Måltidene i påsken

Måltidene, viktige skyggebilder
Det blir mye om måltider i forbindelse med undervisningen om
påsketiden, men det er helt naturlig, for de har en stor symbolsk
betydning. Så la oss gå over til påskemåltidet eller sedermåltidet
og finne hva som ligger i det av messiansk, nytestamentlig oppfyllelse.

Påskemåltidet - maten
Denne kvelden den 15. aviv feires med et måltid med bestemte
ingredienser. De samme ingrediensene som Torahen snakker
om. Det er usyret/ugjæret brød og bitre urter. Fra denne første høytids-
kvelden, den 15. aviv, av spises ikke gjærede brødprodukter på syv
dager. Slik er det også i dag. Alt slikt fjernes fra hjemmene før høytiden
begynner, dvs på den 14. aviv som kalles beredelsesdagen. Du kan
lese lenger nede i artikkelen om hvorfor dette er en viktig symbolhandling og hva det betyr.

Selve påskemåltidet/seder kan variere fra hjem til hjem, men besto av helstekt lam, usyret brød og bitre urter. Men messianske spiser ikke lam under den seremonielle delen av måltidet, kalt kiddush for "Vårt (Jeshuatroendes) påskelam er slaktet, Messias" (1 Kor 5:7). Hans offer gjorde slutt på slaktingen av lam som syndeoffer da han selv ble dette "lammet". Derfor er det en messiansk tradisjon å la det ligge et par ubrutte renkokte lammeknokler på en skål på bordet sammen med de diverse bitre urtetypene og det usyrede brødet. De representerer Jeshua.

Barnas kveld!
Måltidet skal forklares for barna og gjester og familie fordi alt i det peker bakover på både den opprinnelige påskens budskap i Egypt, som er skyggebildet (5 Mos 6:20-25) og på den nytestamentlige kompletteringen av det ved Jeshua.

Siden påskemåltidet/seder ikke er paktsmåltidet, er ikke vin en pålagt del av måltidet, en kan drikke hva en vil. Men dette er et høytidsmåltid og etter jødisk skikk hører vin/druejuice med. Som navnet på selve høytiden sier, er det usyrede brødet den viktigste ingrediensen i denne høytidsperiodens måltider (syv dager) og det har dyp symbolikk..

Jødiske tradisjoner
Messianske ikke-jøder synes det er fint å hente elementer fra jødisk påske/pesachtradisjon denne kvelden. De har jo feiret De usyrede brøds høytid siden utgangen av Egypt! Fordi sabbaten og høytidene har vært kjærkomne fridager i tøffe og trange tider for jødene, har tradisjonene som er lagt til disse dagene blitt ganske så langdryge for oss ikke-jøder. Så messianske har en forkortet utgave, men selve måltidet med dets ingredienser inneholder masse metaforer og profeterer faktisk om Messias! Jødene har laget en egen bok om hva de gjør denne kvelden. Det kalles en Haggadah. som betyr fortelling. Den kan være utgangspunkt for å lage en egen haggadah også for messianske, med et innhold som stemmer både med Tanakhs påskemåltid og B'rit Hadashahs (NTs) påskemåltid. Det er viktig å henge disse sammen.

Vi står ganske fritt.
Enhver kan egentlig lage sitt eget opplegg, men flette inn hva de forskjellige ingrediensene i måltidet står for. Det kommer vi litt inn på senere. Planlegg gjerne påskekveldens måltid og hold undervisning underveis! Det er spennende for voksne og barn. Jeshua-troendeI har gjerne laget sin egen forkortede haggadah hvor Moses' og Jeshua-påsken bindes sammen.

Først symbolmåltid, så festmåltid.
Etter denne enkle delen av påskemåltidet som kalles kiddush, fullt av symboler, spises et mer mettende hovedmåltid. Måltidet spises i glede over hva Gud ved Jeshua har gjort for oss ved at han fjernet den ventende dommen ethvert menneske har på seg og døde med den på korstreet. han ble den troendes stedfortredende soningsoffer (1 Kor 2:14).

Vanlige dager også.
De påfølgende 6 dagene er vanlige dager, men det spises som sagt ikke gjærede brødprodukter i denne tiden, og påsketidens budskap preger selvsagt dagene i sinn og sjel. Den syvende dagen, 21. aviv, avsluttes De usyrede brøds dager med en høytid.

