Svingkornbandet, Yeshua Messias

Opprinnelsen
Det første av din jords førstegrøde skal du bære til
Jehovah din Guds hus...
(2 Mos 23:19)

Tal til Israels barn og si til dem: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, og dere høster landets grøde, da skal dere komme til presten med det første kornbånd av deres høst (det ble skåret i påsketiden), han skal svinge kornbåndet for Jehovahs åsyn, for at Jehovah kan ha velbehag i dere. Dagen etter (uke-)sabbaten skal presten svinge det... (ofringene som hørte med er avløst av Jeshuas endelige offer for oss)
Samme dag som dere svinger kornbåndet, skal dere ofre et årsgammelt lam uten lyte til brennoffer for Jehovah, og matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Jehovah, til en velbehagelig duft, og drikkofferet som hører til: fjerdedelen av en hin vin.
Dere skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn (av denne førstegrøden) før denne dagen, før dere har båret fram offeret for deres Gud. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt hjemme hos dere alle. Fra dagen etter (uke)sabbaten, fra den dagen dere bærer fram svingekornbåndet, skal dere telle sju hele uker (eller sabbater). Femti dager skal dere telle til dagen etter den sjuende sabbaten. Da skal dere bære fram for Jehovah et offer av den nye grøden (av hvete, da er det pinse!)
3 Mos 23:10-16

Fullendelsen
Men nå er Messias oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden (av de oppstandne) av dem som er sovnet inn.
For ettersom døden kom ved et menneske, så er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Messias, men hver i sin egen avdeling: Messias er (den første av) førstegrøden. Deretter skal de som hører Messias til, bli gjort levende (oppstå) ved hans komme.
1 Kor 15:20-23

Svingkornbåndet og ukesabbaten i påsketiden
I De usyrede brøds dager, som er den syv dager lange "påsketiden" med en høytid den første dagen og den syvende, ligger det alltid en ukesabbat. Dette er en viktig sabbat av to årsaker. Den første er at nettopp denne sabbaten er utgangspunktet for når den første avlingen av bygg skulle "svinges" (vises) for Gud Jehovah, nemlig dagen etter ukesabbaten. Hos Gud er det slik at all første grøde (avling) hører ham til. Det vil si det første av førstegrøden/førsteavlingen det året. Den må vises for og vies til Jehovah. I dette tilfellet et kornnek av bygg. Også alt førstefødt av hankjønn hører ham til. Derav stammer kanskje odelslovene også Norge hadde, den som jo alltid ga den førstefødte sønnen i familien odelsretten til gården.

Ja, så viktig er nettopp denne første avlingen av bygg om våren at den er med på å bestemme når det nye året begynner! Det kan du lese om i vår artikkel om kalenderfastsettelsen som Gud har forordnet ved å bruke "avivt" bygg og nymåne som utgangspunkt (i Israel). Les om det her.

1. Dette svingkornbandet av bygg hadde en profetisk betydning, noe som fikk en ytterligere mening ved Jeshua Messias. Det kommer vi til.

2. Den andre viktige misjonen denne spesielle ukesabbaten har, er at den er startpunktet for tellingen av dager fram til pinse, shavuot på hebraisk. Pinsen er den eneste høytiden av Guds syv som blir bestemt ved telling av dager.

Svingkornbåndet peker mot Jeshua
Hvis du leser våre artikler om påsken, vil du se at Jeshua slett ikke ble korfestet på en fredag, men en onsdag. Han måtte ligge i graven i tre dager og tre netter for å virkeliggjøre det tegnet han sa at han ville gi fariseerne som bevis på at han var Messias: Jonategnet. Like så visst som at Jona var i fiskens buk i tre dager og tre netter (Jona 2:1), ville Jeshua ligge tre fulle døgn i graven før han sto opp (Matt 12:40). Men i kirkens framstilling ligger han bare halve tiden. Vi går ikke mer inn på det i denne artikkelen, men vil vise hvordan Jeshua nettopp var den første grøden/frukten/avlingen av oppstandne. Og det var ham det første neket av den første bygg-grøden pekte mot, profetisk!

Da kvinnene kom til graven i grålysningen den første dag i uken (senere kalt søndag), var Jeshua alt stått opp (rett før solnedgang på ukesabbaten, dette året). Legg merke til hva som skjer når Miriam (Maria) møter ham og vil omfavne ham i hagen:

De (englene) sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham! Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jeshua stå der. Men hun visste ikke at det var Jeshua.
Jeshua sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var hagevokteren, og sa til ham: Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham! Jeshua sier til henne: Maria! Da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester. Jeshua sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke faret opp til Faderen! Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud (Joh 20:13-17).

Som vi leste i innledningen skulle ikke noe av førsteavlingen spises før presten hadde svingt det første neket for Jehovah og slik fått det velsignet. Da kunne det spises. På samme måte kunne Maria ikke røre ved Jeshua før han hadde vært hos sin Far og blitt godtatt som den første av førstegrøden av de oppstandne:

Men nå er Messias oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn (og oppstått fra de døde) (1 Kor 15:20).

Litt senere på dagen var også de andre kvinnene i Menigheten ved graven og de møter ham:

Men engelen (ved den tomme graven) tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jeshua, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde og går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham. – Nå har jeg sagt dere det.» De skyndte seg da bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene. Da møtte de Jeshua og han sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og lovpriste ham (Matt 28:5-9).

