspakt med dem (Jer 31:31->). Jeg rydder ut villdyrene i landet (også symbolet for hedningefolk), så folk kan bo trygt i ødemarken og sove i skogene (trygt hvor som helst i landet!). Jeg lar dem og landet omkring min haug (landet: Israel, haug: Sion/Jerusalem) bli velsignet. Jeg sender regn i rette tid, regn som blir til velsignelse. Trærne på marken skal bære frukt; jorden skal gi sin grøde, og folk skal bo trygt i landet. De skal sanne at jeg er Jehovah, når jeg bryter i stykker stengene på deres åk og berger dem fra folk som holder dem i trelldom

De skal ikke lenger bli et bytte for folkene, og villdyrene skal ikke ete dem. Trygt skal de bo, og ingen skal skremme dem. Da gjør jeg i stand en hage som blir til berging for dem (Israel får full utstrekning som på Salomos tid). Nå skal ingen i landet rives bort av sult, og de skal aldri mer tåle spott fra de andre folkene. Da skal de sanne at jeg, Jehovah deres Gud, er med dem, og at de er mitt folk, Israel, sier Jehovah Gud. Dere, sauene mine, hjorden som jeg gjeter, dere er bare mennesker, men jeg er deres Gud, lyder ordet fra Jehovah Gud.
(Esek 34:22-31).

Skal ikke-jøder feire Soningsdagen?
Vi ikke-jøder, og noen jøder, tok og tar imot Jeshua som Messias. Derfor er vi sonet for i Jeshua-pakten, om vi har inngått den. Den ble innstiftet i pesach/påsketiden (14. aviv) og gjort komplett i shavuot/pinsen 50 dager etter. Men jødene som nasjon har ikke tatt imot ham som Messias - enda. Det er faktisk Gud som har gjort det slik (Jes 6:9-10; Matt 13:10-17) og det var for oss hedningenes skyld han gjorde det på denne måten! Igjen, les Rom 11. Men så er det hans frelsesplan at israelittene, 12 stammene, skal samles igjen og som det står i dette brevet:

«Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere (Jeshua-troende) ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. (Og så:) På denne måten (deretter) skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob (Det er Jeshua og det peker på Soningsdagens budskap), og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder (Rom 11:25-27 og Jer 31:31-> og Esek 36:24-36)

Den som allerede er sonet for, bør likevel se på Soningsdagen med glede og feire den. Den viser Guds frelsesplan for Israel/Jakob. Han vil oppfylle sine profetier for nasjonen og gi folket hjerter av «kjød» i stedet for steinhjerter (Esek 36-26). Vi som mener vi er på Veien kan også gjerne ta Soningsdagen som en tid for selvransakelse og spørre som Kong David:

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei (Salme 139:23-24)