Hvorfor usyret brød?
Grunnen til at vi spiser usyret brød denne tiden er følgende: Når vi spiser dette brødet minner det oss om at Jeshua, dagen før høytiden (den 14.aviv) inngikk den nye Pakten med disiplene - og senere med de som har fulgt dem i tro. Etter omvendelsen får den troende del i Jehuas forsoning med Gud Fader, i dåpen.Han/hun "drukner sitt gamle jeg" symbolsk og slik gir Gud ham/henne tilgang til Gud direkte. Intet menneskelig presteskap behøves som mellommann. Nå er det kun Jeshua som er vår mellommann, yppersteprest:

For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker:
mennesket Messias Jeshua (1 Tim 2:5).

For i dåpen ble dere begravet sammen med ham, og i den ble dere også reist opp med ham, ved troen på den Guds kraft som reiste Messias opp fra de døde
(Kol 2:12).

En jurist ville kanskje sagt at dåpen egentlig er den troendesr "underskrift", deres aksept av pakts"dokumentet", altså paktsvilkårene, det innebærer å ha inngått denne pakten med Gud.

Fra dåpen av minnes vi vår "utgang av Egypt", i betydningen utgangen av Verden og vårt liv der i synd. Det var Jeshua som gjorde denne utgangen mulig og denne renselsen minnes vi altså hver gang vi feirer påskemåltidet på denne høytidsdagen. I De 6 (påfølgende) usyrede brøds dager (UBD) viser den troende, symbolsk at han/hun også selv vil fortsette å holde seg renset for synd av egen vilje, etter at Jeshua gjorde oss "usyret" i dåpspaktens nåde. Vi viser dette symbolsk ved ikke å spise gjærede brødprodukter. For gjær er symbolet på synd i NT. Det er det ytre symbolet som minner om at når Gud og Jeshua har tatt bolig i de troende ved sin Ånd i dåpen (Apg 2:38), vil de gjøre alt for at han skal ha glede av og lede dem videre. De ønsker å følge Jeshua. Som han sa til disiplene: "Følg meg"!

I Jeshuapakten flytter Guds Ånd inn i hjertet. Husk da:

Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag (Ef 4:30).

Den troende er blitt som usyret brød på grunn av Jeshua!

Paulus sa:
Dere har sannelig ikke noe å være stolte av! Vet dere ikke at litt surdeig (falsk lære og liv) syrer hele deigen? Rens ut den gamle surdeigen (synden i dere), så dere kan være en ny deig, for dere er jo usyret! For vårt påskelam er slaktet, Messias. Så la oss holde høytiden (De usyrede brøds høytid og dager), ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhets og sannhets usyrede brød 1 Kor 5:6-8

Kommer du over et tilbud om å være med på et jødisk eller messiansk påskemåltid så takk ja, det ligger masse visdom og glede i hele festen!

Hvordan feire?
Messianske jøder, (det er jøder som tror at Jeshua er Messias og som ikke godtar rabbinske eller pavekirkelige eller andre, kristne tillegg til Bibelen), feirer i dag påsketiden på tilnærmet samme måte som den første Menigheten, men variasjonene for selve måltidet kan være ganske store, avhengig av hvor jødene er kommet fra i verden.

Ingen vet alle detaljene i disiplenes feiring siden slikt ikke er omtalt i Bibelen. Messianske ikke-jøder har ingen egen tradisjon for hvordan feire, siden denne trosretningen (gjerne kalt messianske), er såpass ung. Derfor har mange tatt til seg og bruker skikker inspirert fra jødenes og de messianske jødenes feiring. Men f.eks. den jødisk-messianske læreren Avi ben Mordechai sier at de messianske troende, jøde som greker, står fritt til å lage sine egne skikker for feiringene, siden det bare er få ting som er nevnt i Bibelen om hva som var med fra begynnelsen av, av skikker, og som har bibelsk mening.

De bibelske «ingrediensene» i måltidet selvsagt må være med og at en ellers lager en feiring som gir påsketiden dens rette mening og innhold og hvor det nytestamentlige innholdet minnes, men hvor også "skyggebildene" fra Tanakh/GT er med og blir forklart. Dette mønsteret for hvordan måltidet feires kalles gjerne en påske-haggadah.