Vi ser at han da hadde vært hos sin Far og blitt godtatt som den første grøde av de oppstandne. Derfor kunne han nå la seg omfavne!

Hva med resten av Førstegrøden?
I artikkelen om pinsen vil du se at alle andre som har kommet til tro på Jeshua etter dette og som har inngått Jeshuapakten med Gud i dåpen og som da også følger hans bud, utgjør den påfølgende første avling eller grøde (tilgitte/frelste). Disse vil derfor være av den første grøden av de oppstandne når Jeshua Messias kommer igjen!
Pesach og shavuot hører sammen!

Tellingen av dager fram til pinse
Denne ukesabbaten er som nevnt også utgangspunktet for tellingen fram til pinsen. Fra denne ukesabbaten skal det telles 7 uker eller sabbater framover og så legges det til en dag (49+1 dager). Derfor vil alltid pinsen falle på en første dag i uken (søndag) og dette er den eneste høytiden Gud har fastsatt på denne måten, ved telling av dager, slik at den alltid faller på den første dag i uken.

Rabbinsk telling er ikke bibelsk
Jødiske rabbinere har forandret dette og teller de 49+1 dagene enten fra den første høytiden i De usyrede brøds dager (15. aviv) eller den siste (21. aviv). Da kan deres pinse falle på en hvilken som helst ukedag og det er ikke hva Gud har forordnet.

Hvorfor de har gjort dette er ikke lett å si, men siden jødedommen og jødene ble så foraktet av kirken, og kanskje vice versa, kan vi gjette på at rabbinerne helst ikke ville at den bibelske pinsen (shavuot) skulle falle sammen med den kristne? - For den bibelske shavuot og den kristne pinsen har faktisk begge dagen for høytiden felles

Fra oppstandelsen fram til opptagelsen til Himmelen
Denne artikkelen var om forbindelsen mellom Den første pakts ordning fra Sinai og om hva svingkornbåndet av bygg på den første dag i uken, under De usyrede brøds dager, pekte mot, nemlig Jeshuas oppstandelse.

Jeshua sto opp i solnedgangen på ukesabbaten, men ble ikke sett før på søndag morgen. Da var han oppstått, som han hadde forutsagt, fortalte englene Maria (Joh 20:1->; Matt 28:5).

At Jeshua sto opp som den første som er oppstått (i nytt legeme) betyr at der er en oppstandelse for alle som er skapt. For han kalles "Den første av førstegrøden av de oppstandne" (Apg 26:22->; ! Kor 15:20->; Kol 1:18). Følgelig må det også være en hovedgrøde, storavling også. Og det er det! Det forteller denne hjemmesiden om flere steder og den kommer når Guds rike på Jorden er etablert (Jes 11:6-9)

Du vil finne alt om hva som skjedde etter oppstandelsen når du leser Matt 27:62 til Matt 28-20; Markus 16:1-20; Lukas 24:1-53 og Joh 20:1-21; 20-25. Vi her holder fast på at Johannes er selve stammen i gjengivelsen, mens de andre fyller inn kvister -

De troende og gjørende av Guds vilje er også med i førstegrøden.

Rom 8:23
Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden (er) som (en) førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning (Ved Jeshuas gjenkomst).

Jak 1:18
Etter sin vilje har han født oss (på ny) ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger (De troende og gjørende er altså resten av førstegrøden, billedliggjort ved svingebrødene i pinsen 3 Mos 23:15-17).

Hvor var Jeshua i tiden etter sin oppstandelse på sabbatskvelden og til kvinnene så ham om søndag morgen?

Her er det mange tolkninger. De fleste baserer seg på at Jeshua var hos Satan i hans mørke tilværelse og fortalte ham at han var beseiret. Og det er sant! Men mange mener at dette skjedde mens han var død. Da forstår de ikke alle skriftsteden som forteller at når vi dør så er livet borte, vi "sover" i gravene, det er slutt på våre planer står det et sted, et annet sted sier at vi ikke vet noen ting. Død betyr i denne sammenhengen død - borte - støv. Les mer om dette her

Oppstandelsen Klikk her
Men vi vet at Gud ikke har glemt oss og at det er en oppstandelse for alle mennesker. Det kan du lese om i artikkelen om Jom Teruah, Basunhøytiden her.
Og Jeshua sto opp som den første - som han hadde sagt (Jonategnet).

Jeshua oppsto på den tredje dag, ved solnedgang på ukesabbaten under De usyrede brøds dager. Og så står det i 1 Peters brev 3:18-19:

For Messias selv led døden for syndenes skyld, én gang for alle. Den rettferdige led for urettferdige for å føre dere fram til Gud. Han døde legemlig (fysisk), men ved Ånden ble han gjort levende (oppstandelsen var ved Gud), og slik (altså oppstått!) gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap....

Disse åndene er Djevelen og hans demoner. De beskrives andre steder at de er i mørke huler (tartaros), åndelig mørke, borte fra Gud. Det var de som var ulydige før Skapelsen og gjorde opprør mot Gud Her.

Så, etter oppstandelsen var altså Jeshua hos Djevelen og forkynte sin seier over ham -